Fredrik Daniel Svanemann Solie ble født den 8. mai 1894 på Klommesten gård – den gang i Rygge kommune - til foreldrene Johan og Maren Solie.

Slaget ved Fossum bro
Som kaptein og leder for den gruppen av norske soldater som kjempet mot tyskernes frammarsj ved Fossum bro ved Askim i april-dagene 1940 gjorde han alt hva han kunne for å stoppe fiendens inntog i Norge. Det var en kamp som de dessverre tapte. Kaptein Solie ga sammen med mange av sine medsoldater det ytterste offer og falt i kampene her den 13. april 1940.


En lokal helt
Undertegnede vokste opp på Ørejordet – et boligområde bygget på det som var Fredrik Solies farsgård - og har gjennom familien Kjell og Marit Sandaker en tilknytning til (Østre) Øre gård. Mine besteforeldre, Bergliot og Alf Dahlmann (L1), omtalte også ofte Fredrik Solie som en av våre lokaler helter og jeg vil gjerne med denne profilen hedre minnet om Fredrik Solie ved å samle noen tråder om livet hans. 

Profilen er fortsatt under utarbeidelse og vil nok få flere detaljer etterhvert.

Verden og Norge i 1894 - et lite tidsperspektiv
1894 var året da W.K. Dickson tok patent på "bevegelige bilder", Coca-Cola ble solgt for første gang på flasker, den 22 år gamle franske anarkisten Emile Henry ble henrettet i giljotinen, den Internasjonale olympiske komite ble grunnlagt i Paris, Krag-Jørgensen ble tatt i bruk som standardvåpen i Hæren - og forble i tjeneste i nesten 50 år - og hele Norge får felles klokketid.

Kjente personligheter som Nikita Khrusjtsjov og Martin Linge blir født og Rudyard Kipling utgir "Jungelboken" - og Knut Hamsun utgir ett av sine mest kjente verk, "Pan".

Fødselsprotokollen
I henhold til Klokker- og Ministerialbok for Rygge i 1894 er Fredrik Solies fødsels- og dåpsdata oppført som listet nedenfor:


  • Fornavn: Fredrik Daniel Svanemann
  • Fødselsdato: 8. mai 1894
  • Dåpsdato: 7. juli 1894
  • Far: Proprietær (*) Johan Alfred Solie, født 1849
  • Mor: Maren Solie, født 1864
  • Foreldrenes bopel: Klommesten
  • Faddere: kommer senere

På dette tidspunktet bodde altså familien Johan Alfred og Maren Solie på Klommesten gård. Da Fredriks yngre bror, Karl Johan Marentius Solie, ble født den 26. november 1899 hadde familien flyttet til Øre.

Et interessant element her er at Fredriks far, Johan Alfred Solie, har latt seg oppføre som proprietær. Om definisjonen av en proprietær skriver Wikipedia blant annet:

(*) ”Proprietær (fra latin for eiendom) er en betegnelse på eieren av en større landeiendom, som er større enn en storgård, men likevel ikke stor nok til å kunne kalles gods. En landeiendom som eies av en proprietær kan av og til kalles en proprietærgård. … I norsk sammenheng var skillet mellom godseiere og proprietærer mindre viktig enn i Danmark, bl.a. fordi Norge ikke hadde noen stor adels- eller godseierklasse slik som i Danmark, og Norsk ordbok definerer proprietær som synonymt med godseier.”

Det er grunn til å tro at Soliefamilien på dette tidspunktet eide både Østre Øre gård og Klommesten gård – og kanskje mer eiendom for alt vi vet. Dette er et tema som kanskje kunne utforskes nærmere på et senere tidspunkt.

Lang vei til Rygge kirke
Jeg har selv familie født i Rygge på den tiden, men i områder grensenære til Moss - som for eksempel Malakoff og Vålerveien. De definerte seg allikevel som mossinger og de nyfødte ble skrevet inn i protokollene i Moss.

Kanskje hadde familien Solie som jordeiere i Rygge ikke noe valg når det kom til muligheten for å velge Moss som sin protokollfører – eller kanskje hadde de familiære bånd som gjorde dem mer knyttet til Rygge kirke. Sammenlignet med veien til Moss kirke ble turen til Rygge lang.

Da Fredrik skulle gå for presten vinteren 1909/1910 foregikk dog dette i Moss.

Konfirmasjonen i 1910
Både fra ministerialboken og klokkerboken for Moss i 1910 kan vi lese følgende:

  • Konfirmasjonsdato: 3. april 1910
  • Navn: Fredrik Daniel Svanemann Solie
  • Født: 8. mai 1894
  • Døpt: 7. juli 1894
  • Fødested: Rygge
  • Bopel: Øre, Rygge
  • Foreldre: Proprietær Johan Alfred Solie, hustru Maren Solie
  • Koppevaksinert: 14. juli 1896

Igjen er Fredriks far oppført som proprietær – og at Fredrik er oppført som nummer en på listen over konfirmantene denne dagen kan kanskje også indikere at familien hadde en høy anseelse i denne perioden.

Gårdene (Østre) Øre og Klommesten
Gårdene (Østre) Øre og Klommesten hørte på den tiden til Rygge kommune. Klommesten ble helt – og (Østre) Øre delvis - innlemmet i Moss kommune i forbindelse med byutvidelsen i 1938.

Selve gårdstunet og innmarken til (Østre) Øre ble liggende under Moss (det som er Ørejordet i dag) - og skogen forble en del av Rygge kommune (det som er Øreåsen i dag). Skillet gikk da som nå i Øreveien.

I det opplastede flyfotoet - se under "Photos" over - og klikk på bildet for å forstørre det - tatt fra Ryggesiden i retning Moss ser man skogen i forgrunnen som i dag tilhører Rygge - og fra skoggrensen og videre framover ligger den delen av gården som nå tilhører Moss.

Jorda og skogen tilhørende begge gårdene er i dag fullstendig utbygget – med unntak av bunnen på Ørejordet som har blitt til et stort idrettsanlegg - og Solielunden som er som en liten øy av grønne, gamle trær.

Våningshusene til begge gårdene har også overlevd så langt. Våningshuset på (Østre) Øre er det man i dag omtaler som Øre Fritidshus. Og hovedbygningen på Klommesten ligger rimelig kummerlig igjen tett ved Ryggeveien – omtrent der hvor Ryggeveien går over i Klostergata.

Kampene ved Fossum bro
Fra Wikipedia kan vi lese følgende om de dramatiske forsøkene på å stoppe tyskernes frammarsj ved Fossum bro i aprildagene 1940.

"Den tyske fortroppen kom fram til Fossum like etter kl. 07.00 den 12. april, og ble tatt under kraftig ild fra de norske styrkene. De to forreste bussene ble fullstendig gjennomskutt, og det sies at den eneste som kom uskadd fra den forreste bussen var den norske sjåføren. Han berget seg ved å hive seg ned bak motorblokken. Det var lagt ut ladninger i sprengkamrene i brua, og nå forsøkte man å sprenge, men ladningene gikk ikke av. Nå hadde man også lagt ut tjærelunter som reserve. Ingeniørsersjant Erik Sekkelsten løp da ut i kuleregnet på brua, tente luntene og kom seg mirakuløst nok i sikkerhet igjen. Men ladningene viste seg å være utilstrekkelige til å ødelegge brua.

Det utviklet seg til en stillingskrig der tyskerne grupperte seg ut på Glommas vestre bredd. Omtrent kl. 10.00 kom et kraftig ildangrep på de norske stillingene. Samtidig ble det observert at tyskerne samlet tropper, og det ble klart at de ville forsøke å angripe over isen. Kaptein Solie ringte opp kraftverket på Solbergfoss og ba dem åpne damlukene. De første tyskerne var kommet omtrent midtveis ut på elva da vannet kom, brakk opp isen og tok dem med seg. Deretter var det rolig et par timer.

Senere gjennom dagen forsøkte mindre grupper tyskere gjentagne ganger å gå over elva, i båter, gummibåter, og noen forsøkte til og med å svømme. Hver gang ble de avvist av de norske styrkene. Kl. 16.00 kom et kraftig ildangrep mot de norske stillingene. Det virket som alt av håndvåpen, mitraljøser og bombekastere hamret løs på stillingene. Solie merket at folkene begynte å bli slitne. Han gikk derfor tilbake og ba om forsterkninger. Men først kl. 23.30 kom 60 mann og to befal - den ene av dem var sersjant Svein Blindheim.

Kl. 02.00 på natten satte tyskerne inn et kraftig angrep på flere steder, både nord og sør for de norske stillingene. De sørget også for å holde de norske stillingene opplyst med fallskjermbluss. Etter en stund klarte tyskerne å skaffe seg fotfeste på østbredden, og de begynte å rulle opp de norske stillingene i flanken. Da kom det også et tysk framstøt direkte over brua. Kaptein Solie samlet noen mann og forsøkte å stoppe dem, men han falt under dette forsøket.

Omtrent kl. 04.00 den 13. april var den norske styrken nedkjempet og revet opp etter harde kamper. Av de 129 i brogruppe 3 var 15 falt og enda flere såret, noe som betegnes som meget alvorlige tap."

Forsvarsverket ved Fossum bro
Fra nettsiden til Foreningen for Høytorp Fort kan vi lese følgende om forsvarsanlegget ved Fossum bro.

"Underlagt kommandanten på Høytorp fort. Mindre fjellanlegg beregnet på ca 50 mann, sprengt inn i fjellet over den gamle veibroen. Beregnet på to mitraljøser og en lyskaster. Sambandskabler til Høytorp fort."

Gatenavn i Moss til ære for kaptein Solie
I takknemlighet for det offer han ga oppkalte Moss by en vei etter kaptein Solie den 19. juni 1950. Fredrik Solies veg ligger i nærheten av fødestedet Klommesten gård - parallelt med Ryggeveien et stykke.


Kilder:

  • Wikipedia.org
  • Digitalarkivet.no
  • Foreningen for Høytorp Fort

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden