Fra vestsiden av Leelanauhalvøya ved Northport kan en se de store øyene: Nord- og Syd-Manitou, Foxøyene og Beaver Island. Her var det skipsbyggerier, fiske og skogsdrift. Adskillige av våre folk hadde arbeid her ute i oppstartingsfasen.

Forrige kapittel - Liste over kapitler - List of chapters in English - Neste kapittel
* For disclaimer, please see end of text.

«UTVANDRINGSHISTORIE FRA NORDMØRE - Stangvik og Surnadal prestegjeld»

ØYENE

Peder og Christian Øien m.fl.
Fra vestsiden av Leelanauhalvøya ved Northport kan en se de store øyene: Nord- og Syd-Manitou, Foxøyene og Beaver Island.

Her var det skipsbyggerier, fiske og skogsdrift. Adskillige av våre folk hadde arbeid her ute i oppstartingsfasen.

Vi kjenner til at L.E. Bahle arbeidet på skipsbyggeri på Manitou-øyene, at Steinar Garthe var vedhogger på South Foxøya, at Louis Stangvik fra Suttons Bay drev
fiske. Eli Holten g. Satter var kokke på sommersted. Tre søsken fra Brøskehagen, Lars, Johannes og Mildrid var her.

Peder (Pete) Øien fra Hjellan (Øya) i Todalen arbeidet som gardsdreng på North Manitou. Det er rimelig å tenke seg at tallet på nordmøringer her ute må ha vært ganske stort, for alt arbeid de fant her ute var kjent hjemmefra.

Peder kom over i 1913. Det var Jonas Gillnes i Suttons Bay som fikk ham over, og han arbeidet på Gillnesfarmen en tid. Han møtte kona Eleanor, med mor (Ildrid Nerland) fra Kristiansund, på Manitou. I 1945 flyttet de inn til Traverse City og han arbeidet på fabrikk i 11 år.

Barn: Pearl/Marcus Christian/John Olav.

9 barnebarn, 16 oldebarn.

Broren, Christian Øien, kom over før Peder - også til Gillnes farm. Han var i hæren, stasjonert i Detroit i første verdenskrig. Han var kokk på lake-båtene, og bodde en tid i Chicago. Han ble gift med Christine Blacken fra Suttons Bay, datter til John Blacken, men de levde i separasjon. Christine oppdro to av barna til søsteren sin.

Peder og Christian Øien er begravet ved siden av hverandre i Traverse City. Christian var hjemme i Todalen to ganger, Peder en gang.

Idag er det ingen fast bosetting på øyene. Bare friluftsfolk besøker stedene med spor etter øysamfunnene.

Kilde om Øien-brødrene: Eleanor og Marcus Oien.

Fotoreferanse 142/1: Peder (Pete) Øien pløyer på North Manitou Island - Stormer's farm | Tilhører: Eleanor Øien | Kopi: Bud Palin.


EAST JORDAN

Våre folk i East Jordan var ikke tallrike, og de bodde alle sammen i Norway Road, som på veiskiltet er blitt til Norwegen Road, rett sydøst for byen East Jordan.

Fotoreferanse 142/2: Norway Road er blitt til Norwegen Road - rett sydøst for byen East Jordan.

 

Henning Waagbø

Den første nordmøringen som slo seg ned her var Henning Waagbø. Han var bror til Jacob Waagbø i Northport, og hadde først en farm der, kjøpt av indianeren An-Me-Quam i 1878, 100 acres for $ 205. Henning ble gift med Mary Alice Gagnon av franskcanadisk familie, og de fikk fire barn. Olga Waagbø som forteller dette, sier at Alice sikkert fikk nok av den stive høytideligheten i det norske samfunnet (hun var katolikk også) - og tok med barna og forlot Henning. Men hennes nye mann fikk fort nok av barneflokken, og truet minstebarnet med drukning. Henning fikk barna Ievert tilbake, og hadde en fæl tid før han klarte å skaffe fosterforeldre. Han klarte ikke å ta seg av dem selv. Datteren Elizabeth har siden fortalt at hun husker faren bar Mary på ryggen, og leide henne selv og broren Jacob (Jake) gjennom skogene øst for Traverse Bay, mens han tagg folk om å ta barna. Minstebarnet var alt plassert av moren hos en fransk familie da hun rømte fra mann nr. 2.

Omsider fant han fosterhjem for alle. Henning arbeidet i skogene i East Jordan og homesteadet på land kjøpt av jernbaneselskapet. Han bygde opp en fin liten farm, plantet frukttrær, bærbusker og blomster, og giftet seg om igjen, denne gangen med Maria fra Suttons Bay. Hun skal være tante til Larsen-søsknene fra Bæverfjord-Øran. Maria lengtet tilbake til Suttons Bay, og de solgte farmen til Hennings nevø Ole. Imidlertid angret Henning, la pengene i kofferten og tok på veien for å kjøpe igjen farmen i East Jordan. Hva han ikke visste, var at Maria hadde tatt pengene ut av kofferten og gjemt dem på et "lurt" sted. Han kom til East Jordan, og før han gikk inn til nevøen, skulle han finne pengene i kofferten. Han fikk panikk, trodde han var robbet, og så hele sin livseksistens ødelagt. Ole og folket på farmen hadde hørt fottrinn utenfor om kvelden, men de forsvant igjen. Senere ble Henning funnet i skogen, hengt. Det var Oles bror Jacob som fant ham. Selvmord var en stor synd, og Henning ble gravlagt på et jorde, ikke på kirkegården. 29/6 - 1901 døde altså Henning. Nevøen Ole ble så plaget av denne tragedien at han flyttet til Oregon, og han skrev senere dette diktet:
 
Du norske mann der heime
Bli rolig hvor du er
La ingen fremmed stemme
om noksaa pent den ber
Dig lokke bort fra Norge;
Nei, du kan stole paa
at ingen plet paa jorden
Er lik det høie nord.


I mange aar nu har jeg
I fremmed lande bodd
Og meget har jeg prøvet
Litt godt men mere ondt
Og tro meg naar jeg sier
At var jeg ung igjen
Jeg reiste hjem til Norge
Og fikk meg der et hjem.

Fotoreferanse 143/1: Farmen til Henning Waagbø i Norway Road i East jordan. 2. påskedag 1985.

 

Ed og Fred Larson
Maria Waagbøs nevø, Ed Larsen fra Bæverfjord-Øran, omtalt under Northport, ble eier av Hennings farm. Den ligger øverst i Norway Road. På en gråhvit tidlig vårdag - 2. påskedag -85, var vi der, og historien knyttet til stedet gjorde et meget spesielt inntrykk.

2-300 m Ienger nede i veien ligger den store farmen til Eds bror, Fred Larsen. Fred er også omtalt under Northport. Sønnen Alfred gav farmen navnet "Dad's Clearing"(= Fars-Rønningan), som en honnør til faren som hadde lagt grunnen for denne flotte farmen.

 

Sverke Ulvund
Sverke kom først til Smiseth-ene i Suttons Bay, og derfra bar det til tømmerleirene i East Jordan. Der ble han gift med enken Agnes Blair som hadde både farm og barn av første ekteskap. Sønnen Sam Ulvund ble gift med Selma Vingsness fra settlementet på Lee Point ved Suttons Bay, datter til Mattea og Sven Vingsnes.

Sam og familien arbeidet på farmen sammen med Sverke og Agnes. De hadde 20-30 melkekyr. Det var fern drenger på farmen. Sam gikk over i mekanikeryrke, og sønnen Jim (=James) overtok farmen.

Sverke og Agnes hadde et barn til, men det døde som spebarn.

Sverke ble kalt Pat i USA. Han var hjemme på besøk i 1931. Han døde i 1951.

Sverke fikk klareringsbrev for utvandring fra Stangvik-presten Thor Grøner. Han var født 1873, konfirmert 1889, og kom til USA i 1893, ser det ut til.

Selmas svigerdatter, Dona, som ikke har norsk blod i seg i det hele tatt, har gått inn i tradisjonene til barnas norske røtter - hun koker sildball hver julekveld! Også de yngre i familien følger opp med sildballen!

Farmen ligger ved veikrysset der Norway Road begynner. Den er solgt ut av familien idag.

 

Settem
Det er et par som heter Jacob og Mary Settem som bor en tid i East Jordan, og så drar de til Henly Falls, Minnesota, når sagbrukene stopper i East Jordan. Jacob døde i spanskesyken i 1918. Mary kom tilbake til East Jordan, og arbeidet der folk trengte henne, helst som kokke - med svært godt renommé.

Det blir hevdet at Jacob var fra Oslo, og het Anderson da han kom, og at Mary kom fra Tingvoll. De tok Settem som navn mens de bodde i East Jordan. Teori: Mary het Maret Settem . . . ? Olga Waagbø gir følgende karakteristikk av dem: Jake og Mary var solide, uavhengige nordmenn - - et dramatisk og herlig par!

 

Hakstad
Olga Waagbø nevner Mr. og Mrs. Hockstad. Han var sjefsfiler ved sagbruket Red Mill i East Jordan. Hun sier at de ble skilt og hadde barna Gertrude og Raymond. Fordi hun oppgir navn på barna, ble det klart at Mr. Hockstad er sønn av Lars Hakstad gift med Helga Walseth - bosatt i Bingham ved Suttons Bay. Se avsnittet under Suttons Bay.

Selv om settlementet var lite, så er dagens ætlinger sterkt opptatt av den norske herkomsten. Forfatteren hadde et tog av folk gjennom leiligheten til Selma Ulvund i flere timer, 2. påskedag -85. Trolig har mange arbeidet i skogen og på sagbrukene, og dratt vestover når tømmerhogsten var over.

Se ellers om kirkelivet blant våre folk i fellesavsnittet om kirke-organiseringen.

Kilder: Skrift forfattet av Olga Waagbo/Selma Ulvund/Jerry Hockstad.

 

ELK RAPIDS

Ola Drøpping og Lisbet Heggem
Ola Drøpping arbeidet på smelteverket i Elk Rapids, mellom East Jordan og Traverse City.

Ingeborg og Anna var født i Norge - i 1894 og 1896. Pauline, Lena i USA, ble født i 1903, året etter at de kom til USA.

Lisbet, moren, døde i mai, og eldste datteren Ingeborg i september 1905. Anna som da var ni år, fikk ansvaret for minstesøsteren på to. Faren døde fra dem i 1910, da de var fjorten og sju år gamle. Alle døde av TB.

Anna ble satt bort til Anna Christianson i Suttons Bay, ikke slektning. Pauline vet en ikke hvor ble plassert, men det var i nærheten.

Anna ble gift med fransk-canadieren William Couturier, og fikk sju sønner og fern døtre. De bodde først i Suttons Bay, så atten år i Northport. Da Anna døde, hadde hun allerede mistet to barn. Nekrologen hennes opplyser følgende om de andre barna: Milton - dimittert fra hæren i Pennsylvania/Leonard - sersjant i hæren i Japan/ William Jr. - i China/Donald i handelsflåten/Norman - hjemme/Alfred i gymnaset/Jean, Patty og Irwin i barneskolen enda.

Anna ble begravet fra den katolske kirken i Suttons Bay.

Lena ble gift med George Anderson i Grand Rapids, Michigan. Ingen barn.

Anna døde i 1945, Lena i 1977.

Fotoreferanser 144/1: Ola Drøpping (Heimstad) gift med Lisbet Knutsdatter Husby, sier HH. Familien sier hun het Elizabeth Heggem fra Bøfjorden. Dette bekreftes av familiefoto med følgende tekst: "Lisbeth er født 15/9 - 1870 paa gaarden Hæggem i Halse prestegjeld - Bøfjorden, Norge. Utvandret til USA i 1902 og døde 1905, 9. mai. Herren velsigne hendes minde."  Trolig er dette Lisbet født 1869 i Knuthagen, Heggem i Bøfjorden. Hun er her sterkt merket av tuberkulosen. Datteren Ingeborg også. | Olas bror Peter bak. | Foran ham: Olas datter Ingeborg, til høyre datteren Anna, og Pauline på fanget. | Tilhører: Jean Gibson.

Fotoreferanser 145/1: Ola med Anna (bak) og Pauline etter at Lisbet og datteren Ingeborg døde. | Tilhører: Jean Gibson

 

Peder Drøpping
Siden Peder er på bildet som må være tatt i 1904-05, er det rimelig å tro at han arbeidet på smelteverket også. Han kom til USA i 1887. Han ble gift med Bertha Christophersen i 1897, i Wisconsin, og slo seg ned som farmer i Jenkins, Minnesota.

Barn: Edwin Phillip/Inga Marie. De er født 1898 og 1900, så kanskje var Peder på besøk da bildet ble tatt i Elk Rapids?

Inga hadde barna Gerald Hawey/Marlys Bernice.

Kilde: Jean Gibson/Esther Vert/Annas nekrolog.

 

Forrige kapittel - Neste kapittel

 

Dersom du ønsker å skrive fortsettelsen på historien for de enkeltpersonene eller familiene som er nevnt i teksten over - eller om du har tilleggsinformasjon - hvorfor ikke registrere deg som bruker og skrive dine egne minneprofiler / artikler. Dersom du ønsker at vi legger inn en lenke fra et sted i teksten over til dine profiler / artikler kan du kontakte oss her.

A few copies of the book are still available for sale - see link to www.bokloftet.no under 'external links' below for further details.

* Copyright Dordi Glærum Skuggevik 1986 - ISBN 02-991394-0-6. Please note: The original text and photo captions in Norwegian – and any digitisation and translation thereof - contain information from public, private and personal sources and may contain unintended errors, inaccuracies or omissions. The author - and as applicable: the digitiser and translator - accepts no liability for any such errors, inaccuracies or omissions. To continue, the reader must accept all limitations of liability and the text ‘as is’ - or should refrain from further reading.

The above content is from the book "Utvandringshistorie fra Nordmøre - Stangvik og Surnadal Prestegjeld" (History of emigration from Nordmøre – Stangvik and Surnadal Parish (Norway)) - published in 1986 by Dordi Glærum Skuggevik - and is used by the author's kind permission. All photos are used by the owners' kind permission.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden