Den første hvite mannen som slo seg ned i Northport, var den lutherske pastoren George Nelson Smith i 1849. Han kjøpte de første epletrærne sine av indianerhøvdingen Shabwasung i Omena Point - sjefen for Chippewaene.

Forrige kapittel - Liste over kapitler - List of chapters in English - Neste kapittel
* For disclaimer, please see end of text.

«UTVANDRINGSHISTORIE FRA NORDMØRE - Stangvik og Surnadal prestegjeld»

NORTHPORT

Den første hvite mannen som slo seg ned i Northport, var den lutherske pastoren George Nelson Smith i 1849. Han kjøpte de første epletrærne sine av indianerhøvdingen Shabwasung i Omena Point - sjefen for Chippewaene. (Forfatteren bodde i Shabwasung-gaten i Northport.) 25. april 1850 kjøpte han 5 trær for en sum av $ 1,38, og for et stort tre betalte han 10. mai $ 2,00.

De første settepotetene kjøpte han også av indianerne, i 1849. 3 bushels gav 50. Indianerne la altså grunnen til frukt- og potetdyrkingen i området, veiledet av jordbruksledere sendt av regjeringen.

Før de hvite kom, var det noen få spredte indianerlandsbyer på Leelanauhalvøya, hvor indianerne drev hagebruk i felleshager om sommeren. Høst og vinter tilbrakte de lenger sør ved Lake Michigan, nede ved Grand Haven. Indianerne tilhørte Chippewa- og Ottawa-folket. Bare et mord er registrert i historien til disse indianerne, og det ble oppgjort med forhandlinger. Fredelige stammer, med andre ord.

Da pastor Smith begynte sitt arbeid blant dem, var de allerede inneforstått med at Store Ånd og Kristus er ett og det samme. Smith "omvendte" dem fra katolisisme, ikke fra "hedenskap". Franske prester hadde arbeidet blant indianerne før. Samtidig med Smith, arbeidet den slovenske katolske - senere biskop Baraga med de samme stammene lenger nord. Han skrev grammatikk, setningslære og ordbok for begge språk. Også Smith snakket indianernes språk flytende. Indianerne var kjent som fantastiske salmesangere. Det kan en fremdeles høre i den katolske kirken i indianerlandsbyen Peshabetown, mellom Northport og Suttons Bay, hvor det delvis synges på indiansk fremdeles.

I 1849 var det også to andre hvite familier som slår seg ned i Waukazooville, som Northport het i førstningen, oppkalt etter Smiths nære venn, høvding av Ottawafolket. Ingen indianere hadde bodd her før. Smith prøvde å holde indianerne i ro på dette stedet, for han trodde ingen hvite ville bry seg med å komme dit, ettersom det hverken var viktig havn eller viktig elvemunning på stedet. Dessuten var skogen så tett at selv indianerne unnlot å ferdes i særlig grad gjennom den.

Smith var både prest, lærer, dommer, doktor og til og med jordmor i dette samfunnet, men det var ikke lett å grunnlegge et fastboende indianersamfunn. Som gamle veidefolk var de på farten nok til at undervisning og menighetsliv ble temmelig vanskelig, selv om de var svært motivert, og hadde inngått avtaler med Smith om å ta imot ham som prest og lærer.

Indianerne hadde solgt land til hollenderne ved Grand Haven, de ble amerikanske borgere med fulle rettigheter i 1850 og oppgav stammetilhørigheten. Da så Leelanau ble åpnet for landsalg i 1850, kunne de kjøpe land på regulært vis. Penger hadde også lagt seg opp gjennom utbetalingene fra regjeringen som de hadde tatt imot en årrekke.

Smith hadde håpet at indianersamfunnet hans skulle få leve i fred her oppe, men han måtte oppleve at hans innflytelse på indianerne gradvis ble svekket, mens alle landkjøperne som kom, influerte dem stadig sterkere og mer variert.

Det var Joseph Dame som fikk tilstrømmingen av jordkjøpere til å øke. Han skrev glødende beskrivelser av området i New York Trinune. Han grunnla Northport ved siden av Waukazooville i 1852, bygget kai og begynte handel etc. Da de to stedene vokste sammen ble Northport navnet.

Det første ekteskapet i Northport ble inngått mellom Smiths datter Mary Jane og indianeren Payson Wolfe. De fikk 13 barn, og den ene datteren ble kjent som en flink avisreporter!

Dette samfunnet hadde eksistert i 18 år da nordmøringene kom i 1867. Smith levde helt til 1881, så de kjente ham nok godt.

Da Northport feiret 100-årsdagen i 1949, ble surnadalingen Guri Holton f. Hommelstad (Hommelstad-Dalen) kronet til 100-årsdronning av Michigans guvernør - som byens eldste.
 

Kilder: Lokalhistorien for Leelanau Township/Smiths dagbøker/100.årsskriftet for Northport.

Fotoreferanse 92/1: Guri Holton (Holten) f. Hommelstad. "Centennial Queen of Northport" (100-års-jubileumsdronning.) Rokken på bildet var med fra Norge. Foto tatt i 1947. | Tilhører: Dick Hanson.

 

Plankart over Northport og omegn - 1900

Alle norske er markert med grått, nesten alle er nordmøringer. (Et par svensker kan ha blitt med. Den svenske grenda ligger nordvest for Bass Lake.)

Fotoreferanse 93/1: Plankart over Northport og omegn - 1900.

 

Veiskilt i Northport

Det er rart å se veiskilt med kjente navn som Garthe o.a. i Northport.

Veien gjennom den lille dalen der farmen til Isaac Garthe ligger alene, fremdeles bebodd av etterkommere, heter Garthe Road. Ikke langt derfra går Waagbo (Vågbø) Road, oppkalt etter Jacob Waagbo, som var gift med Maret Garthe, søster til Isak. Nå heter den Waagbo Rd. bare på kartet. Folk kaller veien Peterson Park Rd. - fordi den går til Peterson Park, oppkalt etter mannen til Ildri Garthe. Peterson Rd. går også gjennom Northport sentrum.

På veien fra Northport til Leland, finner vi Holton Road, egentlig Holten-veien. Rett ved ligger Johnson-veien. Det er uvisst om den er oppkalt etter Fredrik Johnson Hommelstad, men den går rett forbi farmen han hadde. Nelson Road er vel kanskje oppkalt etter en annen Nelson, men Anders "Svensk" Nelson fra Todalen bodde oppe i dette området.

Fotoreferanse 94/1: Veiskilt i Northport.

 

Hvordan det gikk med Garthe-familien

Isak
Isak arbeidet både i skogen og som gardsdreng hos Edmund Taylor, og han kjøpte 55 acres land i 1873. Han kjøpte i flere omganger, og hadde til slutt 147 acres (600 mål).

Han satte opp store gode bygninger og hadde en fin buskap. Dessuten hadde han store og gode potetavlinger for salg. Han fikk startet "creamery" (meieri som laget smør), og han solgte jordbruksmaskiner.

Isak giftet seg i september 1872 med Synnøve Øien (Lille-Øien i Øksendal). Hun kom i april samme året. De fikk 9 barn: Gjertrud/Randi/Carl/Stanley/Shristine/John/Carl/Arndt/Anna/Laura - 3 døde små.

Familien bodde i en tømmerhytte før det store huset ble bygget.

Sitat fra nekrologen: "Isaac hadde alltid høye idealer. I førstningen da han farmet, forutsa han at jordbruksarealene ville komme til å koste $ 50 pr. acre her i Northport, og de lo av ham. Han var den første farmeren som dyrket 1.000 bushels poteter på et år. Han hadde en sen start som farmer, og arbeidet mot mange hindringer, men brukte all sin energi til konstruktiv innsats som etterhvert gav resultater. Han tok del i all progressiv aktivitet her i samfunnet. Farmernes meieri "The Farmer's Creamery" var stort sett hans verk. Bare tidsmangel avholdt ham fra å få til enda mer. Han hadde mange planer." ......... "Isaac led i flere år av sykdom av forskjellige typer. Til sist plagdes han så sterkt at han reiste til Universitetssykehuset i Ann Arbor. Han ble operert for prostata, men mer korrekt er det at han ble operert for symptomene. Hovedoperasjonen ble ikke utført fordi pasienten var for svak.

Etter 26 dager på sykehuset ble han hentet av sønnen John, men de kom ikke lenger enn til Jackson. Isaac døde på jernbanestasjonen mens de ventet på neste tog, 28/2-1916. Han ble begravet fra Congregational Church (kirken han tilhørte var trolig for liten for folkemengden). Pastor Maakestad forrettet. Praktisk talt alle de som kjente ham var tilstede, for å vise en siste ære for en byborger og arbeidskamerat. Noen av oss føler at har mistet såvel en slektning som en venn, men alle vet at de har mistet den mest fremskrittsrettede ånden i samfunnet her."

Isak sa - uten å sette seg i gjeld, gjør en ingen fremskritt. Han rakk å kjøpe seg bil også. Han kjørte rett gjennom garasjen mens han brølte pro-pro!

Isak hadde 22 barnebarn da han døde.

Fotoreferanse 95/1: Huset til Isak i "Garthe Road". Det er bygget i 2'' x 6'' "Linncoln Logs" med sement imellom. (Isak foran ved verandaen.) | Tilhører: Carol Hagen.

Fotoreferanse 95/2: Garthe-farmen.

 

Ane
Ane dro over sammen med Isak i 1867. Hun kan derfor også regnes som "første utvandreren fra Surnadal", men uten broren hadde hun neppe reist. Isak var nok initiativtakeren.

Ane tok først arbeid som hushjelp i Traverse City, men giftet seg i 1872 med John Jacobson, fra Kloppan, Grytskogan i Stangvik. De bosatte seg på en farm vest for Northport. Ane døde i 1916.

De hadde tre barn: Maria, som døde bare årsgammel, Christen som døde i spanskesyken i 1918, bare 36 år gammel, og Jacob, som ble gift med Oline Olsen - de fikk 6 barn. Jacob var snekker og deltidspredikant.

Trolig er det John som er oppført med navnet Søiseth i det store følget som drar fra Stangvik/Bøfjorden i mars 1869. I dette følget er også Eli Ohren med, som ble gift med Sjur Glarum i Northport. Hele denne gruppen på 21 personer landet nok i Northport.

 

Ildri
Ildri arbeidet i 2-3 år på andre siden av Lake Michigan, syd for Milwaukee, som hushjelp. I oktober 1871 giftet hun seg med Hans Peterson. Han er i folketellingen i 1870 oppført som arbeider, bor hos Sivert Glenn (Sjur Glærum). Hans Peterson var som nevnt, den første som brakte sager til Northport med "rakers" - høveltenner. Han var kjent som en framifrå tømmerhogger av beste slag. Han skal også ha vært litt av en personlighet forøvrig. Noen sier han var fra Hammerfest, annen kilde opplyser at han var født på Helgeland - Moe sies det.

Familien bodde i den første tiden i tømmerhytte.

Datteren Ida bor på gamlehjemmet i Northport, og fylte 100 år 1. august 1985. Når hun snakker norsk er det finnmarking. Hun snakker helt anderledes enn de andre norsktalende i området, som har fullstendig indre Nordmøre-språk. Tydeligvis har hun arvet farens lynne med sang og deklamasjon - delvis ispedd svensk. Vi tar med hennes sjarmerende romjulsdikt som stemningsrapport fra den norske grenda vest for Northport:

 

Ida Edahl - datter til Ildri Gartrønnigan
Til Vaagbø gaard nu farer vi hen
Paa en Dag i Jul baade slægning og Ven
For at hilse paa Moster og Gjertrud og Lars
Og derhen saa gaar vi på liflige mars
En flaske af vin har vi med oss for sjænk
At holde en glædelig jul har vi tænkt
Læfse og prim ost det ved jeg vi faar
Med kage og cookies naar dette vi naar
Og kaffe med fløde og sukker bit
Du ved alle er glade for at komme hit
At snakke om dager som aldrig er mer
Og gjøre det beste for hvad vi har her
Mange dager vi haaber at Bestemor faar
Igjen her paa jorden som tiden her gaar
Med fuldkommen helse og liflige mod
En smil paa ansigtet og rap paa fod
Kanske mange gang til, faar vi komme hid
Nogle læfse og kager og kaffe at faa
Saa ønsker vi nu alt godt kommer hen
Til den eneste tante vi nu har igjen.

Til Marit Kristensdatter Garthe som var gift med Jacob Waagbo - og som bodde på Waagbo farm - naboer til Ida. (Diktet er gjengitt uten korrigeringer.)

Ildri og Hans Peterson hadde farm i Northport. Hans Peterson drev dessuten som fisker. De bodde rett ved stranden på vestsiden av halvøya. Han reiste fra familien - for å se seg om lenger vest, men kom igjen til Northport.Ildri døde i 1928.

De hadde 7 barn: udøpt spebarn/Oscar H./Charles/Anne/Gertrude/George/George William/Ida.

Fotoreferanse 96/1: Ida Edahl feirer sin 100-årsdag i Petersons Park, 1. august 1985. To oldebarn og to andre små slektninger poserer med jubilanten, som har kjent alle i Nordmørs-grenda ved Peterson Park. | Foto: Martin Melkild.

 

Ingri
Ingri f. 1848 er oppført hos HH som Anne. Anne er ukjent av familien i Northport, som mener dette er en navneforveksling.

Ingri ble gift nesten med det samme i Northport. i 1868 - med Christian Blacken. Familien hevder han var fra Øksendalen. Forfatterens mistanke om befatning med Blækken på Halsa ble bekreftet etter å ha lest Holands artikkel som er trykt lenger bak i denne boka.

Faren, Ole (Nervaagen) Blækkan, var eier av Nervågen i Torjulvågen 1841-1850. Han solgte Nervågen til bror til Esten Bæhle - Suttons Bay, og var deretter eier av Utistua Blækken 1850-1865. Sønnen Kristen f. 1847 (-48 hos familien) er oppført under Nervågen. Under Utistua Blækken er disse barna oppført: Nils f. 1852, Ole og Marit f. 1855. Familien oppgir disse barna: Christian/John/Karen(Cora)/Nils/Peder/Anna f. 1865. Mor til disse var Maret Taalge (Talgø?) d. 1867, tror familien. Ole ble gift andre gang med Ali Olison (= Eli Olsen), tredje gang med Amelie O. Hanson. Amelie døde i 1910, Ole i 1914, 94 år.

Ingri og Christian bodde en tid vest for Northport, i den nordmørske grenda, men flyttet til Traverse City, hvor Christian ble politimester. Sønn og sønnesønn arvet stillingen. Størrelse og styrke på disse Blacken-karene kan tyde på Øksendal-opphav!

Barna til Ingri og Christian: Maret/Gjertru/ Ole/Clara/Ingri/John Magnus/Anna Marguerite/Abigail.

Ingri døde i 1926, Christian i 1902.

John Blacken var gift først med Marie Halseth, andre gang med Lena Halseth. Nils var g.m. Helg Husby. Nils og faren Ole, har begge inntegnet farmer på plankartet i 1900 for Northport, John i Solem Road, Suttons Bay. Tena Haynes sier at denne John-ens far het Bersvein Blacken, men det kan ha vært sønnen som het det.

 

Steinar
Da Steiner, som han kalles i Amerika, kom til Northport, ble han hyret på som dreng hos en farmer, for kost og losji, samt vask og $ 150 for året i betaling. Han så aldri noe til pengene, og etter dette arbeidet han som dreng på farm om sommeren, og som vedhogger om vinteren. Bl.a. er han omtalt i boken om South Fox Island, som en av skogsrbiderne der ute.

I 1872 fikk Isak tak i 40 acres (160 mål) til Steinar. Han begynte som farmer, og kjøpte til jord etterhvert. Han var spesielt interessert i fruktdyrking, og satset på det. Sønnen Jim, som i dag eier farmen, kom med epleposer til forfatteren, mens innsamlingsarbeidet pågikk i Northport i 1985!

I 1878 giftet han seg med Lisabeth Estensdatter Bahle. de fikk 10 barn: Christoffer/Gertrude/Esten/Maret/Christine/Seth/Anna/Charles Edward/Isaac Ludwig/ James Hendrik.

Første sommeren bodde Steinar i en høystakk, sammen med en tam gris. Det første familiehusværet var en tømmerhytte, og idag står reisverkhuset på farmen, som omsider kom opp.

Steinar kom inn i bystyret og satt der i 15-16 år. Da ble han valgt til Probate Judge, dommer i sivil- og arverett, som tok seg av booppgjør, vergesaker o.l. Han hadde dette oppdraget til han døde i 1912. Han hadde kontor i Leland, og var bare hjemme i helgene mens han var dommer.

Steinar var en av de første frimurerene i Northport, og sønnen Jim har fremdeles en høyst spesiell og interessant bibelutgave, beregnet på frimurere.

Steinar ble begravet fra Congregational Church, fordi norskekirken ble for liten for dem som deltok i gravølet. Kisten ble båret av medlemmer av I.O.O.O.-losjen.

Fotoreferanse 97/1: "Nyslått amerikaner" og bindeledd mellom Garthene i Northport og Bahlene i Suttons Bay: Esten Garthe. Mor: Elizabeth B. - Far: Steinar G. | Tilhører Randa Fredrickson | Kopi: Bud Palin.

Fotoreferanse 97/2: Garden til Steinar Garthe, 2. juledag 1984. Sønmnen Jim bor alene her nå.

 

Maret
Maret hadde jobb som husjhelp i Northport, hun gikk også to år på skolen der. Deretter fikk hun i huset hos en bankier i traverse City, og flyttet med denne familien til Chicago først, hvor hun ble konfirmert i en dansk luthersk kirke (samme kirke som Maret Bahle ble konfirmert i). Fra Chicago flyttet hun med samme familie til Cleveland Ohio. Hun fikk nærmest et datterforhold til denne barnløse familien, og da banken gikk hvor husherren var sjef, gikk med i bankfallittene etter borgerkrigen, klarte han å berge sparepengene hennes. Maret kom så tilbake til Northport, og ble kort tid etter gift med Jacob Waagbo i oktober 1875. De ryddet seg farm i den nordmørske grenda vest for Northport. (For å identifisere Jacob Waagbo kan det opplyses at foreldrene het Jacob Dahl og Marit Sannes. Jacob var født i 1846, og kom til Northport i 1873.)

De fikk 9 barn: John/Maret/Gertrude/Karl/Caroline/udøpt spedbarn/Herman/Anette/William.

Dattersønnen Robert Lee har farmen i dag.

 

Faren Christen
Christen arbeidet som dreng hos Staale Johnson, og også i skogen. Han døde hos datteren Ildri Peterson i 1872. Det finnes ingen bilder av Christen. Han hadde hareskår, sier familien, så det er kanskje grunnen til at han aldri lot seg fotografere.

 

Gjertrud Tronsdatter (Steinberg) Garthe
Hyldbakk forteller som tidligere nevnt, at Gjertrud var kjent for å være "strisint", og at samtlige hadde tenkt seg å la henne bli i gamlelandet.

Forklaringen på Gjertruds lynne kan vel kanskje være at da hun var 22 år, fikk hun sønnen John med nabogutten som var 17. De ble ikke gift, og Gjertrud mistet den sosiale posisjonen hun skulle hatt,og sønnen fikk aldri jordkarsretten sin. Gjertrud og John ble gående hos Gjertruds familie, til sønnen var omtrent voksen, og Gjertrud giftet seg med enkemannen på Gartrønningan.

Gjertrud bad om reisepenger i 1869, og fikk sendt $ 60. Etter hva Gartene i Northport sier, gav hun Gartrønningan til sønnen John. Hun bodde visst aldri sammen med mannen i Northport, men skal ha vært husholder for Steinar til han giftet seg i 1878. På sine gamle dager bodde hun for det meste hos Maret og Jacob Waagbo.

Steinar var nok forbi stadiet med å bo i høystakken med den tamme grisen sin, da Gjertrud tok på som husholder!

Kilde: Randa Fredrickson/Carol og Frank Hagen/Jim Garthe/nekrologer.

 

Sønnen John Hommelstad kom etter
John giftet seg med enken Karen på Hommelstad-Dalen. Da hun var 32 år, hadde hun allerede to ekteskap bak seg, med barn i begge. Et "gjævt kvinnfolk" sier Hyldbakk.

Johns stedatter Guri (100-årsdronningen i Northport) og sønnen hans - Martinus, dro til Amerika i 1882. Året etter dro John og Karen og de andre barna, så nær som Ola som kom i 1886. Hyldbakk forteller at det gikk gjetord i lang tid om auksjonen på Hommelstad-Dalen. Da auksjonen var over, dansa de til golvet datt ned!

Samtidig med at John giftet seg med Karen i 1863, fikk han tvillinger med Brit Olsdatter Bæverfjord (Øran). Da tvillingene var 5 år, ble Brit gift med Karens bror Lars, og fikk nytt sett tvillinger. Johns tvillinger het Ole og Elisabeth, og de neste var Fredrik og Petrine. Petrine ble satt bort til fostring i Larsstua på Sæterbø. De fikk tre barn til: Sivert, Edvard og Trine. Alle kom til Amerika, unntatt faren og Trine som døde i Norge. Vi finner Brit 50 år gammel, sammen med Petrine, Edvard og Sivert i 1886 i utvandringsprotokollene.

Det var slik et stort og komplisert slektsmønster som fulgte i kjølvatnet til Gjertrud Gartrønningan. Alle slo seg ned i området rundt Traversebukta: I Northport, Suttons Bay, Elberta og East Jordan.

John hadde først 60 acres nærmere Port Oneido. Karen døde der. Han byttet i 60 acres nærmere de andre. Hytta han først bodde i står fortsatt, og dattersønnen Norman Nielsen har restaurert hovedhuset og plantet kirsebærtrær i hele eiendommen.

John giftet seg med husholdersken Nikolina Mathewsen (?). Foreldrene hennes skal ha vært Peter og Anna Brusethagen eller Brøskehagen, sier familien. Nikolina kom over i 1889 med datteren Alma, som var 3 1/2 år, og sønnen Andrew kom 2 år senere. Hun var 20 år yngre enn John, og hadde ikke vært gift før. John og Nikolina fikk 3 barn: Carrie (Karen), Julie, Gertrud. John døde i 1914. Nikolina i 1939. De ble gift i 1890.

Fotoreferanse 99/1: Gartrønning-søsknene i Northport | Bak fra venstre: Steinar, Elizabeth f. Bahle, Synnøve g.m. Isaac, f. Lilleøien. | Midtrekken fra venstre: Isaac, Maret g. Waagbo, Ane g. Jacobson | Foran fra venstre: Ingri g. Blacken, Ildri g. Peterson | Tilhører: Randa Fredrickson.

Fotoreferanse 100/1: John Anderson (Steinberg) Hommelstad og Nikolina. | Tilhører: Norman Nielsen | Kopi: Bud Palin.

Fotoreferanse 101/1: John Hommelstad bodde først i hytta til høyre. Dattersønnen Norman Nielsen har restaurert huset som ble bygd senere.

 

Ola Bendikson Hommelstad og Johanna Sivertsdatter Prestgardsplassen
Karens sønn av første ekteskap - Ola, var gift med Johanna Sivertsdatter fra Prestgardsplassen. Barn: Sivert/John/Sophia/Carl/en til? De giftet seg i 1881, utvandret i 1886 og hadde farm i Solem Road nordvest av Suttons Bay. De brukte navnet Bendikson. Ola var også sjømann på Lake Michigan. Han ble invalid.

 

Guri Einarsdotter Hommelstad og John Nilsson Holten
Guri ble gift med John Nilsson Holten - senere forandret til Holton. Datteren Nora Swenson sier han var fra Øvre Surnadal og snakket mye om Vindøldalen. Sønnen Harold hevder at Holten ble til Holton da John ble adoptert av rike engelskmenn som mente gutten ble forsømt. Derav navneforandringen. Ingen i området har hittil kunnet bekrefte det. På barnas salmebøker står det Holten.

John Holten var sagmester ved sagbruket i Gills Pier, senere homesteadet de mellom John Hommelstad og Northport, ved Lelandveien, 30 acres (120 mål).

Barn: Clara/Gjertrud/Marie/Anna/Nora/Nils J./Harold J./Elisabeth/Esther d. som barn.

Guri var 93 år da Northport feiret 100-årsjubileet i 1949. Ifølge Hyldbakk var hun 91. Guri ble til Julia i USA, Guri Hoilta blir hun kalt i familien.

 

Brev til John I. Telstad (Kleiva) fra John Nilsson Holten:

Til J.I. Tilstad med Kone
Ærede ven:

Suttons Bay 3/10 1882

Den lange taushed maa endelig afbrytes. I havde vist længe ventet brev fra mig nu, og det maa endelig engang komme til et resultat. Jeg ankom til Amerika først i Juni maaned og fik arbejde straks paa et Skibsbyggeri her paa stedet. Jeg har havt god og jevn fortjeneste, men har ogsaa kostet paa mig meget saasom tøj og klæder o.s.v. Hvad helsen angaar, saa har jeg været frisk baade siden jeg kom hit, og paa rejsen var jeg ogsaa frisk, skjønt vi havde en haard rejse. I næsten 16 døgn var på Atlanterhavet. Uvejr, Taage og isbjærge, var os mange døgn til hinder, saa det store dampskib, maate holde stille mange nætter og om dagen gaa med halv tryk, for ikke at støde paa isbjerge, thi taagen var ofte saa tyk paa højlys dag, at vi fra akterdækket neppe kunde se fokkemasten. En torsdag morgen kl. 10 ankom vi Boston. Kl 5 havde vi faaet vore ting i orden og gik ind paa træinet og ankom kl 17 1/2 til Grand Rapids om lørdag, hvor vi stansede til mandag. Mandag aften ankom vi til Traverse Citti endepungtet for vore biletter. Her traf jeg en norske fra Sutons bay som havde tim der og samme nat kjørte os til Nils Sæterbø. Trætte og kjede af rejsen var det en tilfredstillelse at træffe de gamle Bæverdølene her. Den første uge gik næsten i besøg .... Martinus og Guri Hommelstad var i følge med os fra Kristiansund til Traverse Citi tilige med en pige fra Halsa hvis fader bor i Northport. Han havde faaet nys om hendes komme og kom derfor til Traverse Citi og modtog hende hvor ogsaa Guri og Martinus fik bekvemmeligt følge.

For tre uger siden slog vi os tilsammen tre kammerater og lejede os tim (to heste) og kjørte til Northport, da vi havde lyst til at se byen og omegn. Det er et stort antall norske farmere der i omkredsen, det var mig en glæde at besøge dem.

Jeg talte ogsaa med Martinus og Guri som befinder sig vel.

Skibet jeg var med at bygge var tilhørende en norske, Lars Behle, og faar en maaneds tid siden overlod vi det til sjøen. Søndags aften - 7. oktober - kom det tilbage fra Melvaki første tur. Jeg og min ven Ejner Iversen Bæverfjord holder for tiden paa indrede nogle huse til en norsk farmer her. I vinter tænke vi tillige med Arnt Holten og Knud Sæterbø med sønner at gaa for Sivelthies (?) til jernbanesviler (strø under jernbaneskinner) for L. Bæhle, hvis vi gaar i hob med ham om betalingen.

Dem maa skrive til mig saa snart dem kan saa skal jeg fortælle dem et og andet fra Amerika.

Ærbødikt
J. Nelson Holten

Hils din kone og gamle moder. Jeg trives godt.
Hils alle mine kjendinger i Surendalen, enhver som skriver for svar.


Gills Pier 3. Juni 1888

Mr. John I. Telstad

Deres kjærkomne Skrivelse af 28. April modtog jeg igaar 2. juni hvoraf jeg ser at gamle Moder er hensovedt. Tilmed erfarer jeg, at Dem tænker at komme hidtil i Sommer, hvilket er os en virkelig Glæde da jeg tror at dette Land er mere at foretrække, i særdeles for Folk i derres stilling. Hvis Dem skulde være heldig her, saa er Forholdene langt gunstigere for arbejdsdyktige frie Folk end i Norge. Dog er det altid saa, for Nykommere hidtil i den første Tid vil føle Forandringer af Forholdene noget. Man plejer alltid at gjøre Forestillinger før man forlader Norge om Amerikas Beskaffenhed, om Rejsens mange Besværligheder, o.s.v. --, hvilket alt ramler ned til Grunden før man naar Bestemmelsstedet. Reisen hidtil er ikke saa vanskelig som man er rede til at forstille sig før man tiltræder den. Hele Sagen beror kun paa ar passe sin egen Person og siden at overgive sig til de respektive Eutoriteter i Særdeleshed after man har naaet dette Land, at overgive sig Jernbanens Betjente, thi de drager Omsorg for alt.

Angaaende de ting dem spørger mig om besvares saaledes. Vi er færdig til at modtage Eder til hvilkensomhelst tid i sommer.

For arbejde er her intet at frykte for thi jeg bor i Nærheden af et stort SagmølleCompagny tilmed et stort Farmersetlement saa her er arbejde Vinter og Sommer uden forskjel og Tusinder af Acers (akers) af godt Skogland tilsalgs paa gode vilkaar.

Angaaende de Thing der er mest nødvendigt for Eder at tilbringe med er i Særdeleshed Uldtøi. Uldtøiet er dyrt hidtillands. Alle Eders Faareskind Sengeklæder er godt for Eder her; men af Bumuldstøi er det ikke nødvendekt for Eder at gjøre - (eller) bring hvad dem har paa Haanden thi Bumuldlæreder, Bumuldstøj af alle Slags og Kalko er her lige saa godt og og langt billigere end i Norge. Din kone maa bringe med sin Rok, tilmed bedes Dem paa det instændikste at kjøbe en ny Rok og bringe med Eder til en af vore Nabokoner. Dem vil faa Eders Umage godt betalt.

Angaaende deres Kones Symaskine skal jeg give min Tanke tilkjende. Jeg raader Eder til at sælge den saafremt I kan faa noget for den i Norge; thi det er meget vanskeligt at redde den hidtil i ubeskadiget Tilstand og vil kun hjelpe til at gjøre Eders Tøi for tungt. Her er symaskiner ad første Klasse at faa lige saa billige som i Norge og er at finde næsten i hvert Mands Hus. Min kone har ny Singer Symaskine udmærket god, med fuldt tilbehør der kan staa til Afbenyttelse intil videre ... mærk -- Dette er kun min opfatning af Sagen.

Dem siger, at Dem tænker at tiltræde Reisen sidst i August maaned. Men jeg raader Dem til ikke at forhale Tiden en Dag længere end nødvændigt, det er kun at kaste Tid bort. Forsøg at rejse fra Norge senest mitten av July saa vil Dem blive i mitten August alsaa til Harvestiden, det vil sikre Dem god Fortjeneste. Følge og Kammerader vil Dem finde alt dem behager paa Reisen. Jeg raader Dem tillige at opsøge Thingvalaliniens Agen i Kristiansund og kjøbe Deres Billeter. I ville da blive sendt med et af Postdampskibene til Stavanger eller Kristiansan, Dem vil finde ud at Dem vil have det langt bedre ombord i et af Thingvalaliniens Dampskibe end at gaa over England hvor Emigranterne maa lade sig drive som en Flok sammenkoblede Gjeder uden at forstaa et Ord af, hvad der bliver sakt. Naar saa Th---Dampskibet anløper Nuw Yorks (Ny York) Havn bliver Emigranter og Bagage brakt paa Jernbanen af Skandinaviske Betjente og alle ting paa det sikreste brakt i Orden og sendt vesover. Efter omtrent to Dages reise paa Jernbanen er komne til Byen Traverse Sety den sidste og nærmeste Jernbanestation her og er da overgivne til eder selv; men i Traverse City er en mænge Skanaver og Skandenaver er næsten altid at finde paa Stationen saa i vil finde Folk der vil hjelpe Eder. Traverse City ligger ved enden af Grand Traversebukten der er en stor Fjord af Michigansjøen der skjærer ind i Landet fra nord til syd. Fra Traverse City til Northport og omkringliggende Byer gaar der Dampbaade hver dag. Alsaa forsøg paa komme ombord en af Dampbaaderne og kjøb tekket til Northport, der koster omtrent en Daler pr mand saa vil i nok komme frem.

Mit Raad til Eder er - gjør eder færdig til Afreisen saa snart i kan før desto bedre for Eder selv -.

Naar i modtager dette Brev saa skriv tilbage saa snart i kan og bestem saavit mulig Datoen naar I forlader Norge saa skal jeg besørge Eders Modtagelse i Northport paa Damskibsdoken. Jeg lever en halv norsk Mil ved Hovedvejen i Vest for Byen Northport, eller 3 1/2 engelsk Mile. Hils vore gamle Venner i Surendalen. Hils Skolemester Ole Øye saa mye.

Ærbødeks
John N. Holten
Gills Pier. P.O.
Leelenavv Co
Michigan
U.S. America

Guri maa ogsaa bringe en Rok med det vil blive hende tjenlikt for Fremtiden.

(Brevene fra John N. Holten lå sammen med brevsamlingen fra Johanna Olsdatter Øye f. Raknes - sendt til Telstad-Kleiva, nå i Aslaug Grimsmos eie. Hvilken Guri som skal til Amerika, og hvem John egentlig er, er pr. idag ukjent for forfatteren.)

 

Eli Eindarsdatter Hommelstad
Guris datter Nora, visste ikke om noen tante Eli (uttalt med "tynn L") - til navnet ble uttalt på surnadalsk med "tjukk L"!

Eli ble g.m. Nels Olsen. Se under avsnittet "Brøskehagen I og II", og under Suttons Bay.

 

Martinus Johnson Hommelstad
Martinus bodde ugift i Suttons Bay og Gills Pier. Han eide jord ved siden av Guri, og da han ble invalidisert og senere døde av TB, var det Guri som tok seg av ham.

 

Gjertrud Johnsdatter Hommelstad
Gjertrud ble kalt Gertie i USA. Hun bl gift Bronson. Hun døde ung av ei nål hun fikk i handa. Hun hadde også TB. Sønnen Frank ble adoptert bort til Skillet - i Buckley.

 

Fredrik Johnson Hommelstad
Fredrik brukte Anderson som navn. Det gjorde også faren John - men det står Hommelstad på gravsteinen.

Fredrik ble gift med Ellen Eines fra Aure. (Søster til Dr. Eines.) Hun kom til Amerika 23 år gammel, og de traff hverandre i Traverse City. De hadde først farm i Port Oneida, så i Northport, rett ved Guri og John Holton. Barn: John Clarence/Ole Gilbert/Maria Elsie/Paul Gerhard/Emma Pauline/Paul Gerhard/Anna Mathilda/Eda Christine/Fredrick Erling.

Fredrik spilte trekkspill - ofte til dans. Han kunne til og med danse mens han holdt trekkspillet bakpå ryggen til dama!

Sønnen Paul (9) og datteren Eda (5) danset "The Oldfashioned Waltz" på bryllup i Gills Pier, til stor fornøyelse for gjestene. Fredrik samlet ofte egne og andres barn til danseopplæring om kveldene. En av dem kunne danse vals før hun kunne snakke. Det var Emma, og hun har til og med vært på besøk på Kleiva hos Hans Hyldbakk. "The Man on the Mountain" - mannen på fjellet, kalte hun ham. Emma var forresten ikke snauere den gangen, enn at hun tok over da kokka ble syk et sted, og kokte rømm'grauten sjøl! Marie var med (1970). Fløtegrøt, sildball, smultringer m.m. lages i familien fortsatt.

Fredrik var stolt av at barna kunne danse, og sønnen Ole spilte fele selvlært. Eda spilte orgel i kirken etter 6 leksjoner. Anna Mathilda spilte på dans - trekkspill, 10 år gammel! Fredrik var en gladlynt mann. Kona danset ikke, men hadde en fin sangstemme.

Datteren Eda som forteller dette, fortalte også at alle i området snakket norsk, og hun ble konfirmert på norsk i 1917.

Fotoreferanse 103/1: Fredrik Hommelstad og familien i Northport | Tilhører: Eda Olsen | Kopi: Bud Palin.

Fotoreferanse 104/1: Ingen bor i gardsbygningene til Fredrik Hommelstad i dag. Vinden piper i en sprekk i bordkledningen, og et løst bord på låveveggen dunker sakte. Utviklingen fra det flotte tospannet og ny vogn ble ikke som tenkt. Aldri er stillheten og fortiden så nærgående, som i forlatte hus.

 

Ane Johnsdatter Hommelstad
Ane døde ung og ugift.

 

Bæverfjordingene
Ole Johnson

Ole arbeidet først på sagbruk og i skogen, homesteadet i Suttons Bay sammen med Anders Husby, og kjøpte så 90 acres som han ryddet selv. Stubbene lot han råtne ut av jorda. Det var trolig vanlig å så avlinga mellom stubbene i førstningen. Han slo seg ned i Elberta.

Ole var gift først med Anna Jacobsen.

Barn: John/Ben/Tom/Bessie/William.

Andre kone: Randina Petersen.

Barn: Pete/Annie/Louis/2 døde spedbarn.

Det første ekteskapet var så stormfullt at John måtte bo hos søster Elisabeth i Suttons Bay en tid. En av konene var fra Oslo, en fra Kristiansund. Ole var flink til å spille trekkspill.

Både Ole og flere av sønnene ble velstående fruktfarmere. Sønnen William ble bortadoptert til Empire da moren døde.

 

Elisabet Johnsdatter
Følget til Elisabeth landet i Gills Pier. Senere fortalte hun at Ellis Island hadde vært en fæl opplevelse. Det var som å være i en saugarde, og folk ble behandlet som krøtter.

(Ellis Island var innvandrermottaket i New York.)

Elisabeth var tjenestepike først, og ble så gift med Anders Olsen Husby - sannsynligvis fra Aure (Øksendal?).

Anders arbeidet først i tømmercamp, så homesteadet han sammen med Ole, svogeren i Suttons Bay. Da Anders og Elisabeth giftet seg flyttet Ole ut. Huset var først en tømmerhytte med to rom. Det hørte alltid med å plante en syrinbusk foran huset, og syrinen som stod foran hytta til Anders og Elisabeth står fremdeles der hytta stod, og blomstrer fortsatt, etter snart 100 år. Huset de bygde senere ble for noen år siden flyttet på tømmerstokker 20 m tilbake fra veien, og ombygget til et tidsmessig flott hus. Da Esther som forteller dette, var 6 år, døde faren hennes, og broren Ole som var 21 år, overtok ansvaret for familien.

Barna: Ole/Bertha/Minnie/Trena/Molly/Mary/Esther/Mandon og Leonard - tvillinger/Molly. Alle født i tømmerhytta, så nær som de tre siste.

Farmen ligger 3 km syd for Suttons Bay.

 

Fredrik Larson
Fredrik kom først over, og betalte billetter for de andre. Han bodde en stund i Suttons Bay, og flyttet så over til East Jordan, på andre siden av Traversebukta. Han bodde to år i byen mens han arbeidet i tømmerleirene. Han fikk kjøpt 80 acres av et togkompani, og var svært heldig med jordkvaliteten. Ikke leire, ikke sand. Han fortsatte som arbeidsformann i tømmerleirene. Han kjøpte senere 80 acres til, og sønnen Alfred kjøpte enda 60 acres, så farmen ble av de største i området. De hadde først 45 melkekyr, og senere også 80 slaktedyr.

Fred som han ble kalt, ryddet alt landet han kjøpte. Han solgte først fløte, senere konsummelk. Kontantinntekten var potetsalg. Senere ble det grønne bønner og rødbeter for hermetikkindustrien.

Fred ble gift med Mary Thorsen, fra Molde.

Barn: Bertha/Ludvik/Selma/Trina/Alfred.

Det var Alfreds kone Leatha som opplyste dette. Det var interessant å høre at hun som var hollender, hadde gått helt inn i den norske tradisjonen på farmen, og bakte flatbrød, laget sildball, eggpannekaker og lutefisk. Hun sluttet med flatbrødbakingen da mannen døde, men sildball lager hun fremdeles! – med skinke.

Fred kom til East Jordan først på besøk til tanten Mary – gift med Henning Waagbo. Se avsnittet om East Jordan.

 

Petrine Larsdatter og Ola Johnsson Sæterbø
Petrine ble gift med Ola Johnsson Sæterbø, som kom til Suttons Bay i 1883. Han kom sammen med Anders Pedersen Hyldbakk og Erik Arntsen Stangvik. Ola var fra Nyenga på Sæterbø. Søsteren Johanna dro til Washington på vestkysten, men søsteren Gunnhild ble en dynamisk forretningskvinne i Suttons Bay.

Ola og Petrine ble trolig gift i 1889 i Suttons Bay.

Barn: Sena/John/Laura/Oscar/Julius Thorvald/Alice og Mable – tvillinger/Raymond og William – tvillinger – William døde.

Ola arbeidet først i skogen og bodde i tømmerhytte, også etter at han giftet seg. Sønnen Julius, som forteller dette, er usikker på om de eide eller leide en liten farm ved siden av det som senere ble farmen deres. Alle de seks første barna ble født i tømmerhytta. Det var skott, inngang og to rom nede, og et loft oppe. De bodde hos eller sammen med en Hans Hansen.

De hadde ei ku og en hest. I 1900 kjøpte de en 80 acres farm ved siden av for $ 1.000, og Ole bygget hus med 12 rom! De fikk nå 10 kyr, 2-4 hester, griser, høner, noen sauer også i noen år.

De solgte smør og fløte, dyrket poteter for salg på 10 acres hvert år. Ellers kveite, havre, mais, rug og buckwheat. I 1930 plantet de 20 acres med moreller, og dyrket ellers korn og poteter.

Ola og Petrine døde begge i 1932, hun på St. Patriks dag, 17. mars, han 6. juni.

Petrine arbeidet i Traverse City før hun giftet seg. Julius bor alene på farmen nå, enkemann med en adoptivsønn.

 

Sivert Larsson
Sivert bodde mellom Northport og Suttons Bay. Derfra flyttet han til East Jordan, og senere til Minneapolis, hvor familien mistet kontakten. Han var gift og skilt, og hadde disse barna: John/Ingvald.

 

Edvard Larsson
Ed Larsson ble eier av farmen til Henning Waagbo i East Jordan, rett ved farmen til Fredrik. Dette var en liten farm. Han ble gift med Gusta Johnsen, og hadde bare sønnen Ralph. Farmen ligger brakk i dag.

 

Moren – Brit Olsdatter Bæverfjord
Brit bodde en tid i East Jordan hos Fredrik, men det meste av tiden bodde hun i Suttons Bay hos datteren Elisabeth, hvor hun døde.

Brit er ”halvtante” til Ola, Sivert og Brit oppført under Øran, som slo seg ned i Elberta. Halvsøsknene deres kom også til Elberta. (Hakstadbukta.)

Kilder for Hommelstad-Dalen og Bæverfjord-Øran:
Harold Holton/Eda Olsen/Esther Kesner/Julius Thorvald Johnson (Sæterbø)/Leatha Larson/Louis Johnson/Norman Nielsen/Nora Holton Swenson/Randa Fredrickson.

 

Jacobsen-folket fra Kloppan i Grytskogan
Bortsett fra eldste sønnen Ola, bosatte hele denne klanen seg i Northportområdet.

Randa Fredrickson i Northport snakker ennå om ”Gammel-Ainn”, som kardet og spant i ukevis hos bestefaren Steinar Garthe. (Dermed vet vi også at Steinar drev med sauer!)

 

Sønnene John og Ola
John må være den første som dro. Han er oppført i utvandringsprotokollen som John Jakobs Søiseth, 29 år i 1869, bestemmelsessted Sarnia. Han ble gift med Ane Garthe, og er omtalt der. HH iser at både John og broren Ola dro til USA i 1872, men protokollen korrigerer året for John, og Ola har ikke ”dukket opp” av noen registre.

 

Faren Jakob, kone nr. II – Ane og datter Maria – I og II
HH har oppført Jakobs datter i første ekteskap – Maria f. 1843, gift med Nils Einarson Sæterbø, omtalt under Suttons Bay.

Jakob 60 år, og kone Anna 50 år, er oppført i protokollen i 1874 med barn Maria 9 år. De hadde altså en Maria sammen, oppkalt etter Jakobs første kone. Denne Maria er uomtalt i Stangviksboka. ”Litj-Maria” ble gift Gagnon, den samme fransk-canadiske familien som Henning Waagbø ble gift inn i. (Gagnon-familien var grunnleggerne av St. Gertrude katolske kirke i Northport.)

Det er ingen opplysninger om Jakob – hva han levde av.

 

Datteren Anna
Anna er opplyst å være gift med Peder Lien i Northport. Barn: Eda/Alvin. Om Peder er fra Lia i Stangvik er ikke klarlagt. At han er Peder f. 1871 utv g.m. Anna Jakobsen fra Møkkelgjerdet, stemmer i alle fall ikke. Er Anna, mor til Eda og alvin, fra Kloppan eller Møkkelgjerdet? Det blir et spørsmål.

 

Sønnen Anders og Anne Toresdatter Bø
Anders, 40 år, og ”konen” Anne Grytskog, 35 år, står i utvandringsprotokollen i 1882 – sammen med barna Tommine-11/Maria-9/Kristian-6/Anna-4/Oline-2. Anne var fra ”Tuvå” i Bøfjorden.

Denne familien bodde i Omena, mellom Northport og Suttons Bay. Levevei ukjent.

 

Sønnen Elias
HH opplyser at Elias skal ha utvandret sammen med Ola og Jo i 1872. I Northport blir det opplyst at han var gift med Kristi Borsvensen d. 1937 – fra Øksendalen. Ellers ingen opplysninger.

 

Gammel-Anes barn: Ole P. Kvande og Elizabeth Iverson (Kragnes)
Det er ikke lett å holde styr på alle Mariaene og Anene i Jakobsenfamilien. Gammel-Ainns sønn, Ole Pedersen, er nevnt av HH, men Elizabeth står innskrevet i utv. Prot. I 1876, sammen med Marie Jakobsdatter av første ekteskap. Marie skriver seg for Grytskoug, selv om hun er oppgitt å være gift (Einarson – Sæterbø), og pleiesøsknene skriver Kvande.

Ole bodde en stund på ”Talgø Place” – som det het senere, men bosatte seg ved Mount Vernon, nord for Seattle.

Fotoreferanse 106/1: Ole (P?) Kvande, sønn av "Gammel-Ane" Jacobsen. G.m. ? | Tilhører: Randa Fredrickson | Foto: La Conner, Washington, Hingren's studio | Kopi: Bud Palin.

Elizabeth ble gift med:

 

Halseth-brødrene
Peder Olson Halseth

Peder er oppgitt født 1847, i Northport, men i Stangvikboka står det 1846. Han var farmer i Northport, og døde i 1912.

Han og Elizabeth Iverson (Krangnes) – ”Gammel-Ainns” datter, hadde en datter, og sønnene Hans og Iver. Peder var nabo med Steinar Garthe. (En kan huske på at at Steinar Garthes mor var fra Ansneset, nabo med Hegerneset hvor Peder var født.)

Smed Peder Olsen Halseth, utvandret samme dato som ”Gammel-Ainn” – er nok hennes kommende svigersønn, og var kanskje forlovet med Elizabeth allerede, og som kom to år senere.

Da Peder ble enkemann, giftet han seg om igjen med Tomina Jacobson, ”f. 1868 i Kristiansund??” – heter det i Northport. Denne Tomina må være sønnedatter til første konas stefar. Innviklet, men enkelt! Tomina ble stemor til sin stetantes barn!

Tomina Andersdatter Grytskog og Peder fikk disse barna: Elizabeth – oppkalt etter første kona til Peder/Nils(Nels)/Arthur Clarence/Oline Josephine/Alfred/Stanley Paulus/Anna Margrethe/Thelma/Janet.

Fotoreferanse 106/2: Peter Olsen og kona Tomina Jacobsen | Barna bak fra venstre: Ole (?) og Iver | I midten: Julia | Foran fra venstre: Nels, Josephine og ? | (Andre barn: Alfred, Anna, Jeanette og Thelma) | Tilhører: Randa Fredrickson.

 

Torstein Olson Halseth og Anna Sophia (f. Olsen?) og Ole Johnsen (Røv?)
Torstein, bror til Peder, opplyses i Northport å være kommet fra Norge i 1872. Året etter ble han gift med Anna Sophia, som kilden i Northport oppgir å være født i Surnadal i 1841, g.m. Ole Johnsen (fra hvor?) i 1867, og de kom til Northport i 1870. Ole Johnsen var skredder. Han ble drept av et tre som ble felt over ham, og i 1873 ble hun gift igjen – med Torstein.

Barn: Margrethe/Oline/John/Anna/Guri, født i tiden1876-87.

Torstein døde i 1923, Anna Sophia i 1926.

Ole Johnson er sannsynligvis Ola f. 1835, fra Melantrøa, Røv. Utvandringsåret 1869 stemmer med både HH og utvandringsprotokollen – og at han var skredder før utreisen.

Kone Ane Olsdatter Røv oppført i protokollen 1870, gift og 29 år, er trolig Anna Sophia. Søsteren hennes, Gertrude f. 1837, kom også til Northport, g.m. Martin Peterson, deretter med John Peterson. Dette er sannsynligvis folk fra Nordmøre.

 

Nils Halseth og Randi Øien (Reitann)
Tredje Halseth-broren, Nils, kom også til Northport. Familien opplyser at han og Randi reiste over rett etter at de giftet seg i 1880.

Det er mange versjoner av hvordan Nils kom av dage i 1883. Det som er blitt stående, er at han gikk ut med en båt og skulle hente svogeren fra en skonnert i storm, og at han falt over bord og druknet. Randi satt igjen med Ole f. 1881 og Theodore f. 1882. I 1886 giftet hun seg igjen med:

 

Anders (Andrew) Fredrickson Søiseth (Borterøra)
Anders kom til USA i 1882 – landet på Castle Garden – New York, og reiste med tog til Traverse City. Han tok navnet Fredrickson i USA. Anders og Randi fikk barna: Fredrick/Nels/Christine/Magnus.

Familien bodde på en forholdsvis stor farm ved siden av de andre Halseth-brødrene og Steinar Garthe, og farmen er fremdeles i slekta. ”The Fredrickson Farm” kalles den fremdeles, og eieren driver også jorda på farmen til Steinar Garthe, der Jim Garthe bor alene i dag.

Anders og Randis sønn Nels, ble gift med Marit, datter til Steinar Garthe og Lisabeth Bahle. Deres datter, Randa Fredrickson, har vært hovedkilde til alle opplysninger fra Northport. Hun kan Todalsboka og Stangviksboka omtrent utenat, og har også vært hovedkilde og hovedmedarbeider bak lokalhistorieboka for Northport, som ble utgitt i 1983. Hun ætter direkte fra pionerene fra Nordmøre i alle grener. Hun bor i dag i ”kårhuset” foreldrene bygde, sammen med søsteren Norma, g.m. pastor Fretheim, som i mange år betjente de norske menighetene i dette området. Randa har vært gartner hos villaeierne på Northport Point, millionærer fra andre stater, stort sett.

Søsken av Anders slo seg ned lenger vest. De er nevnt under Nord-Dakota.

(Idet boka går i trykken meldes det at lokalhistorikeren Randa Fredrickson døde 30. aug. 1986.)

Fotoreferanse 107/1: Andrew Fredrickson (Anders Borterøra Søyset) og Randi Øien (Reitan) | Barna bak fra venstre: Tvillingene Fredrick og Nels | Magnus foran og Christine til høyre | Tilhører: Norma Fretheim / Randa Fredrickson.

 

Ole A. Moe
Ole Moe opplyses i Northport å være halvbror til Elisabeth Holden, gift med Elling Talgø i Northport. Stanvikboka sier ingenting om halvbror under Elisabeth. Ole opplyses å være onkel til Anna Gjeldnes i Suttons Bay, og han var også litt i slekt med Nils Torsletta i Suttons Bay. Ole var født i Stangvik i 1837. Han døde i 1925.

Ole Moe kom til Northport med kona si, Elisabeth Fagerlie, og datteren Marie 8 år – i 1882. De reiste sammen med Anders Grytskog, Kloppan. Elisabeth Fagerlie Moe sies i Northport å være fra Kristiansund, og ble gift med Ole i 1871. John Edvard Larsen som ble gift med datteren Marie, skal også ha vært fra Kristiansund. (Første datteren, Marie, døde i Norge.)

Ole og Elisabeth hadde 120 acres nord for Fredrik Hommelstad og Guri ”Hoilta”. De hadde 8-10 kyr, og solgte fløte til meieriet som produserte smør – ute ved Fredricksonfarmen. De solgte også kyllinger og egg, og dyrket poteter for salg. Ellers dyrket de havre/kveite/høy/mais.

Datteren og svigersønnen fortsatte farmen, men nå er den solgt ut av familien, og det er blitt fruktland. Marie fikk 11 barn.

Oles mor (Ingeborg?) døde i 1905 – 97 år, hos Anna Gillness, i Suttons Bay.

Kilde for Moe: Datterdatteren Hilda Nelson. (Gift inn i Torslett-folket.) Randa Fredrickson/nekrologen for Ole.

Fotoreferanse 107/2: Ole og Elizabeth Moe (f. Fagerlie.) | Tilhører: Randa Fredrickson.

 

Elling Talgø (Talgøyholet) og Elisabeth Holden
Elling kom til Northport i 1886, og ble gift med Lisabeth der i 1896. Datteren Christine ble gift med Seth Garthe, sønn av Steinar Garthe, og sønnen Albert ble boende på farmen de anskaffet seg, hvor han døde ugift.

Christine hadde heller ingen barn. Christine var en meget kunnskapsrik person når det gjaldt lokalhistorien i Northport. Forfatteren gikk gjennom hennes utklippsbøker med "finkam". Bøkene eies av Randa Fredrickson idag. Jim Garthe, Christines svoger, som bodde sammen med henne og mannen, bor alene igjen i huset, etter at Seth døde først, så Christine.

Lisabeth kom til Northport i 1893. Hun døde på farmen i 1949, etter 45 år der. Elling døde i 1942. På plankartet ser en Elling eide jord sammen med Ole Martinson Halle, som han kom sammen med til USA. Senere ble han eier av farmen ved siden av Jacob Waagbø, som Ole P. Kvande hadde hatt, før han dro til Vestkysten. I dag eies farmen av Steinar Garthes oldebarn, sønn av Steinar Jr. - som har farmen mellom gamle Steinars farm og Fredrickson-farmen. Dette for å vise at denne grenda fremdeles er sterkt preget av folk herfra.

Fotoreferanse 108/1: Elling K. Talgø og Elizabeth f. Holden | Tilhører: Randa Fredrickson.

 

Ane Holden og Ole Anderson Sjøeseth (Søiseth?)
Ane, søster til Elisabeth (Holden) Talgø, kom samtidig med søsteren. De bodde først hos Ole Moe.

Som nygift bodde Ane og Ole utenfor Suttons Bay, på farmen som idag tilhører Eda Olsen - ved veien mot Lake Leelanau.

 

Magnus Talgø
Magnus Talgø fra Talgøy-trøa var en hyppig gjest i Northport. Trolig emigrerte han i 1903. Han hadde stor familie, uten at det er tilgang på flere opplysninger.

Kilde for Jacobsen/Halseth/Søiseth/Moe/Talgø/Holden: Randa Fredrickson.

 

Melkild-folket
Tore I. Melkild

Tore f. 1822 kom til Northport sammen med Isak Garthe og følget hans i 1867. I Northport hevdes det at han var født i Surnadal. Han bodde på en liten farm ved Northport, drev som skomaker, og levde ugift. Han døde i 1900, 78 år gammel.

 

Ivar Olson, Melkild og Brynhild Indergaard
Ivar var nevøen til Tore. Familien hevder at Ivar var født i Surnadal også - i 1847. Han emigrerte i 1880. Kona hans, Brynhild Indergaard, kom i 1881 fra Batnfjorden, sammen med tre barn: Olavus f. 1871, Ole f. 1874 og Marit f. 1878. Sønnen Martin ble født i 1884. Noen sier han ble født da de bodde på loftet på "Talgø-farmen", i rommet som nå er spiskammers. Da bodde Henning Waagbø med familien i førsteetasjen. Andre hevder at Martin ble født i en tømmerhytte som hadde tilhørt indianerne - rett ved Fredrickson-farmen. Familien hadde en liten farm på 20 (40?) acres der, som de drev i tillegg til at Ivar arbeidet på fergene. Ivar kom bort på en tur med en av fergene i 1907. Brynhild d. 1917.

Marit bodde alene i den indianske hytta i mange år. Hun var syerske i Traverse City. Da hun døde i 1959, ble farmen solgt til George Fredrickson, og Martins sønn, Martin Arnold, gav hytta til et indianermuseum. Farmen er fullplantet av kirsebær idag.

Ivar het Gaupset da han kom til USA. Han kalte seg også Olsen en stund, men tok så navnet Melkild.

Brynhilds foreldre kom også til Northport. Familien mener at Brynhilds far, Ole Olsen Indergaard, var født i Surnadal i 1820. Mora, Marta jensine Olsdatter Løvold (?) var født i Tingvoll. Batnfjorden hørte til Tingvoll da. Brynhilds bror Ole kom også til Northport. Martin f. -84 og kona Inga Amelia Sivertson, f. av trøndere i Wisconsin, snakket norsk til barna begynte i skolen. De feiret norsk julekveld, og lutefisk var julekveldsmenyen. Ellers var lefse, flatbrød og rømmegraut mye brukt.

Kilder: Martin A. Melkild/Randa Fredrickson.


Maret Tronsdatter Øien og Anders Nilsson "Svensk" Ørsalgeilen
I Todalsboka treffer vi Anders Nelsson "Svensk", som poetisk gir uttrykk for flukten fra kjærlighetssorgen i Sverige, og som kom til Oppdal 17 år gammel, giftet seg i Todalen 26 år gammel, og omsider utvandrer til Northport med hele familien sin i 1881.

Maret var søster til Randi, først gift med Nils Halseth, så med Anders Borterøra Søyseth - i Northport.

I tillegg til barna Ildri, Kristine, Teodor og Brita, nevnt i Todalsboka, hadde de sønnen Knut f. 1877. Britas fødselsår er 1880, etter opplysninger i Northport. Sønnen Nils ble født i USA i 1884.

Familien slo seg ned i området der Hommelstad-folket bodde, ved veien mot Leland, inntil det bøhmiske settlementet i vest, og den svenske grenda mot syd.

Anders - Andrew i Northport, fikk seg farm mellom John Hommelstad og Guri "Hoilta". Maret d. i 1923, Andrew i 1933, 88 år. De hadde 12 barnebarn og 3 oldebarn.

Fotoreferanse 109/1: Marit Tronsdatter Øien og Andrew (Anders) T. Nelson "Svensk" | Tilhører: Randa Fredrickson | Kopi: Bud Palin.

 

Nels
Nels hadde farm i nærheten av faren, men det meste av livet er han oppgitt å bo på Point Betsie, Frankfort, og må ha vært i kystvakten ved fyret der.

 

Knut
Knut hadde butikk og postkontor i det huset hvor restauranten "Happy Hour" i Gills Pier idag holder til. De er kjent for å ha Amerikas største hamburgere som spesialitet, og stort og smått, gammel og ung fra Northport, møtes der om fredagskveldene.

Knut ble postmester da han var 21 år. Han drev butikk, var assuranseselger og eiendomsmegler. Han var også assisterende fyrvokter i Gills Pier i 10 år. Han var medlem av I.O.O.F.-losjen, som førte kisten hans til Northport, da han døde i 1916.

Knut ble gift med Jennie Peterson i 1903, og hadde tre barn.

En tid bodde faren Anders i "Happy Hour" også, og da bygget han på frontdelen, hvor selve hamburgerserveringen foregår idag. Stedet ligger ikke langt fra farmen til Anders.

 

Ildri og Hans P. Halseth
Ildri (Ida i USA) og Hans bodde i ""Happy Hour" fra 1928, og til de døde i 1934 - etter at Hans var pensjonert fra kystvakten. I 1936 åpnet bøhmeren Joseph Korson vertshus i bygningen.

Hans var født i 1867, og emigrerte 21 år gammel. Han giftet seg med Ildri nyttårsdag 1892, og de tilbragte bryllupsnatten i huset til Isak Garthe.

Hans arbeidet 30 år i kystvakten på North Manitou Island, til de slo seg ned i Gills Pier som pensjonister. De døde begge i 1934. De oppdro Ildris nevø Alden Nelson og adoptivdatteren Anna Margrethe Halseth. Hans ble begravet med militære æresbevisninger.

Nekrologen opplyser at Hans hadde disse søsknene: Ole/Iver/Nels/Alfred/Julia/Joesphine/Telma. Hvor de bor er ikke opplyst.

 

Kristine
Kristine (Clara i USA) ble gift med George Burdo født i Bøhmen i 1864, emigrert med familien 8 år gammel. De ble gift i Suttons Bay, men bodde storparten av livet i Gills Pier. George var sikkert hjemmehørende i de bøhmiske settlementet, så de var ventelig gift i Suttons Bay p.g.a. at de måtte til den katolske kirken der. Barn: May/Irene/Edward/Julius/Amelia/Oscar. 8 barnebarn og 9 oldebarn hadde Kristine da hun døde i 1960, 87 år gammel (f. i 1873) Hun var Northports første "gullstjerne-mor" i første verdenskrig, noe som var en tvilsom utmerkelse når en tenker på at det innebar å ha mistet en sønn i krigen. Hun var medlem av hjelpeforeningen for den amerikanske armé, og foreningen holdt andakt ved graven da hun ble gravlagt. Hun hadde da vært enke i 24 år. "En mann av sølvets kvalitet" sies det om George i nekrologen.

 

Teodor
Teodor ble g.m. Anna Kirt i 1907. Han døde i 1921. Ellers ingen opplysninger.

 

Brita
Brita (Bertha i USA) - døde i 1958. Fødselsdatoen er i USA 1880. Ellers ingen opplysninger - bortsett fra at hun ser ut til å ha levd ugift.

 

Jon Øien
Jon var broren til Maret Nelson Ørsalgeilen og Randi Øien, g. Halseth/Fredrickson Søiseth.

Jon f. 1854 d. 1909, ble gift med Johanna Barnthog Branshaug i 1893. Ellers ingen opplysninger.


Kilde: Randa Fredrickson/Lokalhistorien for Leelanau.

 

Ole Martinson Halle og Gertrude Isaksdatter Garthe
Ole kom, som nevnt, sammen med Elling Talgø i 1886. I 1896 ble han gift med Isak Garthes datter Gertrude. Ole og Gertrude er omtalt i avsnittet om tømmercamplivet.

Ole kjøpte farmland sammen med Elling Talgø - 175 acres ute ved det som er Peterson Park idag. Elling solgte parten sin til Ole. Ole ble kalt "Potet-Ola", for han var en av de store potetfarmerne. Han satte også i gang med melkekyr (7), men hadde lite hell med Guernsey-kyrne. Han ble leverandør av melk og fløte til kaksene i villaene på Northport Point. Ellers drev de generell farming, men gikk som de fleste over til kirsebærdyrking.

De første årene på farmen var Ole sjef for fruktdyrkerorganisasjonen i Leelanau Township, han var sjef for meieriet samme sted, og satt også i styret for den føderale landbanken, en stilling han hadde til han døde. Han var en mann med god innsikt, og det ble vist stor tillit til hans vurderinger, sier skriveren av nekrologen. Det sies videre at han var en av lederne for Bethany.kirken, og støttet den utrettelig. Folkemengden i begravelsen var så stor, at de måtte leie Congregational Church, for Bethany ble for liten. Han døde i 1934.

Nekrologen opplyser at Ole ble født i Todalen i 1864. Margit finnvik, brordatter til Ole - i Todalen, opplyser i skrivende stund at Ole var sønn av Maret Olsdatter f. 1842 - oppført under Aspavollen, Gjerstad. Sannsynligvis ble Ole satt i fostring på Halle - trolig Pestua. Slik kom navnet Halle inn. Det er ingen spor av ole i lokalhistoriebøkene på denne siden av havet - bare broren Magnus er nevnt. Sønnen mener han var født på Halle.

Barna til Ole og Gertrude: Paul Isaac - 1898, dødfødt/Mildred Elizabeth -99/Rudolph -01, døde -28 av skiulykke, på universitetssykehuset i Ann Arbor/Edith -03/Selma -05/Isaac -10/Rachel -13/Helen -15 d. 3 dager gammel.

Ole skal ha sagt at han emigrerte for å slippe militærtjenesten. Det er en emigrasjonsgrunn som svært mange etterkommere oppgir i USA. Om det er noe etterkommerne tenker seg, eller om det virkelig var tilfelle, skal være usagt.

Ole fikk se Dronning Victoria i Liverpool, trukket av seks hester. Han så også Niagara Falls da han kom. Han sa at han ble ikke imponert over Niagara, så han var nok ekte Todaling! De er ikke lett å imponere!

Ole og Gertrude snakket norsk hjemme, og sønnen Isaac, født så sent som 1910, kunne bare snakke norsk da han kom på skolen.

Virginia, gift med Isaac, var fra by, og hadde ikke norsk bakgrunn.Hun bekreftet igjen inntrykket av at svigerdøtre i de norske familiene gikk helt inn i den norske tradisjonen. Hun fortalte, at da hun var forholdsvis nygift, og høygravid, fikk hun tildelt oppgaven med å lage sylteflesk til jul. "And me - a city-girl", og jeg, ei byjente! sier Virginia når hun forteller dette i 1985. I sin høygravide fortvilelse over grisehodene, smuglet hun dem ut på en kjelke, trakk kjelken over til naboen, og fikk henne til å lage syltaflesket. Bare Isaac visste at hun hadde jukset, men holdt lojalt tann for tunge da svigermoren roste svigerdatterens ""head-cheese"! Virginia delte kjøkken med svigermoren i 10 år, og hun ramser opp rettene: Potetbaill/rømmegraut/stekt baill/fiskbaill/saltfisk/sildbaill med ult flesk/blodkorv/spainnost. Det siste brukte de på brødet med syltetøy på. Hun forteller at de brukte 1/3 kokte poteter og 2/3 rå i ballen. Istedenfr grynmjøl av bygg, brukte de både grov og fin kveite. Den grove kveita var steinmalt. Fremdeles lager Virginia ball. Silda er erstattet med malt pic-nic-skinke, og skinke koker også med i vannet. I ballen har hun både flesk og muskatnøtt. Ballen trekker i 30 minutter.

Kilde: Virginia og Isaac Garthe/Nekrologen til Ole/Randa Fredrickson.

Fotoreferanse 110/1: Ole Martin Halle | Tilhører: Virginia og Isaac Martinson.

Dagen dette skrives har forfatteren hatt blodkorv til middag, med lønnesirup på, tappet og kokt på Oles farm i Northport, av brødrene Probst, som eier farmen idag. De har Holten og Hommelstad i slektstavla. 30-50 liter sevje går med til en liter sirup - og mye ved.

 

Erling Bruseth
Erling f. 1870, fra Brusethaugen, reiste til Amerika som dekksmannskap på en linjebåt da han var 20 år. To kamerater hjemmefra var med, men de reiste hjem igjen etter en tid. Utvandringsprotokollen viser utreise 1893, sammen med Halvor P. Øien f. 1864.

I 1905, 15 år etter at han kom over, var han hjemme på besøk, sammen med slektningen John Brøskehagen, og han tok med seg nevøen Steinar Steinberg og søsteren Ildri over. Ildri ble bare på besøk, og reiste hjem igjen, sies det i Northport. Steinar kom til tanten, Elisabet (Holden) Talgø. Han giftet seg i 1909, flyttet til Frankfort i 1914.

Erling var først dreng i Empire (se avsnittet om Empire). Deretter tok han arbeid i tømmerskogen. Jobben hans var å kappe stokkene etter de var felt og kvistet. I intervju i "Tribune" i 1948 sier Erling at han var stolt av at han kunne file sine egne sager, men at han en gang saget av seg en finger. Han forteller videre i dette intervjuet at han spilte fele til runddans. 125 menn danset, og de hadde verken whisky eller damer, men det var en storveis dans, minnes han.

Erling var også sjømann på lakene. Han star

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden