En kan faktisk si at Glerumene ”møttes” i Michigan - Glerumene som hadde oppholdt seg i Nederland i 300 år! - og Sjur - direkte fra Norge! - Men de var ikke klar over sensasjonen.

Forrige kapittel - Liste over kapitler - List of chapters in English - Neste kapittel
* For disclaimer, please see end of text.

«UTVANDRINGSHISTORIE FRA NORDMØRE - Stangvik og Surnadal prestegjeld»

ELDSTE KJENTE UTVANDRING FRA SURNADAL - VIA NEDERLAND TIL MICHIGAN

Pastor Maakestads prestedistrikt tilsvarer omtrent det som i dag er det nye katolske bispedømmet med bispesete i Gaylord, utskilt fra Grand Rapids i 70-årene.

Fotoreferanse 192/1: John Glerum født 1841 i Yerseke i Nederland. Utvandre til Grand Haven, Michigan, i 1868. Her fotografert ca. 1908 | Tilhører: Robert J. Rose.

Fotoreferanse 194/2: Biskop Robert John (Glerum) Rose på bispevisitas i St. Gertrude i Northport, februar 1985 | Foto: Sharon Kalchik.

Dagens biskop er Robert John Rose, med mor født Glerum. Hennes bror het John Glerum. Biskopens oldefar het også John Glerum. Han kom fra Yerseke i Zeeland i Nederland hvor han var født 15/2 - 1841, og til Holland ved Grand Haven i Michigan 27/3 - 1868, knapt et år etter at Isak Garte og gruppen hans landet lenger nord på østsiden av Lake Michigan, og noen måneder før Sjur Glærum kom på ”Johan”.

En kan faktisk si at Glerumene ”møttes” i Michigan - Glerumene som hadde oppholdt seg i Nederland i 300 år! - og Sjur - direkte fra Norge! - Men de var ikke klar over sensasjonen.

Glerumene fra Nederland tilhørte den gruppen som overtok vinterkvarteret til Leelanau-indianerne, da pastor Smith i Northport overtalte dem til å få seg fast bopel i Northport.

*

Biskop Rose er tolvte generasjon etter en mann som kom til Nederland mot slutten av 1500-tallet. Han kalles Leyn i Nederland. Matrikkelen viser at det på denne tiden finnes en Laurs på Glærum, Negard, sannsynligvis. Laurs kan lett ha blitt til Leyn i Nederland, for u og y er bokstaver som står nær hverandre, og med mistydinger i språkforskjeller, uttale eller håndskrift, kan Laurs lett ha blitt Leyn. Og: Var Laurs skrivekyndig?

Denne utvandringen skjer samtidig med at trelasteksporten på Nederland ekspanderer til Nordmøre. Eierne av Glærum var av de største skogeierne på Nordmøre, så det er naturlig at en sønn drar til Nederland for å ordne forbindelser.

Hyldbakk opplyser at tidlig på 1500-tallet var det svært få som var skattlagt i Surnadal, men i 1520 er Jon Glerum oppført i penningskattmanntallet. Gaylordbispen har da et fornavn som har gått 465 år i slekten – i skrivende stund!

Hyldbakk sier at en vet ikke om annen slekt på Nedre Glærum, som garden kalles i papirer fra 1400-tallet.

Slektslinjen fra Leyn Glerum går slik:

Leyn Glerum f. 1580
Jan G. ca. 1600
Pieters Janse G. ca. 1650
Jacobus Pieters G. ca. 1675
Pieters Jacobse G. 1708
Jacob Pieters G. 1733
Cornelis Jacobse G. 1766
Jakob G. 1796
Jan G. (John i USA) 1841
Jacob G. 1866
John G. 1887

Haaken Jonson i Negard som en finner i matrikkelen i 1645, må antas å være bror til Leyn, og Jo Beraugson i 1665 må være brorsønnen deres, oppkalt etter samme bestefar som Jan Leynson.

*

Professor Ingrid Semmingsen skriver i ”Veien mot vest”, at det foregikk utvandring til Nederland fra Norge på 1500-tallet, og at en del fortsatte til Amerika allerede da.

Det skal ha vært norske håndverkere på ”Mayf1ower” da ”The Founding Fathers” kom til Amerika i 1620. Englenderne skal ha møtt dem i Nederland, da de var landflyktige fra England der i en periode før overfarten til Amerika. (Dette siste har ikke forfatteren kontrollert mot pålitelige skriftlige kilder.)

*

J. Glerum i Zeist i Nederland hevder i brev skrevet i 1982, at Glerumene stammer fra Gotfried the Northman som grunnla Zeeland i 882. Skrivemåten av Glerum i Nederland er imidlertid et argument for at 1500-tallet er riktigere. I Olav Engelbrektsons jordebok heter stedet Glerem i 1590, Glerumb i 1643, Glerum i 1667, så Glerumen gjorde vel nederlender av seg i denne tiden, og ikke i vikingtiden, da det het Glareime o.l. Leyn kan jo ha giftet seg inn i Gottfriedslekten, slik at J. Glerum i Zeist har greid å følge slekten tilbake til 882. (Norske lesere skal huske på at land på kontinentet har helt andre arkiver enn vi har!)

Avvise teorien fra Zeist skal en ikke gjøre, for ifølge Baugh og Cable’s engelske språkhistorie, foregikk det en tallrik og fredelig utvandring fra Norden til de britiske øyer med inngifting i innfødte slekter, parallelt med vikingtoktene. Beviset er, sier Baugh og Cable, at et innvandrende fredelig folk, forandrer ”sementen” d.v.s. grammatikken/”småordene” (konjunksjoner, preposisjoner etc.) i språket. Det skjedde her. Et erobrende folk tilfører bare nytt vokabular. Det siste skjedde, - sitat: ”da nordmennene slo seg ned i Normandie, og med sin store tilpasningsevne tok opp i seg fransk kultur og språk, og så kom tilbake til England som erobrere i 1066, under Vilhelm Erobreren, og gav engelsk et ekstra vokabular”, sitat slutt.

At nordmennene to ganger forandret forløpet i engelsk språkutvikling er ikke mye omskrevet i Norge.

Det er stor likhet mellom gammelengelsk fra denne tiden og dagens dialekt på indre Nordmøre, og også dagens plattysk og f1amsk. Forfatteren fant ut under gammelengelskstudiet på Universitetet i Trondheim, at det var lettere å oversette gammelengelsk til egen dialekt fra Surnadal, enn til moderne engelsk.

Alt dette for å vise til at i vikingtiden var det mye fredelig reising og emigrasjon over Nordsjøen, og en kunne snakke omtrent samme språket rundt hele dette språklige innhavet. Slik er det ikke umulig at denne utvandringen kunne ha foregått da, selv om det skulle godt gjøres om gammelnorskformen av Glærum skal ha hatt samme utvikling her og i Nederland. -um og -em endelser på navn indikerer at navnet stammer fra de eldste navnene i Norge, og er kommet til i landnåmstiden i det 5. og 6. århundre. Når Glærum-navnet er så gammelt, er ikke 882 så helt usannsynlig!

Folk fra Negard, som bosatte seg i Knutsondalen i Kristiansund, og som emigrerte til USA på 1800-tallet, skriver navnet slik som nederlenderne - Glerum, mens alle andre med dette navnet i USA skriver Glarum. Sannsynligvis er det en tilfeldighet, men litt rart er det jo at negardingene, om de forlot Negard for 100 eller 400 år siden, idag skriver navnet likt!

*

Et par uker etter at forfatteren kom tilbake fra USA, i august -85, kom John Glerum fra Sidney, Australia på besøk. Noen år før var sønnen hans her. Navn: John Glerum. Faren er født i Nederland.

Den som fant ut at Glerumene i Grand Haven, Michigan, kom fra Norge, og ikke Nederland, er Meg Glerum Thompson i La Jolla ved San Diego. Over Megs rosenhage står det: ”John Glerum’s memorial garden” (John Glerums minnehage). Hun er datter av John Glerum f. 1887, og hennes datter heter Joan Glerum Thompson. Joan er forhenværende nonne, og sitter i et hus på Hawaii og maler malerier i japansk tradisjon. I sannhet: Leyn har virkelig vært av Norrønafolket!

Gaylord-bispen er sønn av John Glerums (1887) søster Maida.

*

Jan Glerum f. 1841 kom til slektningen Adrian Glerum i Michigan. Adrians fødested i Nederland er 20 min. biltur fra Yerseke. Adrian kom i 1832 og grunnla Zeeland-kolonien 45 km fra Grand Haven. Jans kone Adriana hadde også familie i New Zeeland.

Hjemme i Nederland var den daglige kosten poteter, nepe og rugbrød. Hvitt brød fantes bare i påsken. Jan og Adriana hadde mistet alle de tre første barna sine da de la ut på turen til Amerika med det fjerde barnet som var litt over året bare. Jan hadde vært gardsdreng og østersfisker hjemme. De reiste via Hull og Liverpool i England, med S/S Castor. Turen Liverpool – New York tok 21 dager. Deretter gikk ferden med båt opp Hudson River til Albany, derfra via Eriekanalen, som ble bygd i 1825 - til Buffalo. Kanalturen tok 9 dager. Fra Buffalo med båt til Milwaukee tok det 4 dager. Derfra ny båt over til Grand Haven. Herfra gikk det dampbåt opp Grand River til Granville, og siste etappe til New Zeeland gikk med oksespann og vogn. Mange døde av kolera på turen. Hele reisen hadde tatt 43 dager - fra Rotterdam.

Jan var seks fot høy og veide 200 pund. Han ble klokker og kateket i Den reformerte hollandske kirken, senere også medlem av eldrerådet. Klokkeren pleide å stå i en liten prekestol under prestens prekestol, og gav tonen med en liten pipe før han stemte i.

Jan ble en ettertraktet snekker, og drev også sellerifarming. Garnbøting drev han også med.

Adriana døde under fødselen av barn nr. 11, 41 år gammel. Jan ble gift igjen, med en enke, to år senere. Både tyfoid, kolera og malaria var vanlige sykdommer, i 1904 hadde området koppeepidemi. Jan levde helt til 1913, så han må ha hatt sterk helse.

I 1868, da Jan kom, var Grand Haven et sydende trelastsenter, med 413 beboere. Hele Michigan var ennå dekket av ugjennomtrengelig jomfruelig skog.

*

Hvordan opplevde biskop Rose å få seg ”påført” norsk identitet midt i livet? Jo, han begynte straks å gå langrenn - om han aldri hadde gjort det før, og da Nordmøre Kammerkor og Henning Sommerro kom for å holde konsert i Domkirken hans i 1983, kunne han allerede de religiøse folketonene fra Nordmøre utenat - på norsk! Nå i 1985 er han kommet så langt at han kan lese norske aviser.

Han skulle komme for å betrede den ”mødrene” jord i 1981, men ble ”stoppet” i Roma av uventet bispeutnevnelse, og måtte i full fart tilbake til USA. Høsten 1983 kom han. Familielikheten med Sivert Glærum - Kårhuså, var nesten utrolig for de som så ham!

Rosen i bispevåpnet hans er identisk med Olavsrosen i ryggen på bispestolen i St. Olav Domkirke i Trondheim. Bispestolen har i skrivende stund vært vakant i lang tid - så noen burde få ideen til å tilbakeføre denne negardingen etter 400 år!

Vi kom til Michigan lille julaften -84 for å starte 7 måneders arbeid med materialeinnsamling til denne boka. Julenatten satt vi på midnattsmessen i Gaylordkatedralen og hørte biskop Rose messe. Vi, kommet direkte fra Glærum 1984, han med en omvei på 400 år fra samme sted. Og inne i hans bispedømme ventet vi å finne den første og største bølgen av våre folk som utvandret. Disse sammenhengene, sammen med at julegjesten nettopp var blitt katolikk, gav et sterkt møte med julenatten i nord-Michigan!

Biskop Rose er sterkt besnæret av de samme linjene, og gjør ingen hemmelighet av at Leelanau og Benzie står hans hjerte nær.

Christ Oscar i Suttons Bay fikk sitt livs overraskelse da han oppdaget at bispen hans stammer fra Surnadal. Christ er katolikk, selv om han er sønnesønn av lærer og klokker Aasgaard, og han hadde en glad dag etter denne oppdagelsen, for å være katolikk er svært unorsk i Suttons Bay.

”Bispen vår er fra Norge”, sa Fader Andy i indianerkirken sør for Northport. ”]a, fra garden vår”, var svaret. ”Det var som bare!” sa presten.

Kilder: Henry Lucas: “Netherlanders in Amerika 1789-1950, recollections of a few”/J. Glerum/Meg Glerum Thompson/Biskop Robert John (Glerum) Rose.

 

Forrige kapittel - Neste kapittel

 

Dersom du ønsker å skrive fortsettelsen på historien for de enkeltpersonene eller familiene som er nevnt i teksten over - eller om du har tilleggsinformasjon - hvorfor ikke registrere deg som bruker og skrive dine egne minneprofiler / artikler. Dersom du ønsker at vi legger inn en lenke fra et sted i teksten over til dine profiler / artikler kan du kontakte oss her.

A few copies of the book are still available for sale - see link to www.bokloftet.no under 'external links' below for further details.

* Copyright Dordi Glærum Skuggevik 1986 - ISBN 02-991394-0-6. Please note: The original text and photo captions in Norwegian – and any digitisation and translation thereof - contain information from public, private and personal sources and may contain unintended errors, inaccuracies or omissions. The author - and as applicable: the digitiser and translator - accepts no liability for any such errors, inaccuracies or omissions. To continue, the reader must accept all limitations of liability and the text ‘as is’ - or should refrain from further reading.

The above content is from the book "Utvandringshistorie fra Nordmøre - Stangvik og Surnadal Prestegjeld" (History of emigration from Nordmøre – Stangvik and Surnadal Parish (Norway)) - published in 1986 by Dordi Glærum Skuggevik - and is used by the author's kind permission. All photos are used by the owners' kind permission.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden