I juni 1873 kom den første grashoppesvermen. De pleide å lette i 10-tiden om formiddagen, og ved middagstid satte de seg. Folk kunne ikke se sola når svermene kom. Hveteåkrene la seg under vekten, og når kvelden kom var alt grønt snauspist.

Forrige kapittel - Liste over kapitler - List of chapters in English - Neste kapittel
* For disclaimer, please see end of text.

«UTVANDRINGSHISTORIE FRA NORDMØRE - Stangvik og Surnadal prestegjeld»

MURRAY COUNTY

Margrete Jonsdatter Aasen og Lars Sivertson Glærum
Margrete fra Åsen (idag det kommunale museet i Surnadal) og Lars fra Oppigard Glærum, ble gift 2. april 1869, forlot Glærum 1. mai, og 7. mai gikk de ombord i båten i Kristiansund, sammen med Nils, bror til Lars, og et dusin personer til hjemmefra.

Selve overfarten over Atlanteren tok 16 dager, Quebec - Northport tok 10 dager, og hele strekningen Surnadal - Northport tok 32 dager.

Lars og Margrete ble et år i Northport, hvor Lars temmelig sikkert hogg ”cord”-ved. Alle de tre Glærumbrødrene må ha vært i Northport vinteren 69/70, og diskutert neste trekk i Amerika-livet.

Fotoreferanse 215/1: Himmelen over flatlandet i Jackson er enorm. Til gjengjeld ligger skyene omtrent nede på jorda når det er dårlig vær. Meiumfarmen nærmest. Soggefarmene ligger ved treholtet lengst borte.

I løpet av 1870 drar Sjur ned til Elberta, og Lars og Margrete drar vestover, sannsynligvis i følge med Nils, ettersom innskriften i bibelen hans plasserer ham i Minnesota 22. november 1871.

Familien opplyser at Lars og Margrete tok ut fra Goodhue County i Øst-Minnesota høsten 1872, for å ta homestead i Avoca i sørvestre delen av Minnesota. De reiste med oksespann og prærievogn. To kyr og to kalver var bundet fast i vogna som ellers var lastet med alt de eide, samt datteren Nina (Mina?), som var født i denne tiden vest for Lake Michigan. Nils kan ha ledsaget dem vestover før han returnerte til Michigan.

Hvor de har holdt til i 70/72 er usikkert. Margrete var sannsynligvis stasjonert i Goodhue County, mens brødrene rekognoserte i Midt-Vesten, og sikkert også hadde jobb i skogen eller på jernbanen, eller begge deler.

En uventet kilde på Margrete og Lars dukket opp høsten 1985: Asgeir Østli fra Odalen ringte og fortalte at Avoca er hovedbosettingen av odalinger i USA, og i folketellingen av 1880 er det 120 personer fra Nord-Odal, og 50 fra Sør-Odal. Han hadde truffet på navnet til Lars flere steder, og ringte etter å ha sett opplysninger om dette bokarbeidet. Østli sendte mye stoff, og lokalhistorien for Nord-Odal opplyser at odølingene flyttet seg etappevis vestover: Rice Lake i Wisconsin, St. Peter i Minnesota, Albert Lea, Mankato. De arbeidet seg vestover. Lars må ha møtt dem.

Murray County ble organisert som county i 1872. Avoca fikk navnet sitt i 1879 av irske emigranter, så det var ferskt land Lars og Margrete kom til. De første odalingene hadde overvintret i dugouts vinteren 71/72, og hentet familiene fra Mankato omtrent samtidig med at våre to ankom.

Alle (40) hvite i en fersk bosetting her ble massakrert av indianerne i 1862, 4 år gikk før nye kom.

Oksespann kostet 125 $ og vogn 55 $, så mange samarbeidet som deleiere i utstyret.

Mennene i dette samfunnet var som regel borte på arbeid på jernbanen, et langt stykke hjemmefra, og konene, barna og enkelte gamle tok fatt på homesteadingen, grov dugouts og bygde torvhus. De gikk til Jackson og kjøpte kyr, forteller Odals-boka, hos Slaabakken.

I juni 1873 kom den første grashoppesvermen. De kom igjen både i -74, -75 og -76, sier Arnt Hansen til Minneapolis Tidende, gjengitt i Hedemarkens Amtstidende i 1928, og som er gjengitt i Odals-boka. Lokalhistorien for Murray County sier at også i 1877 kom grashoppene. De pleide å lette i 10-tiden om formiddagen, og ved middagstid satte de seg. Folk kunne ikke se sola når svermene kom. Hveteåkrene la seg under vekten, og når kvelden kom var alt grønt snauspist. Farmerne prøvde å dra reip att og fram over åkeren for å få dem til å dette ned. Reipet var spent mellom to hester. Kvinnene sprang ut og dekket til grønnsakene med nattkjoler, ulltepper og hva de hadde. Folk overlevde på grønnsaker og melk og smør fra kyrne. Viltet kunne de ikke betjene seg mye av, for det var lite ammunisjon. Folk ble så utarmet at de hverken hadde frø, mat eller klær, så staten måtte komme dem til hjelp. De betalte i avdrag over mange år, som ble trukket med skatten. Countykassen førte opp status med null. Det var 15 norske mil til fots til lønnet arbeid, og alle arbeidsføre menn måtte ta ut. (Se særregnskap for Lars under B.N. Nordvik, Eau Claire.) Arnt Hansen Smestad sier: ”Alle var like fattige og alle var like ærlige mot hverandre, så jeg tror nok det er sant som det står i vår gamle norske lesebok:

De beste ting som Herren gav
er godt og ærlig grannelag,
det kjøpes ei for penger.”

Arnt Smestad ble ansatt som fellesgjeter, og gjette der hvor byen Slayton ligger idag, han fikk 4 $ måneden, og han sier videre: ”Mrs. Glærum hadde lavet meg et par bukseseler av stripet tøy attpå arbeidet.”

Han sier videre at de skylder avdøde Lars Glærum og Fredrik Fjeld megen takk for deres undervisning i barnelærdommen.

Asgeir Østli sendte kopier av kirkeprotokollen og ministerialboken for området, som viser at Lars Glærum ble valgt til menighetens første sekretær og også som en av de første diakonene (4 stk.) - på første møtet 1873. Året etter: ”På oppfordring lovede L. Glærum at fungere som kirkesanger.” Lars fungerer senere både som kasserer, ”trustee”, søndagsskolelærer og delvis vanlig lærer, og han velges som suppleant for utsendingen til kirkemøte i Willmar, lenger nord. Revisor er han også, og blir valgt til ”opsigt med skolen” senere.

1877 har Lars ordet i strid med presten: ”Foreslaaet af Lars S. Glærum. At formedelst R. Egelan's forargelige optræden i hans kirkelige forretninger saa frasiger vi os hans kirkelige betjening fra i dag af. Forslaget andtaget ved navne opraab. 30 stemte for forslaget, 1 mod og l frabad sig steme.”

Beaver Creek menighet flyttet kirken sin to ganger, og de delte seg i to grunnet det store området senere. Østre del hvor Lars og Margrete bodde, ble Immanuels Menighed, mens vestre del beholdt navnet.

Grunnen til at Lars og Margrete ikke slo seg til hos Sogge-folket i Jackson, må være at jorda alt var opptatt, eller at de var blitt så godt kjent med odalingene.

Det gikk difteriepidemi i området. Familien hevder at Margrete og Lars mistet 2-3 døtre, og at den fjerde holdt på å stryke med (Bertha). Folketellingen i 1880 lister opp disse barna: Minnie -9/Bertha M. -7/Severts -4/John -2/Ludwick -l/12. (Familienavnet i folketellingen er for øvrig blitt til Glasman!)

Ministerialboka viser datteren Ida Louise døpt september 1874, jordfestet september 1875. Samme bok gir denne rekken av barn: Minnie -71/Bertha -73/Ida -74/John -78/Ludwig Ignatius -80/Martin Ludwig -82/Rudolf Georg -84/Minard Leonard -86.

Fotoreferanse 217/2: Margrethe Glarum født Jonsdatter Aasen med sønnen Minard og Minards døtre Helen - stående, og Jean på fanget | Tilhører: Jean Larson.

Johanna Øye skriver i brev at ”Lars Glærums eldste døde”, d.v.s. Minnie, men ut fra brevene til Johanna, kan det ha vært et barn før Minnie.

Miste barn og miste avlingen totalt 5 år på rad var vanlig her, men ikke alle kom fra det uten knekk. Lars endte opp i sterke religiøse grublerier, og han ble sinnssyk. Han døde i St. Peter, 53 år gammel, i november 1895, trolig på sykehus.

Familien solgte farmen og flyttet inn til Slayton, hvor Bertha forsørget dem ved å arbeide i en ”drugstore”. Eldstemann Sivert er omtalt under Elberta. Senere ble han postmann på jernbanen og omsider bosatt i Portland, Oregon. Sønnen hans, som skulle hett Lars Sivert, ble døpt Leonard Stanley, etter sterk innsats fra den svenskættede moren Eva. Stan ble en mann som plantet Glærum-navnet to steder i Oregon: Lewis and Clark College i Portland innviet i 1971 ”Glærum-orgelet” i collegekirken. Stan var musikkprofessor med doktorgrad her i over 30 år, mest kjent som korkomponist med en verkliste som dekker mange ark. Han studerte under Melius Christiansen på St. Olav College, og tilhører de kjente kordirigentene fra denne epoken i amerikansk musikkhistorie. Da orgelet ble innviet kom Duruflé over fra Paris-konservatoriet og framførte sitt requiem som Stan hadde innstudert med koret sitt. Madame Duruflé satt på orgelkrakken. Også hovedorganisten i Notre Dame i Paris (Cochcrcau) kom og gav konsert, for orgelet vakte stor oppsikt. Alle pipene henger i en klase i taket på en kirke som ser ut som et digert indianertelt, slik at publikum sitter i resonnansrommet på instrumentet. - Lars skulle visst i sin avmakt og sorg over tilværelsen, at verden stopper ikke med barn som dør og grashopper som ruinerer deg.

Stan Glarums sønn John, driver idag ”Glarum juletrefarm” ved Seaside i Oregon!

Fotoreferanse 216/1: Kirken på Lewis and Clarck College i Portland, Oregon, hvor orgelet er tilegnet Prof. Dr. L. Stanley Glarum - "The Glarum Organ".

Fotoreferanse 216/2: Prof. Dr. L. Stanley Glarum | Tilhører: Mrs Betty Glarum.

Fotoreferanse 217/1: Glarum Juletrefarm.

Bertha fikk alle de mindre søsknene avgårde til skikkelige etableringer i verden, og lillebroren Minard til St. Olav College. Som medlem av bandet der besøkte han bl.a. Kristiansund, og folk fra Surnadal var i Kristiansund og snakket med ham. Han bodde senere i Stanley, Nord-Dakota, hvor han ordnet uortodokse finansieringsopplegg for farmerne, og avverget konkursskred i 30-årene.

*

Vanligvis er utvandringshistorien blitt historien om dem som kom fra usle kår i Norge, til et langt bedre liv i USA. Lars og Margrete er to av flere fra indre Nordmøre, som en kan si det motsatte om: De kom ofte fra de beste gardene. Det var uvanlig at noen sultet, det var uvanlig at barn døde, skader på avlingen forekom aldri, sammenlignet med de dramatiske klimaskadene og grashoppesvermene Midt-Vesten ble utsatt for. Spesielt for disse som kom fra gode livsforhold må opplevelsen av å miste barn etter barn, miste avlingen totalt år etter år, ha vært et trauma en vanskelig kan forestille seg.

*

Bertha bodde hele livet sammen med moren, og er gravlagt på kirkegården i Slayton sammen med foreldrene. Da vi besøkte dette stedet, så vi at Lars og Margrete ikke var eneste surnadølene her ute:

Kragnes
CHRIS 1866 far
MARTINE 1859 MOR
AGNES JEANETTE 1897-1926
JAMES 1868-1932
HANNAH 1868-1928
MABEL E. KRAGNESS 1889-1978 (Am.Leg.Aux.)
OTTO J KRAGNESS 1891-1938 (Frimurer)
KRAGNESS MOR 1864-1929
KRAGNESS FAR 1860- 1948

Fotoreferanse 217/3: Gravstøtter Kragness.

Om de to siste tilhørte Kragness-gravene var noe usikkert. Ministerialboken for Slayton viser at 2. april 1893 bæres to Kragness-barn til dåpen: Sigurd Minard - foreldre: James og Hannah G. Kragness. Synnøve Øyatrøa fra Surnadal og mannen, Sivert Hægstad, er faddere. Det andre dåpsbarnet er Marthin Conrad - foreldre: Krist og Martine Kragness. Bertha og Sivert Glærum er faddere. I april året etter har James og Hannah datteren Helga Josefine til dåpen, og Bertha Glærum er også fadder nå, sammen mecl bl.a. Christian Øie - fra Surnadal?

I 1892 gifter Sivert Hægstad seg med Sophie Kragness, vitner er Ove Kragness og John Sivertsen. Ellers ingen opplysninger. Om Hannah er identisk med Hanna Nils-Trøa Krangnes, og James er Jo Herlaugson Høgkleiva fra Røv er lite trolig – om årstall ofte er et flytende faktum i det omtumlede livet til utvandrerne.

Helene Hansdatter Glærum (?) 26 år 29/7-1894 i Sleyton og Maret(?) Hansdatter Glærum i Avoca, dukker opp i listene.

 

Johanna Øye g. Raknes
- Utdrag av brev

Johanna, eldste datter til ”Gammel-Øye”, eneste barn i første ekteskap med jordtausa i Oppigard Telstad, var uplassert geografisk, selv etter at forfatteren hadde travet gjennom 1200 sider dagbøker til søsteren Ingeborg, hvor Johanna nevnes ofte med stor kjærlighet. Plutselig dukket hun opp med familie, ved siden av Glærumene i folketellingen av 1880: Peter -32/Johannah -26/Bertha -6/Oscar -4/Ida -1/.Peder er også nevnt som klokker i lokalhistorien for Murray County.

Omtrent alle brevene Johanna skrev til mosteren Brit på Telstad-Kleiva, eies idag av Aslaug Grimsmo, og der får vi vite at Johanna er i Mankato når hun skriver i september 1873, ett år etter at hun kom. Her er ikke noe motiv for emigrasjonen. Kanskje var grunnen den at faren byttet bort morsgarden hennes, som slik ble både solgt og senere delt -. Johanna mistet egentlig odelsretten og morsarven. HH oppgir dødsår for Johannas mor både til 1853 og -57. Johanna ble født i -53, og faren giftet seg om igjen i -57. Noe er det i alle fall som får Johanna til å dra, enda hun er bare 18-19 år, og det er ingen kjæreste som trekker Johanna over havet. Hun skriver fra Mankato i -73 at hun vurderer å gifte seg med ”en fra Agerø Præstegjeld i Romsdalen”. – ”Jeg maa sige jeg vilde slæt ikke komme tilbage til Norge og leve paa det Vis som jeg før gjorde, men kunde jeg have det der ligesom her da vilde jeg naturligvis langt hellere leve i Norge.”

Johanna nevner ofte at hun savner slektninger, og hun etterlyser brev fra faren som ikke skriver.

I -74 har de planer om å ta seg land da det blir arbeidsknapphet i Mankato. Hun er gift nå, og de har fått datteren Beret Marie. Hun forteller at hun bor så nær farens søster Synev, at det er bare ”paneling imellem os”. Farsøsteren Maret er nå på besøk hos Synev.

Landet har de sikret seg i Avoca, ”ved siden af Johan og Faster”. De har fått Ingebrigt Tellesbø til å pløye opp noe av landet for seg, for å overholde homesteadingfristene. Altså er Ingebrigt Tellesbø i Avoca - i 1875. Ingebrigt er trolig fra Hemigard f. 1843.

I 1877 er Peder plutselig å finne i Oregon, og fisker laks. Johanna forbereder seg på å reise etter. Hun har nå fått Oskar som er 1 år, Beret er 3. I ventetiden bor hun hos Peders søskenbarn i Mankato. Utreisen skal skje våren 1878.

Neste brev er datert januar -79, i Murray Centre. Peder har returnert fra Oregon likevel, og de har bygget hus og fjøs på homesteadet i Avoca. Johanna sier hun holder på å miste tennene. De har kyrne Løkros og Sali, 2 kalver, 1 sau og l gris. Hun sier at sauene er større enn de norske. Fasteren Synnev er syk, og det trekker ut. ”Margrete og Lars Glærum var her i julen; hun er en meget hyggelig kone og dyktig saa før og sterk som en kar dem har 4 Barn som lever og en er død.”

I 1879 sier hun at ”Peder er nu bleven kirkesanger her”. Datteren Beret synger tidlig, og hun nevner senere flere ganger at Peder driver ”sangskole” - kor også, ser det ut til. De bor like ved kirken i Avoca - og hun klager senere over avstanden etter at kirken ble flyttet. Hun bestiller seg rokk og 2 par karder fra Brit Telstad-Kleiva. Ole Syltbakken kommer senere med utstyret. Han og Rolf Utistua Telstad er på besøk i 1880.

”Du har vel hørt at Synnev faster har mistet 3 af sine børn? Ligesaa Lars Glærums ældste datter døde paa samme tid.”

I 1880 når hun sier dette, har de 4 menn som bygger hus. De har hittil holdt til i ”dugout”. De har 7 1/2 acre hvete, 7 med mais og ”havesager” - meget poteter.

Peder begynner å bli syk.

I 1880 er John Bergeim på besøk. Det ser ut til å være Jo f. 1858 fra Bergheimsgjeret. ”han iltrives vist i Amerika og siger han vil tilbage til Norge” – ”Ja, nesten alle trives først man kommer over. Og jeg synes ingen skulde reise fra sit hjem i Norge naar man har hva man behøver der, det er ikke saa meget at reise hid efter som man tror.”

Johanna og Peder har nå 3 kyr, 2 kalver, 40 kyllinger, 4 smågriser og 4 rugende høner. Smågrisene mistet de om vinteren. Kalvene har en tendens til å krepere av miltbrann for dem.

Fra Avoca i 1881 gir hun igjen uttrykk for hvor vanskelig det er å leve uten en eneste slektning: ”Gud give at vi kunde faa samles i de evige boliger.” Samme år, juledagen, opplyser hun at John Bergheim holder religionsskole på norsk i nabolaget. Påskedag -82: John Bergeim har for en tid siden reist til Willmar og arbeider hos Ole Glærum. Randi Bergeim er ogsaa der hører jeg.”

Sommeren -82 har de 13 mål lin, 12 storfe - 4 melkekyr, og de dyrker hvete/havre/poteter/mais. Hun forteller at Marit Trøen er i Long Lake, ikke så langt fra Avoca.

Høsten -83 driver Johanna farmen alene - med 16 storfe/7 griser/noen sauer/masse ender og høner. Peder tåler ikke å være så mye våt som en farmer blir, og er reist til Modelie for å arbeide på en butikk. Johanna kvier seg for å gi opp farmen de har slitt så mye for å få i drift, men hensynet til Peders helse, gjør at de ender opp – etter kompaniskap en stund - med egen butikk i Hadley, en småby innenfor prestegjeldet de tilhørte før. De selger alle slags varer. Problemet er at befolkningen er såpass armodslig at borging blir det store problemet for butikkdriften.

Peder er friskere. Han driver søndagsskole og sangkor - de har også dyr til husbruk. Fra september -85 ser det ut til at han er helt selvstendig i forretningen.

Gunhild Bergheimsgjeret syr hos Johanna i 1887, og skal snart gifte seg. Med Bernt Lange, opplyser HH.

Datteren Josephine er 1 år i -87. Hun klager igjen over at faren ikke skriver. ”- jeg er vel ligesom ude af Moden.”

Gunhild Bergeim forteller nå at brødrene John og Ola er i Yellow Medicine County, John er gift og Ole arbeider hos Ole Sylte. (Dette countyet ligger nord for Murray County, midtveis nordover mot Kandiyohi County hvor Willmar ligger.)

2/4-83 har Bereth ”været i bursdag hos Nina (Mina?) Glærum, så Hadley er ikke langt fra Avoca.

Det blir nå opplyst at lngebrigt Tellesbø har farm ikke langt fra Mankato - og at alt går bra.

(Noen utdrag til finnes innsatt i søsteren Ingeborgs dagbøker.)

Rekken av Johannas barn blir slik: Bereth (Bertha)/Oscar/Ida/Otto/Josephine/Georg.

Fasteren Synnøve Hægstad fra Øyatrøa har disse barna i dåpslisten: Marie -77/Jacob Severin -89/Maria Josephine -91. I konfirmasjonslisten: Albert Martin -82/Olaf -84/John Georg -86.

Severtson, John og Susan i folketellingen må være identisk med familien til Synnøve Hægstad. De står oppført ved siden av Glærum og Raknes, og de må alle ha vært naboer. Her er barna: Severt -8/Mary -4/George -3mndr.

Det ser ut som det var Severt, John og George som døde fra Synnøve. Johanna forteller at det var vanlig at ungene hadde magesykdommer om høsten, og om det er det eller difteriepidemien som tok dem, sier hun ikke noe om.

*

Johannas brev viser at mange herfra streifer innom området, og flere bosetter seg. 1880-folketellingen har dessuten en familie Aasen: T-H. -35 og Julia -37 år, samt 4 barn. Ingen flere opplysninger.

Om Holden, John J. -35 år, og Karen -37 år, samt 6 barn tilhører oss, er det ingen belegg for. Moon og Lars Solem er like usikkert.

Fotoreferanse 219/1: Kirkegården i Slayton - 1985.

De som kom så tidlig som Margrete og Lars, fikk oppleve de mest ekstreme forholdene av menneskelig livskamp som er blitt kjent gjennom dette arbeidet.

Respekten for dem som døde under himmelen over dette nakne landet, blir en klar og sterk opplevelse på kirkegården i Slayton, der sommervinden er hard og plagsom den dagen vi leter oss fram til gravsteinen til Lars, som endte livet i sinnssykdom under en hardhendt og ukjent himmel. 7 barn, 10 barnebarn og 22 oldebarn fulgte på. Ingen bor lenger hvor gravsteinen står.

Kilde på Margrete og Lars: Elaine Fredrickson/Linda og Jean Larson/Helen Johnson/Betty Dzubur/Asgeir Østli/Lokalhistorien for Murray Countv/Gardshistorie Nord-Odal bind III/Folketellingen 1880 for Murray County/Beaver Creek kirkeprotokoll og ministerialbok.

Fotoreferanse 220/1: Farmeren Lars (til høyre) på besøk hos bror og bymann Sjur i 80-årenes Willmar, trolig i forbindelse med kirkemøte | Tilhører: Sivert Øverland | Foto: S.M. Carlzén, Willmar | Kopi: Børre Strand.

 

Forrige kapittel - Neste kapittel

 

Dersom du ønsker å skrive fortsettelsen på historien for de enkeltpersonene eller familiene som er nevnt i teksten over - eller om du har tilleggsinformasjon - hvorfor ikke registrere deg som bruker og skrive dine egne minneprofiler / artikler. Dersom du ønsker at vi legger inn en lenke fra et sted i teksten over til dine profiler / artikler kan du kontakte oss her.

A few copies of the book are still available for sale - see link to www.bokloftet.no under 'external links' below for further details.

* Copyright Dordi Glærum Skuggevik 1986 - ISBN 02-991394-0-6. Please note: The original text and photo captions in Norwegian – and any digitisation and translation thereof - contain information from public, private and personal sources and may contain unintended errors, inaccuracies or omissions. The author - and as applicable: the digitiser and translator - accepts no liability for any such errors, inaccuracies or omissions. To continue, the reader must accept all limitations of liability and the text ‘as is’ - or should refrain from further reading.

The above content is from the book "Utvandringshistorie fra Nordmøre - Stangvik og Surnadal Prestegjeld" (History of emigration from Nordmøre – Stangvik and Surnadal Parish (Norway)) - published in 1986 by Dordi Glærum Skuggevik - and is used by the author's kind permission. All photos are used by the owners' kind permission.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden