Den neste måneden holdt de til i en felles leir i Belmontområdet. Statens landkontor hadde satt staker rundt land-claimene, så de skulle finne landet sitt, og alle hjalp til å pløye opp litt land til hver, og grave ut boliger (dugouts) i jordskråningene.

Forrige kapittel - Liste over kapitler - List of chapters in English - Neste kapittel
* For disclaimer, please see end of text

«UTVANDRINGSHISTORIE FRA NORDMØRE - Stangvik og Surnadal prestegjeld»

DE TIDLIGSTE

Allerede i de aller første utvandrerårene for våre emigranter, reiser noen videre vestover, og danner grunnlaget for større og mindre ”lommer” med folk herfra. Leelanau er base og utgangspunkt for de videre utløperne innover landet. Noen slår seg ned i vest, noen tar en rekognoseringstur og vender tilbake til Michigan, noe som er lett forståelig for en nordmøring som har sett alle landskapene de slo seg ned i. Nordmørsnaturen i Michigan med tallrike kjente hjemmefra må ha virket langt mer attraktiv enn de ødslige slettene i vest, selv om det også fantes landskap med elver, skog og vann, som kunne virke like hjemlig og gjestmildt som Leelanau.

Fotoreferanse 211/1: Kartskisse over Minnesota.

 

MINNESOTA - JACKSON

«Johan-Farer» Lars Sogge
Holand nevner at to fra følget til Isak Sogge drar vestover som leiekarer fra Chicago, i stedet for å returnere til Northport. Vi vet pr. i dag ikke hvem det var. Den som vi nok med sikkerhet kan si er den første vi vet om av dem som fortsatte, er Lars Soggteigen som forlovet seg på ”Johan” og reiste til Jackson i sydvest-Minnesota med svigerfamilien og broren Nils.

Følget stoppet imidlertid vinteren 68/69 i Goodhue County i Øst-Minnesota, som var en frontierbase og et utrustningssted - utgangspunktet for videre avansering vestover.

Lars og Nils stoppet ikke der, de dro til Iowa og tok arbeid mens de ventet på avreisen videre vestover.

Fotoreferanse 212/1: Lars Sogge - Jackson, Minnesota | Tilhører: Tilmore Meium.

Høsten 1868 hadde Osten Hanson vært ut til Jackson og organisert en menighet. Da han kom tilbake til Goodhue County, fortalte han at folket i Jackson var svært hyggelige, så tidlig om våren i 1869 gikk Lars Sogge og to kamerater til Jackson (til fots) - tvers over Minnesota omtrent, og tok ut land til seg selv og de andre. På tilbaketuren stoppet de i Wennebago, 75 km fra hvor landet var, og sa fra til landkontoret hvor de hadde valgt land.

Gruppen tok ut fra Goodhue County samme våren, i 6 prærievogner trukket av okser. Folket gikk bak vognene og drev krøttera foran seg. Om nettene stilte de vognene i en sirkel eller firkant, og noen sov i, og noen under vognene.

De nådde Jackson 12. juni. Den neste måneden holdt de til i en felles leir i Belmontområdet. Statens landkontor hadde satt Staker rundt land-claimene, så de skulle finne landet sitt, og alle hjalp til å pløye opp litt land til hver, og grave ut boliger (dugouts) i jordskråningene.

*

De første hvite var kommet hit i 1856. I 1862 foregikk det voldsomme Sioux-opprøret. I Belmontmassakren ble 800 hvite drept den uken opprøret varte. I Jackson kan en i dag se hytta til Anders E. Olson Slaabakken, som ble både skutt og stukket med kniv, men som overlevde - 13 døde av familien, og de tre som var igjen var såret.

*

Lars og Nils tilbrakte første vinteren i en ”dugout” sammen med Claus Sether og familie. ”Dugouten” var 6 fot dyp x 16 x 16. Åpningen snudde mot sydvest. Gavlen og taket som stakk ut av bakken var gjort av tømmerstokker, med seljegrener, høy og torv på toppen. Det var et lite vindu på siden og et større på ”fasaden”, ved siden av døra. Veggene var jordtorva, men de var kalket hvite.

Hannah, som Lars var forlovet med, og søsteren Helen var ikke her om vinteren. De hadde stanset i Winnebago og tatt seg arbeid for vinteren. I april 1870 tok de ”stage-coachen” ut til Jackson, og kom gående ut til foreldrenes bolig. En kan lure på hvorfor de ikke gikk seg vill på det flate landet. Veier fantes ikke, bare stier.

Da Lars hadde fått tømmerhytta si ferdig, ble han og Hannah gift i Sether-dugout-en. Innboet til Lars bestod av langbenker og trebente krakker.

I juni 1873 døde Hannah. Hun hadde født en liten gutt som levde bare til september.

Høsten 1874 ble Lars gift med Hannahs søster Karen, som var bare 16 år. De fikk 5 barn: Halfdan 1875-1949/Ludvig/Hannah 1881-1965/Gena/Clara.

Fotoreferanse 213/2: Lars Sogge og familie i Jackson | Tilhører: Tilmore Meium.

Halfdan overtok farmen.

Ludvig ble lege, bosatt i Windom, rett ved omtrent, hvor pleiehjemmet er oppkalt etter ham.

Fotoreferanse 213/1: Pleiehjemmet i Windom - nord for Jackson, Minnesota, oppkalt etter Dr. Ludvig Sogge, sønn av Lars og Karen Sogge | Tilhører: Tilmore Meium.

Hannah ble gift med Oliver Meium fra Selbu, som hadde farm rett ved. (Forfatteren bodde på Hannahs rom under oppholdet i Jackson, hvor sommervinden lekte med de hvite blondegardinene på den blå veggen, og sauene til sønnen Tilmore breket utenfor. Det store, fargerike giftermåls-certifikatet til Hannahs foreldre hang på veggen.)

Gena og Clara flyttet ut, den første gift med en jernbanemann, og den siste med en prest. Clara er 99 år i 1985, mens dette noteres, og bor i California.

Moren Karen døde i 1888, 29 år gammel, og Lars giftet seg igjen med Maria Lehren. De fikk barna Calma og Tillman. Lars fikk 20 barnebarn.

Lars drev som farmer. Tømmerhuset han fikk opp var bygd av eiketrær som han hogg i dalsøkket langs elva. Jordarealet var vanligvis 160 acres, men Lars hadde 120. Det var alt sammen tjukk jomfruelig prærietorv, som var omtrent ugjennomtrengelig for plog. Det måtte 2 til 4 okser til for å klare å dra plogen gjennom. Graset var oppimot 2 meter høyt, og rotsystemet til dette graset var helt forferdelig. Det var mindre steiner i jorda, men det var ikke noe problem sammenlignet med torva. Det var omtrent en meter ned på leira, og jorda var for våt. Hele området er i dag drenert, en enorm jobb. De pløyde ned til 6-8-l0-l2 tommer, da jorddybden varierte. Jorda i seg selv var god. Men å starte farm på våt torv bød på tunge tak og vanskeligheter. Farmerne gikk sammen og pløyde opp en stripe til hver pr. år. 2-4 acres årlig. l0 acres ble sett på som en stor åker. Kuene som de hadde med fra Goodhue County hjalp dem til å overleve på melk og smør. Hveten var kontantavlingen i begynnelsen, men tidlig i 1870-årene kom grashoppene flere år på rad og snauet alt. Det er vanskelig å bli klok på hvordan de stod over det.

Trærne som Lars hadde plantet rundt husene for leplantning, gikk med i præriebrann, så nær som ett. De pløyde rundt bygningene, og var forberedt på brannene, men ilden hoppet over det som var pløyd. Som regel klarte de å ta den når den hoppet over.

Vintrene må ha vært svært snørike, for hos svigerfamilien til Lars måtte de grave seg ut gjennom vinduet i dugout-en for å ta seg fram til krøttera. Brensel var sammenvridde grasbunter og tørr kumøkk.

Indianerne var fremdeles i området, og gikk ofte langs elva, men de bodde ikke i området. De hadde ingen konfrontasjon med dem.

Da Lars og følget hans kom, var Jackson County og det neste countyet tomt ennå, bare en person var i Jackson, og han var fra Selbu. I dag finnes den opprinnelige prærietorva bare på kirkegården, rett ved der de grov seg inn i jordmelen da de kom.

Det tok nesten en generasjon å få farmen i full drift. De øket på til de hadde 16-18 kyr, og solgte fløten til creamery-et i Bergen, tett ved. De holdt høner og byttet egg i kolonialvarer, og hadde slaktegriser for salg. Da det var slutt på torvpløyinga, ble oksene byttet ut med hester. Hestene klarte ikke å få has på torva, men oksene la seg på og hang i selen i seigt trass til torva gav seg.

Etter hveteperioden dyrket de linfrø for salg, senere mais for salg og til fôr. I dag dyrkes soyabønner og mais for svinekjøttproduksjon i store enheter. Bare Tilmore Meium er så original at han driver saueoppdrett på den delen av farmen han ikke har leid ut til storenhetprodusentene.

Tilmores farfar, Thomas - fra Selbu, som kom med prærievogna si til Jackson i 1870, mistet kona si, foreldrene sine og 3 barn her de første 4-5 årene, og de hadde allerede mistet den eldste sønnen i Minneapolis. Bare Oliver, Tilmores far, overlevde av farfarens første familie. Faren hadde ikke barn i det neste ekteskapet.

Lars Sogge var den første forstander i ”Hauges Menighed”, valgt på stiftingsmøtet i 1877. Han tok også vare på søndagsskole og andre menighetsaktiviteter.

De hadde to små kirker senere, og i 1924 hadde kirkene til sammen 24 konfirmanter. Tilmore ble konfirmert på norsk, og han snakket bare norsk til han begynte på skolen. Tilmore var konfirmert i Haugesynoden.

Storparten av denne kolonien var fra Selbu og Verdalen. I Windom hadde ”Selbu-laget” tilhold.

 

Nils Sogge
Historien til Nils faller sammen med brorens. Slekta i Jackson vet ikke navnet på kona til Nils, men sier hun var norsk. De fikk 12 barn: Oscar 1873-88/John 74-74/John 1876-1962/Olaf 1878-1965/Gea 1880-1959/Louis 1882-1967/James 1884-1964-ugift/ Ida 1886-1964/Tillie 1888- /Oscar 90-90/Clara 92-95/Eddy (Ed) 1894-. 24 barnebarn ble det av denne flokken. Ingen bor lenger i området, men er flyttet til Arizona.

Mer om Nils Larsen Sogge fra Donald J. Sogge (engelsk)

 

Ole Sogge fra Teigavollen
Ole underskriver papirene for statsborgerskap i juni 1876 med Ole G. Sogge, mens kontoristen nevner ham som Ole Goodmanson, kommet til USA 24. juni 1869. Protokollene viser utreise fra Trondheim 13. mai sammen med tre til. Ole oppgir reisemål Grand Haven. Han betalte 41 spesiedaler + 102 shilling for billetten, idag er det 18,58 $ sier familien.

Fotoreferanse 214/1: Ole G. Sogge (Teigavollen) og Guri født Trøan | Tilhører: Ole J. Sogge | Kopi: Petrick Studio.

Ole blir gift i 1873 ute i Jackson County, med Guri Andersdatter Trøan, kalt Julia i USA. Guri heter Gure på gravstøtten. Julia Anderson heter hun på vielsesattesten. Guri var da 20 år. Vitne oppført ved vielsen er Lars Larsen Sogge. Skjøtet til Ole er utstedt i 1882, og landatlaset viser at Ole eier 80 acres i 1896.

Guri var jordmor, bl.a. tok hun imot alle ungene til Lars Sogge og også andres. Hun røkte pipe, endatil i senga - men forbød barnebarnet å plystre i huset!

Familien sier at de aldri snakket om Norge, og barna lyttet heller ikke. Særlig det siste får en høre mange steder.

Barna til Ole og Guri: Gilbert -74/Peter -75/Bereth -77/Mali -79/Albert -81/0din -82/Odin -83/John -87/Anne -89/Benhard -92.

Guri er opplyst å være født i ”Hattedalen”. Det må være Haltdalen. Ole døde i 1927, Guri i 1923.

*

Svartjorda er mye utvasket i Jackson idag, og må ha mye gjødsel. Leira skinner igjennom flekkvis. Alle Soggefarmene, skolen og kirken lå sammen omkring første jordhuset. Ole Sogges farm er maisåker idag, ikke spor av hus eller noen ting. Farmen til Nils er ute av slekta og utleid til storenhets-produsent. Familien til Lars har fremdeles farmen, men bruker den bare til feriested. Hannahs sønn eier den og leier ut jorda.

Haugekirken er forsvunnet. Blant de store flate mais- og soyaåkrene som strekker seg mot synsranden i alle retninger, står de gamle gravstøttene på Hauge-kirkegården, i det som er igjen av prærien.

Kilde: Frances og Tilmore Meium/Ole og Petra Sogge/LaVonne Dale Minion.

 

Forrige kapittel - Neste kapittel

 

Dersom du ønsker å skrive fortsettelsen på historien for de enkeltpersonene eller familiene som er nevnt i teksten over - eller om du har tilleggsinformasjon - hvorfor ikke registrere deg som bruker og skrive dine egne minneprofiler / artikler. Dersom du ønsker at vi legger inn en lenke fra et sted i teksten over til dine profiler / artikler kan du kontakte oss her.

A few copies of the book are still available for sale - see link to www.bokloftet.no under 'external links' below for further details.

* Copyright Dordi Glærum Skuggevik 1986 - ISBN 02-991394-0-6. Please note: The original text and photo captions in Norwegian – and any digitisation and translation thereof - contain information from public, private and personal sources and may contain unintended errors, inaccuracies or omissions. The author - and as applicable: the digitiser and translator - accepts no liability for any such errors, inaccuracies or omissions. To continue, the reader must accept all limitations of liability and the text ‘as is’ - or should refrain from further reading.

The above content is from the book "Utvandringshistorie fra Nordmøre - Stangvik og Surnadal Prestegjeld" (History of emigration from Nordmøre – Stangvik and Surnadal Parish (Norway)) - published in 1986 by Dordi Glærum Skuggevik - and is used by the author's kind permission. All photos are used by the owners' kind permission.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden