Bosettingen andre steder ved Lake Michigan - av folk herfra, hadde god kommunikasjon med Leelanau/Benzie-området, og kan regnes som utløpere av denne bosettingen.

Forrige kapittel - Liste over kapitler - List of chapters in English - Neste kapittel
* For disclaimer, please see end of text.

«UTVANDRINGSHISTORIE FRA NORDMØRE - Stangvik og Surnadal prestegjeld»

”UTLØPERE” AV LEELANAU-BOSETTINGEN

Bosettingen andre steder ved Lake Michigan - av folk herfra, hadde god kommunikasjon med Leelanau/Benzie-området, og kan regnes som utløpere av denne bosettingen.

 

Osa-folket i Door County, Wisconsin

Brødrene Lars, Ingebrigt og Jakob fra Osen, Bøvra, og søsteren Anna, bosatte seg alle i og nær ved Sturgeon Bay i Door County, rett over Lake Michigan fra Leelanau. Bævre skriver de Bavery/Bavry/Bevry.

Lars og Ingebrigt kom begge i 1869. Lars ankom Northport i juli, Ingebrigt er opplyst å ha kommet til Milwaukee 15. oktober. Det er temme1ig sikkert at de kom sammen til Northport. Familien sier at ”Nordmennene hadde båter som gikk opp St. Lawrence”. Det er uten tvil ”Johan”-farernes rute det er snakk om.

Anna og Jakob kom i 1880, via Boston.

 

Lars
Lars var skogsarbeider i Fayette på øvre halvøya i Michigan i ett år først. I 1871 giftet han seg med svenske Louisa Peterson i Milwaukee. Første sønnen, Carl (Charley) ble enten født i Michigan eller i Milwaukee i 1872. Alle de andre ble født i Sturgeon Bay: Edward -75/Raymond Peter -76/Lorenza -76/Emma -78/Albert -89.

De bosatte seg i Sturgeon Bay i 1873, og Lars søkte om statsborgerskap, som han fikk i 1877. I 1880 opplyser folketellingen at han driver losjihus ved kanalbyggingen i Sturgeon Bay. 1886-93 arbeidet han ved redningsstasjonen ved kanalen. Han ble senere nattevakt og fyrvokter. En tid eide han en matbutikk, men den ble solgt i 1893. Lars døde på sin post ved kanalen i 1907. Slagtilfelle.

 

Ingebrigt
Ingebrigt ble værende i skogen i Fayette i fem år. Der giftet han seg med Laura Simpson (Simensen?) fra Drammen, i 1873. Laura var bare 16 år. I 1874 kom de til kanalanlegget i Sturgeon Bay, hvor han arbeidet på muddermaskinen i tre år.

De sov på soveskipene, og Laura drev en kokeleir i land, som et slags losjihus. Ingebrigt skal ha vært glad i springdans og kortspill, og Laura var den som holdt på pungreima. Hun var forøvrig kjent som en dyktig kaffegrutleser. Hun kurerte difteri med gåsefjær dyppet i terpentin.

Ingebrigt og Laura kjøpte seg land rett nord for kanalen, og ble naboer med Lauras foreldre. Ingebrigt var tre somre til Dakota som sesongarbeider i kveitehøsten. De kjøpte 40 acres hver, da de skaffet seg landet, og 20 acres ble tilplantet med kirsebær. Nå er farmen ute av slekta, og det finnes knapt rester av hus og fruktplantninger. Ingebrigt døde i 1933. Han og Laura ligger i umerkede graver - p.g.a. pengemangel, sier sønnedatteren. Ingebrigt ble aldri amerikansk starsborger.

Ingebrigt samlet flintodder, og samlingen ble donert til et bibliotek i Green Bay.

Barn: Henry Raymond -74/Anna Josephine -77/Sivert Andreas Hendricks -80/Yngve Laurence -86/Luella -90/Ethel Ruth -92. Alle er født i Sturgeon Bay.

 

Anna
Anna kom for å arbeide i losjihuset til Lars. Der ble hun gift med Johnson fra Sverige, i 1883. Mannen var i statstjeneste ved kanalen til 1915, da de flyttet litt lenger sør. Anna døde hos datteren i St. Paul, Minnesota, i 1934. Anna hadde 8 barn, men kilden kjenner ikke til hva de het.

 

Jakob
Jakob tok arbeid på kanalanlegget. I 1883 giftet han seg med Marie Gunel Anderson Nielson fra Modum. Marie kom på billett sendt av en mann i Sturgeon Bay som kjente henne hjemmefra, og de skulle gifte seg, men det ble Jakob Osa som ble brudgom. Om han måtte refundere brudebilletten, vet ingen!

Fotoreferanse 202/1: Jacob Rasmussen Bævre og familie ved første huset han tømret. Huset har lafting og takdetaljer som skiller seg ut fra annen arkitektur i Door County. Takvinkelen er brattere enn vanlig | Tilhører: Charles Enigl | Kopi: Samme.

Fotoreferanse 203/1: Bavry-familien på trappa til nyhuset | Fra venstre: Ethel, Gertrude, Jacob Rasmussen Bavry (Osen - Bævre), Henry, Marie Gunhild, født Andersen, Emily, Inga | Bak: Edward og Rudolph | Tilhører: Charles Enigl | Kopi: samme.

Fotoreferanse 203/2: Husorkester i famililen til Jacob Bevry | Bak fra venstre: Mannen til Gertrude Bevry og edvard | Foran fra venstre: Rudolph, Ethel, Gertrude | Tilhører: Regina Urdahl | Kopi: Charles Enigl.

Fotoreferanse 204/1: Skrevet til datteren Ethel.

De bodde først på kanalbåtene, og de to første barna ble født der. Barn: Ingeborg Julia -85/Emily Caroline -86/Rudolph William -90/Gertrude (Gertie) -92/Ethel Ruth (Etta) -93/Edward (Eddie) -95/Henry Jacob -1900.

Jacob og Mary ble gift i Moravia-kirken, som var bygd av norske Jan Hus-tilhengere, i et slags ”kommunistisk” vennesamfunn. Om det kan en lese mer i fagbøker om norske samfunn i USA.

Allerede i 1883 hadde Lars assistert Jacob med landkjøp, og Jacob flyttet med familien opp til Egg Harbor. Han var den første som homesteadet der. De som kom senere var fransk-canadiere, irere, østerrikere og yankees. Han skaffet seg 120 acres. Jakob hogg hustømmer på eiendommen og tømret hus i to etasjer med kvistloft. Huset skiller seg fra stedlig byggeskikk ellers med bratt takvinkel, og gavl som er dekorert etter norsk skikk. Lafteteknikken skal også være norsk, sier familien. Det er sikkert riktig. Jakob brukte okser til trekkdyr, og han hadde litt av en jobb på jorda si. Det ligger fremdeles store steinhauger og steinutgarder på jordene, der de digre røttene ennå ikke er råtnet. Okseåket henger fortsatt på farmen. Han drev først med sauer, og skaffet seg etter hvert melkekyr. Han leide mer land, kjøpte hester, kjøpte mer land. Farmen er i dag på 300 acres. Jakob tømret også låve, som nå er borte. Fra egen skog kom også virke til sauefjøs og hønsehus. I 1914 bygde han stort nytt hus i reisverk, med sentralfyr, to altaner og rikelig med rom ellers. Kufjøs, høylåve, kornlager og maskinskur kom også opp. De dyrket havre/rug/kveite/mais. Skuronn og trøsking gikk for seg på gamlemåten i mange år, men Jakob moderniserte etter hvert. Stor hage ble anlagt - inklusive fire mål jordbæråker.

Familien aktiviserte seg i Den Evangeliske Kirken i Egg Harbor. De fælte seg ikke velsett i den lutherske kirken nær ved, som bare hadde tyskere i menigheten. Jakob var aktivt medlem av skolestyret. Skolestyrer var han også noen år.

Selv om han var engelsktalende i dette blandede samfunnet, ville Jakob helst snakke norsk på sine gamle dager.

Blant familiens grammofonplater nevnes ”Millom bakkar og berg”, og ”Kan du glemme gamle Norge”. De hadde flere norske oljemalerier og norsk servise. Familien var sterkt aktivisert med musikk, og hadde familieorkester med flere instrumenter. I dag bor Jakobs sønnedatter som er sangpedagog og sangerinne på farmen, sammen med moren, enken etter Ed, som overtok farmen etter Jakob.

Av matretter nevnes geitost/fiskball/flatbrød/spekesild - og ”illeluktende, men god” fiskesuppe med gul farge. En av svigersønnene til Jakob var østerriker, og nektet å ta til seg norsk mat. Svigerdatteren Marian, som eier og bor på farmen i dag, gikk helt inn i det norske systemet, selv om det ikke var helt smertefritt for henne som var lærerinne og uten norsk bakgrunn. Hun karakteriserer ekteskapet som en gjensidig læreprosess. Ektemannen Ed var ”town clerk” (rådmann) i kommunen i 55 år. Marian og Ed ble gift i Metodistkirken i Sturgeon Bay, og en del av familien er fortsatt i den norske Moraviakirken - så en kan trygt si at Osa-folket måtte lære seg å bli både internasjonale og økumeniske, idet de manglet norsk nabolag. De eneste norske i nabolaget, var en kaptein som stakk seg bort for en mordanklage og en norsk sjømann til, som slo seg ned. Men de omgikkes ikke.

Da Jacob fylte 85 år, skrev ”Skandinaven”: ”Jacob Barry - En kraftig norsk Gubbe som har holdt ”Skandinaven” i 56 Aar. Han er en av de ældste Farmere her i Nabolaget som kom hid til Landet saa tidlig som i 1880. Først slog han sig ned i Sturgeon Bay; men i de Dage var det lidt anderledes end nu. Da han kom, bestod Byen bare av nogen faa Huse ude i Vildmarken. Men han fik fort Arbeide og var en Del Aar ansat ved Sturgeon Bay Canal.

Efterat han blev gift med Marie Anderson fra Buskerud, slog han sig paa Farming. Han kjøbte Land her i Egg Harbor og har drevet og udvidet Farmen fra Aar til Aar. Barry har syv Barn, og sammen med Sønnen Edward driver han nu Farmen som er 100 Acres. Ved siden af leier man 53 Acres. Tiltrods for sin høie Alder er Barry lige interessert i Driften, han arbeider udmerket godt sammen med Sønnen og tilbringer sin Alderdom i gode Kaar.

Paa Vaarparten var han meget syg. Familien trodde de skulde miste ham; men han kom sig hjem og nu er han lige kjæk og frisk som før.

Han har været Abonnent paa ”Skandinaven” i 56 Aar. Han er interessert i alt Norsk, hvad som foregaar i Gamlelandet og hvordan det staar til med Nordmænd her i landet. Det er ingenting han liker bedre end at komme ind efter Arbeide og finde ”Skandinaven” paa sin faste Plads. Da sætter han sig ned i stolen sin og læser Bladet fra først til sidst.”

Jakob sendte ferdigleste ”Skandinaven”-er til broren Sivert i Osen. De kom hver fredag, sier Ildri, Siverts datter, i brev til onkelen i 1931.

Jakob døde i 1938.

Jakob søkte statsborgerskap i 1881, men ble aldri amerikansk borger.

”Pioneer Canal Builder” – ”Egg Harbor Pioneer”, skriver avisene når Jakob dør. H.R. Holand skriver om ham i ”History of Door County”: ”Han gjorde ikke den feilen å tro at suksessen kommer når du spør etter den. Han forstod at flid og innsats all tid bringer framgang, så han satte alt inn på en god start. Det var ingen i hans del av countiet ennå, da han alene satte i gang med pionerlivets mangfoldige prøvelser og ville skape en farm i skogen og krattet.”

En kan spørre seg hvorfor ikke Jakob tiltrakk seg flere fra Leelanau-halvøya over til Door-halvøya, hvor det er svært vakkert.

Kilder: Regina Urdahl/Charles Enigl/Marian Bavry/Avery Yngve Bevry Mistlebauer.

Fotoreferanse 204/1: Skrevet til datteren Ethel.

 

Bøfjordingene i Escanaba

Få av våre slo seg ned på øvre halvøya i Michigan, men i 20-årene kom en gruppe fra Bøfjorden, som tok seg arbeid i malmskipingen o.a. i Escanaba. Det synes som de har hatt slektskap og kjennskap til bosettingen i nedre Michigan.

 

Einar Bøe
Einar fra Bøgeilen var den første. Han var nettopp blitt enkemann, da han reiste over i 1902. Om han kom direkte til Escanaba skal være usagt. Han ble gift igjen der borte med Sofia Simonsen fra Nord-Norge, og fikk arbeid som jernbanevaktmann og snekker i Escanaba. Barn: Bjarne og Marwin. Bjarne bor fortsatt i området.

Fotoreferanse 204/2: Einar Bø fotografert med familien før utreisen | Bak fra venstre: John, Einar, Ludvig og Bernt | Foran: Foreldrene Lars Johnson Båtnes og Brit født Einarsdatter Bøklepp | Tilhører: Bernt Bøe.

 

Sverre Berntsen Bøe
Sverre var brorsønn til Einar Bøe, født i Bøgeilen. Han reiste over i 1923, og døde etter bare 10 år i det nye landet. Han var radiomekaniker av yrke. Han ble kullosforgiftet mens han installerte radio i en bil, og døde av skadene på et sanatorium. Han var forlovet med en jente i Escanaba da han døde. Berentsen Bøe, er navnet han bruker i utvandringsprotokollen.

 

Lars Anderson Bøe
Lars, fra Sjøleet, reiste sammen med Sverre. Lars ble tidlig gift og ble tidlig enkemann, med to små Sønner. Lars var i en svært hard situasjon, og tok tapet av ektefellen svært tungt. Sverre overtalte ham til å bli med til Amerika. Eldste Sønnen John - 8 år, ble overlatt til svigerforeldrene, Arne - 3 år, til moren, og han lånte penger til billetten. Etter 6 mndr. hadde han betalt billetten, og kunne begynne å sende penger til underhold av barna. Han kom hjem i 1930 og så om guttene, som han ikke hadde sett på 8 år. Det må ha vært en svært vanskelig situasjon for Lars. Han reiste imidlertid tilbake til Escanaba. Han ble gift igjen der, i 1938, med Anna Marie Erlandsen, født i Escanaba av foreldre fra Oslo i 1913. Anna har vært kilden til dette avsnittet. Hun snakker norsk, og kan Åsskardboka både framlengs og baklengs. Det var Ole Sollie i Cadillac som gav forfatteren Annas adresse.

Fotoreferanse 205/1: Lars Anderson Bøe | Tilhører: Anna Anderson.

Lars og Anna fikk barna Glenn f. 1939, og Harold f. 1941. De fikk fem barnebarn.

Lars og Anna reiste til Norge på morens 90-årsdag i 1964, og til gravferden hennes to år senere. I 1972 kom sønnen Arne fra Norge på farens 75-årsdag i Escanaba, med familien sin. Jon kom året etter. I 1974 var Lars og Anna til Norge igjen. Lars døde i mai 1982.

Lars arbeidet med å losse malmtog og laste båtene på havna i Escanaba. Han arbeidet med det helt til han ble pensjonert i 1963. Han var dessuten med på å bygge den store brua som forbinder øvre og nedre Michigan over Mackinac-stredet. Det var om sommeren, når det var stille på jernbanen. Dette er verdens lengste hengebruspenn. Arbeiderne var innkvartert hos privatfamilier under arbeidet.

Lars er en gripende skjebne, klemt mellom en vanskelig familiesituasjon og depresjonen i arbeidslivet som kom oppi det hele.

 

Brødrene Knut og Martinus Pedersen Settem
Søstrene Rannei og Brit Ulvund

3 måneder etter Sverre og Lars reiste, kom Martinus fra Settem. (f. 1885) Han reiste med kona, Rasmine, f. 1880, og barna Gjertrud f. 1907, Ane f. 1909 og Berntine f. 1911. Sammen med dem reiser ug. husarb. Brit Johnsen Ulvund f. 1887. Rasmine må være Rannei fra Sandmark (Innerøran), og Brit er søsteren. (Alle seks i denne søskenflokken reiste til USA) Følget tok toget fra Chicago via Milwaukee til Escanaba.

Knut f. 1883, bror til Martinus (Martin i USA), var allerede reist i forveien, i 1907. Han ble gift med en amerikansk dame, og hadde mange barn: Paul/Margaret/Ann/Helen/Robert/Eldrid/Ivan. Robert har besøkt Bøfjorden. Ivan døde som ung offiser i Panama og er begravd der.

Ingen av Settemene er lenger i Escanaba.

Martin var snekker, og Knut var sagbruksarbeider.

 

Jon Berntsen
Jon, bror til Sverre, kom over i 1927. Han hadde samme arbeidet som Lars Anderson på kaia. Han gikk kveldsskift, og arbeidet i tillegg som maler på formiddagen. Andre ekstrajobber hadde han også. Anna Anderson sier han var f1ink til å koke og stelle hus. Han var ivrig jeger.

Jon ble gift med en jente fra Escanaba: Ailie. Barn: Maxine/Garry John/Julie Ann/Kathy. De to yngste bor fremdeles i Escanaba. Maxine ble lærer i India.

 

Peder Bæverfjord og Guro f. Bøe
Peder Bæverfjord fra Bortigard Bæverfjord var grandnevø til maler og tapetserer Sven i Suttons Bay. Han emigrerte i 1923. Lars Anderson i Escanaba hadde vokst opp hos foreldrene til Peder. Pete, ble Peder kalt. Peder Baver, står det på gravsteinen.

Peder var først i Montana hos morbroren. Så kom han til Michigan.

Pete hadde arbeid på lake-båtene, men når de var i opplag om vinteren, hadde han kost og losji hos Einar Larsen Bøe i Escanaba. Han hadde ikke arbeid fra jul og utover vinteren.

Pete var hjemme på julebesøk i 1946. På besøk hjemme senere, fridde han til Guro i Settems-Geilen. Guro kom til New York i 1957, hvor Pete møtte henne. Guro var søskenbarnet til Lars Anderson, og Anna Anderson tolket under vielsen, for Guro kunne ikke engelsk. Lars og Anna holdt bryllupslaget. Guro og Peder bodde i Cheboygan, rett ved Mackinac-stredet. Pete var fergemannskap før den store brua ble bygd. De hadde ingen barn.

Guro var også brordatter til Einar Bøe i Escanaba.

Etter at Guro ble enke, fikk hun hjelp av presten til å flytte tilbake til Norge, og bor nå i 1986 på sykehjemmet i Surnadal. (Peder var gift tysk først, men hun tok alt og returnerte til Wisconsin.)

 

Beret Arnøra
Beret f. 1900 på Arnøra, Settem, kom samtidig med Lars Anderson i 1923, med mannen sin, Peder Skogset fra Valsøyfjorden, og barna Martin og Kolbjørn. En måtte vise fram $ 25 for å få passere tollen, og Lars lånte dem pengene gjennom tollen. Barna var sultne og uten mat i New York, og Lars stjal frukt på gata og gav dem. Det skal jamen både nød og mot til, for å legge av sted til ny verdensdel så pengelens som Skogset-familien må ha vært, selv om de ble møtt av folk i New York.

Familien bosatte seg som farmere i Crivitz i Wisconsin, ikke langt fra Sturgeon Bay.

Peder, Guro, Lars og Anna kjørte ned fra Escanaba til Berets begravelse i 1964. Peder Skogset døde i 1982 i campingbilen sin i Tampa, Florida, eller riktigere: i et ”mobile home" han hadde der. Alle er reist fra Crivitz.

*

Anna Anderson har også fungert som tolk i skolen for barna fra Norge, som ikke kunne engelsk. Hun er en forfriskende og aktiv humørperson, og et aktiverende sentrum fremdeles for det norske innslaget i Escanaba, som idag er en by på 16-18.000 som lever av papirfabrikken.

Arnold, sønn til Marie Holmeide fra Tingvoll, kom og hilste på hos Anna. Tydeligvis er det flere nordmøringer enn bøfjordingene i Escanaba.

Kilde: Anna Anderson/Ole Sollie

 

Gjestearbeider i Michigan

”Stor-Ola Vikavoillå” - Faksnes, skal få representere dem som var ”innom” Amerika og så seg om, kanskje la seg opp noen penger, og valgte å dra tilbake til Norge.

Stor-Ola har fortalt til August Sjøflot* om oppholdet sitt i Leelanau. En gang han skulle på dans, fikk han to indianere til å sette seg over bukta med kano. Det blåste opp og ble ganske røft. Indianerne kommanderte Ola til å ligge i bunnen av kanoen som ballast. Ola var en fargerik og sterk personlighet, kortvokst og kraftig. Det er en artig scene å se for seg, når han gir opp å være situasjonens herre, og er fornøyd med å være indianerkanoens ballast!

Ola ble i Leelanau et år. Når han kom innpå stølen på Holasetra med kløvhesten, eller han rettet ryggen oppå ekra og såg uti fjorden, så sang han: ”Stor-Olas Marja var fager og fin, som blomster på nyfalden sne!” Han ble gift med Maria i 1892. Kanskje var det Maria som trakk hjemover?

Naboene på Glærums-Dalen kom ikke igjen. Ola kjøpte huset på Dalen, og satte opp på Vikavollen for seg og Maria.

* August Sjøflot skal dessuten ha æren for å ha gjort forfatteren oppmerksom på Northport i første omgang!

 

Garte- og Bæle-stevnene i Leelanau

Hvert år i en del år nå, har ”viftene” av etterkommere etter Kristen Garte og Esten Bæle satt hverandre stevne der grunnleggerne av Nordmørsbygdene gikk i land. Vi monterer sammen noen ”snap-shots” som Martin Melkild tok av Garte-stevnet i Peterson Park, Northport - sensommeren 1985.

Under 2.-korrekturen i september 1986, meldes det fra Northport at Eda Edahl deltok på årets Gartestevne, nå 101 år gammel!

Fotoreferanser 206/1, 207/1, 207/2 og 207/3: Snapshots fra Garte- og Bæle-stevnet i Northport sensommeren 1985 | Tilhører: Martin Melkild.

 

Forrige kapittel - Neste kapittel

 

Dersom du ønsker å skrive fortsettelsen på historien for de enkeltpersonene eller familiene som er nevnt i teksten over - eller om du har tilleggsinformasjon - hvorfor ikke registrere deg som bruker og skrive dine egne minneprofiler / artikler. Dersom du ønsker at vi legger inn en lenke fra et sted i teksten over til dine profiler / artikler kan du kontakte oss her.

A few copies of the book are still available for sale - see link to www.bokloftet.no under 'external links' below for further details.

* Copyright Dordi Glærum Skuggevik 1986 - ISBN 02-991394-0-6. Please note: The original text and photo captions in Norwegian – and any digitisation and translation thereof - contain information from public, private and personal sources and may contain unintended errors, inaccuracies or omissions. The author - and as applicable: the digitiser and translator - accepts no liability for any such errors, inaccuracies or omissions. To continue, the reader must accept all limitations of liability and the text ‘as is’ - or should refrain from further reading.

The above content is from the book "Utvandringshistorie fra Nordmøre - Stangvik og Surnadal Prestegjeld" (History of emigration from Nordmøre – Stangvik and Surnadal Parish (Norway)) - published in 1986 by Dordi Glærum Skuggevik - and is used by the author's kind permission. All photos are used by the owners' kind permission.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden