Fredrik Daniel Svanemann Solie ble født 8. mai 1894 og vokste opp på gården Øre Østre (g.nr 97 - b.nr 1), som den gang lå i Rygge herred.

Familien Solie
Hans familie kom til Østre Øre ved at hans farfar kjøpte gården i 1845 for 3000 spesidaler. Hans farfar som også het Fredrik Solie var født i Råde i 1812 og da han kom flyttende derfra var han smedmester.

Fredrik Solie døde 29. februar 1876 og hans kone Caroline Christine Thorkildsdatter, født 1821 i Eidsberg - død 25. januar 1899, satt med gården alene frem til hun overlot den til sin eldste sønn; Johan Alfred Solie, f. 31 januar 1849. Som siden skulle bli Fredrik Daniels far.

Johan Alfred hadde syv søstre og to brødre. Hans mor kjøpte i tillegg Klommesten (g.nr 96 - b.nr 1) i 1870, som seks av hennes ugifte døtre overtok i 1889 for 48.000 kr.

Johan Alfred giftet seg 23. februar 1889 med Maren Solie f. 21. februar 1864. Maren var datter av Daniel Solie på Fløgstad (g.nr 47 - b.nr 2). Johan Alfred overtok  Østre Øre i 1898 for 30.000 av sin mor Caroline. Johan og Maren fikk to sønner og tre døtre.

Den eldste av disse er det altså denne beretningen handler om; Fredrik Daniel Svanemann Solie.

Johan Alfred døde 30. oktober 1918. Formelt overtok ikke Fredrik gården før i 1923. I tiden mellom farens død og at han overtok gården holdt Fredrik på med utdannelse i Forsvaret. Fredriks søsken het Eli f. 1890, Kate(Kath) født 1891, Hildur og Carl Johan Marentzius f. 26 november 1899. De tre søstrene og Fredriks mor overtok Østre Øre i 1943, tre år etter Fredriks tragiske død. Moren overlot sin fjerdepart til søstrene i 1949. Carl Johan døde som ungdom.

Maren og Johan Alfred var faktisk søskenbarn, da Fredrik Solie og Daniel Solie var brødre. Deres mor het Hanna Christine Leegaard Solie, født 1781, død 16. Februar 1855. Hun var første gang gift med gjestgiver Christian Hansen Solie som kom fra plassen Høiden (g.nr 67 - b.nr 7) under Dilling, født 1763, død 1826. Man må merke seg at plassen Høiden i denne sammenhengen ikke er dagens Høyden ved Øre, men beliggende lenger ut i Rygge ved Dilling. Fredriks bestemor Hanna Christines pikenavn var Svaneman, hvilket er bakgrunnen for en av Fredriks mellomnavn.

Solie-slekten
Utfra disse opplysningene kan vi trekke konklusjoner rundt Solie-navnet. Dette benyttes ennå på forskjellige steder rundt Ørejordet. Det var altså familien Solie som tilførte navnet på områdene rundt Øre og ikke omvendt. Navn som Solilunden og Soliskogen benyttes enda. Likeledes benyttet bystyret i Moss kommune Fredriks navn ved fastsettelse av den nye veien mellom Ørejordet og Melløs. Under fastsettelsen av Fredrik Solies vei 19 juni 1950 ble følgende begrunnelse framsatt:

Moss by har funnet å ville hedre denne fremragende idrettsmann og gode nordmann, en av de første som gav sitt liv for Norge i 1940, og har derfor knyttet hans navn til en vei i Moss.

Østre Øre ble innlemmet i Moss ved by-utvidelsen i 1938. Hvilket betyr at Fredrik bodde i Moss ved sin død, men ble likevel begravet på Rygge kirkegård.

Østre Øres våningshus står den dag i dag. Inneklemt mellom moderne rekkehusbebyggelse. Bygningen tjener i dag som velhus for borettslagene på Ørejordet. Flott beliggende på en topp i Ørejordets østre hjørne ligger huset som et typisk våningshus fra midten av 1800-tallet, delvis påvirket av empirestil.

Fram til midten av 1970-tallet sto hele gården og hadde et særegent og flott tun (se flyfoto). Det fantes en rekke bygninger, låve, uthus og bryggerhus. En etter en ble de andre bygningene revet og våningshuset sto ferdig oppusset i 1979 som Øre velhus. Bryggerhuset på Østre Øre var en flere hundre år gammel spesiell bygning som dessverre gikk tapt i 1974.

Gården var det gamle hovedbølet på Øre og har utskilt blant annet Vestre Øre, som nå er mer kjent som Øre Villa Kro.

På den tiden da Fredrik bodde på Øre er det i 1901 oppgitt en husmann med kone. Det svenske ekteparet Aron Andersen, husmann, og Anna Sofie Andersen, budeie, bodde i bryggerhuset på gården. Samtidig fantes husmannplassen Øreholen som var bosatt av familien til August Hansen. På denne plassen bodde det faktisk 12 personer i 1901.

Østre Øre
Edelløvslunden midt nede på Ørejordet kalles Solilunden eller Ørelunden og er en flott naturperle den dag i dag. På nordsiden av denne bygde Fredrik Solie en skibakke som allmennheten kunne benytte seg av.

Idrettsmann
Fredrik Solie var en fremragende idrettsmann. Han var en meget dyktig turner og mangeårig turninstruktør i Moss Turnforening. Solie var instruktør for Moss Turnforening fra 1926 til 1936. Ved valget i –36, der han går av som trener står det; ”-da han ikke lot seg bevege til å fortsette lenger”.

Solie var ved siden av Eilert Bøhm Moss Turnforenings mest representative turnere på denne tiden. De deltok begge under Olympiaden i Antwerpen i 1920, Solie for Moss Turnforening og Bøhm for Kristiania Turnforening hvor han da var medlem. Solie fikk sølv i frittstående.

I norgesmesterskapet i enkeltmannsturn i Kristiania i 1924 ble Solie nummer 4, beste mossing.

På denne tiden fikk Solie spesielle fortjenester som instruktør og gjorde en betydelig innsats med opplæring av nye turnere og utvikling for øvrig innen klubben.

I det nasjonale turnstevnet i Trondheim i 1930 (som for øvrig da het Nidaros) deltok Solie i herretroppen.

Moss Turnforenings lag i Trondheim
Laget fra Moss plasserte seg som nummer 5 med en hovedkarakter på 6,482, som på det tidspunktet var det høyeste klubben hadde oppnådd.

Fra 1939 og fram til sin død var Solie nestformann i Østfold Krets – særkrets for turn.

På Moss Turnforenings generalforsamling høsten 1940 ble det avholdt en minnetale over Kaptein Solie.

Fredrik Daniel Svanemann Solie
Fredrik Solie var også på denne tiden medlem av styret i Rygge Sparebank. Det fortelles at han var en lystig og sosial kar. Blant annet skal han ha spankulert over styrebordet under en pause på et styremøte, på hendene. Solie var med i styre og stell i banken, i 1936 til 1937 var han varamann for forstanderskapet og i 1938 til sin død satt han i kontrollkomiteen.

Militær karriere
Fredrik Solie gjennomførte den militære utdannelsen ved garnisonen i Fredrikstad, Feltartilleriets øvingsavdeling nr 1 (FAØ1) og Artilleriregiment nr 1 (AR 1). Han var utdannet artillerist, hvilket innebærer at har var trenet i bruk av forskjellige kanoner. Ikke, som vi skal se, faktisk ble mest nødvendig, i infanteristrid.

Han gikk gradene etter befalsskole i Fredrikstad som sersjant til en krigskoleutdannet løytnant. Ved krigsutbruddet hadde han allerede vært kaptein i en del år.

I slutten av 20-årene - begynnelsen av 1930-årene fikk bygdevernet en annen karakter.  Under den første verdenskrig ble det opprettet et borgervern, men aktiviteten avtok samtidig med den ”brokkene geværs tid” på tyvetallet. Når temperaturen ute i Europa økte og situasjonen ble mer truende, ble aktiviteten gjenopptatt her hjemme.  Utvalgte borgerlige personer ble innkalt til et møte på Røeds hotell. Ca. 50 mann fra Rygge møtte. De fikk utlevert 9 mm-mauserpistoler. De skulle i utgangspunktet betale for våpnene, men det var det ikke alle som gjorde. Situasjonen var slik at de allikevel fikk beholde pistolene. Kaptein Solie stod som leder for ”de brave skyttere” og instruerte i våpenbruk. Skyteferdighetene var det så som så med. Det ble hevdet at medlemmene utgjorde en større fare for seg selv enn for en eventuell motstander. Solie som allerede var militært utdannet, ble et naturlig midtpunkt i denne treningen. Instruksen om denne eksersisen lar seg ikke dokumentere og det kan virke som om aktiviteten startet etter et lokalt, noe tilfeldig, initiativ.

Etter krigsutbruddet kom de tyske styrkene til Rygge den 12. april. Samtidig rettet tyskerne et angrep mot de norske styrkene som på dette tidspunktet lå ved Fossum bru. Fossum bru krysser Glomma mellom Spydeberg og Askim. Der lå en norsk avdeling på ca. 400 mann under kommando av kaptein Solie. Kampene tok til om morgenen fredag 12. april og varte til tidlig morgen neste dag. Flere falt i kampene, blant annet Kaptein Solie, som kjempet i første rekke.

Fossum
Fossum bru som er stedet vårt drama utspiller seg ligger der hvor Europavei 18  i dag krysser Glomma, mellom kommunene Spydeberg og Askim.

I forkant av unionens oppløsning ble det bygget nye befestningsanlegg (batterier) langs Glomma. Glommalinja ble opprettet mellom 1899 og 1910 for å sikre landet mot den kommende unionsoppløsningen. Georg Stangs artilleribefestninger må ikke direkte blandes sammen med de festningsverker som ble benyttet i 1940. Batteriene Nordre og Søndre Storo, Langnes (Bovin) og Gråkollenbatteriet ved Grååsen (1905) og Brogalleriet ved Fossum Bro (1910) var konstruert for angrep fra Øst og kom følgelig ikke i benyttelse under andre verdenskrig. For da, som vi snart skal høre om, kom nemlig angrepet fra motsatt kant.

Under første verdenskrig ble det bygget forsvarsanlegg både ved jernbanebrua og Fossum bro, såkalte brogallerier.

Krigen
Tysk angrep på Østfold
12. april startet den tyske fremrykning mot Østfold. Østfold ble angrepet av tre bataljoner, I, II og III bn fra det 362. Infanteriregiment under ledelse av Oberstløytnant Schaller.

Regimentet inngikk i 196 Divisjon under ledelse av General Pellengars. Regimentet hadde støtte fra det ødelagte 340. Regiment, som på tidspunktet for angrepet på Fossum bro befant seg nær Lillestrøm.

Det tre bataljonene hadde fått følgende angrepsordre:

I bataljon. - Ta seg fram og besett områdene fram til Halden over Moss, Fredrikstad og Sarpsborg . Bataljonen var under ledelse av Major Maetschke.

II bataljon - Ta seg fram og besett områdene fram til Mysen over Nordby, Spydeberg, Askim og Spydeberg. Under ledelse av major Wilck.

III bataljon. - Ta seg fram og besett områdene fram til Trøgstad over sørspissen av Øyern.

I bataljon ble også støttet av I bataljon fra det 324. infanteriregiment som var de samme styrkene som led det stygge nederlaget ved Midtskogen utenfor Elverum, da de forsøkte å ta konge og regjering til fange.

Norsk mobilisering
Omkring klokken 07.00 den 9. april kom det fra kommanderende general beskjed om at  sjefen for 1. divisjon, generalmajor Carl Erichsen, skulle mobilisere. Men med første mobiliseringsdag torsdag 11. april. Men divisjonen mobiliserte delvis etter eget initiativ allerede 9. april.

Deler av Artilleriregiment nr 1 (AR1) i Fredrikstad var allerede innkalt til øvelse før angrepet på Norge kom.  Og resten ble i hovedsak mobilisert 9. april. Etter en rask innrullering i Gamlebyen i Fredrikstad ble troppene overført til Askim. AR 1 inngikk i den norske 1. divisjon. Etter fremmøte ved Askim mottok AR 1 følgende ordre fra divisjonssjefen som da befant seg ved Mysen: ”Sjefen for AR 1 skal med de nødvendige og disponible styrker forsvare jernbane- og veibruene ved Langnes, Solbergfoss og Fossum. Vollmester Lynes har i dag med sivil hjelp forberede sprengning av disse bruer. Han underlegges fra nå av sjefen for AR 1. Hvis det er fare for at fiender skal komme over, skal bruene sprenges. Sjefen for AR 1 avgjør om det er nødvendig å sprenge bruene.”

AR 1’s forflytning fra Fredrikstad til Askim 9-11. april vil for alltid stå som et eksempel på god og sikker ledelse. Marsjen nordover fra Fredrikstad var en ekstrem slitsom med, som rapportene beskriver det; ”uten samkjørte hester og uøvde kusker”. Manøveren ble hyppig forstyrret av fiendtlige fly. Og i denne manøveren var Fredrik Solie en av befalingsmennene.

Det er vanskelig i dag å påvise hva Solie gjorde og hvor han til en hver tid var i disse dagene. Det som imidlertid er klart er at han møtte opp ved garnisonen i Fredrikstad som en av de første, muligens allerede 9. april.

Slaget om Fossum
Den norske 1. Divisjon startet utbygningen av forsvaret ved Fossumavsnittet natt til 10. april. Stillingen her skulle sperre fremrykningsveien fra vest. Og det var denne styrken kaptein Solie tilhørte. Denne kommandoen ble ved oppsetningen ledet av major Sverre Refsnes og ble kalt Askimdetasjementet. Kaptein Solie inngikk på dette tidspunktet i 2. bataljon av Artilleriregiment nr. 1. ved garnisonen i Fredrikstad. Det var i alt fem brogruppe som hadde gått i stilling ved Solbergfoss, Langnes, Fossum, Kykkelsrud og Vamma. Det har ikke mulig i dag å redegjøre for Solies bevegelser under manøveren frem til Fossum, men det er trolig han var innom magasinleiern på Ski. Dette magasinet inneholdt et mobiliseringslager for Feltartilleriets Øvingsavdeling nr. 1.

Kaptein Solie blir satt som sjef for tredje brogruppe og hans sjef major Sverre Refsum (etter krigen ble han oberstløytnant) uttaler siden: ”Det var naturlig å sette Fredrik Solie som sjef for denne gruppe, da den var den viktigste kommandoen”.

Kaptein Solie kom fram til Fossum på formiddagen den 10. april, og da la han sin kommandoplass til et lite hus på sydsiden av veien ved østre brohode. Det ble uttalt: ”- det var typisk for kaptein Solie – han var å finne der hvor det gikk hetest for seg”. Solie og hans menn var Artillerister, men uten kanoner. De hadde ikke spesiell trening i infanteristrid og var heller ikke utdannet mitraljøseskyttere. Og det var nettopp dette de nå sto overfor – infanteristrid med mitraljøser og annet håndvåpen.

Sperringer av  tømmer ble anlagt i veien på begge sider av brua etter ordre fra Kaptein Solie og arbeidene ble utført under ledelse av sersjant Sekkelsten, som vi siden skal høre mer om.

Forsvaret var konsentrert om mitraljøsestillinger.

Artilleriregiment nr 1/bataljon II fra Fredrikstad ble utgruppert 3-4000 meter øst for Glomma med ildområde Lagnes-Fossum-Kykkildsrud. Bataljonen hadde feltartillerikanoner som vi siden skal se kom med i kampen.

Kl 10.00, 12 april kom halve bataljonen fra IR 1 under kommando av kaptein Gleditsch. Styrken besto av et infanteri- og et mitraljøsekompani. Brugruppen som kaptein Solie ledet ved Fossum besto av 9 befal og 120 menige, og disponerte 8 mitraljøser.

Dagen var overskyet med kaldt oppholdsvær. Snøen lå knedyp og isen lå rimelig solid fra bredd til bredd i Glomma.

Kl 0700, 12. april fikk gruppen melding om at tyske styrker passerte Spydbergkrysset.
Kort tid etter kommer to busser fra Mantheys jaktkommando (som inngikk i det tidligere omtalte II bataljon/362. regiment) inn til sperringen ved vestre brohode. Kaptein Solie beordret ild og mitraljøselagene spilte opp med alt de hadde. I den første bussen faller omgående minst 12 tyske soldater. I den andre bussen faller 9 tyskere før de klarer å gruppere seg i ly av bussen og i terrenget.

Den første bussen som kom fram ble kjørt av den lokalkjente sjåføren Nybråten fra Askim. Straks bussen ble beskutt kastet han seg ut og løp opp i skogen. Han var trolig den eneste i bussen som overlevde. Bussen hadde tyskerne rekvirert av Skøyens bilruter i Oslo.

Kl 07.00 har Kaptein Solie har kontakt med Refsum over telefon og meddeler at tyske tropper angriper. Refsum gir ordre om å sprenge brua.

Kl 07.15 gir Solie melding om at bussen  med tyskere var ødelagt av mitraljøseild. Etterfølgende buss var beskutt og bare 3-4 tyskere unngikk døden.

En meget medtatt buss

Kaptein Solie beordrer sprengning av broa som på dette tidspunktet er underminert. Men dessverre svikter den elektriske tenningssatsen. Etter at det er gjort fem forsøk på å få den elektriske tennsatsen til å gå av løper Sersjant Sekkelsten fra ingeniørvåpenet heroisk ut på brua for å tenne en reserve tjærelunte. Sekkelsten løper sikksakk ut over broa mellom et hvinende tysk kuleregn og kommer seg faktisk helskinnet tilbake. Sprengladningen går av, men broen løfter seg og faller tilbake i noenlunde samme stilling. Sprengningen er ikke vellykket, men man antar at  broen er såpass skadet at kjøretøy ikke vil kunne passere. Dette viser seg senere å være feil.

Kl 08.20 gir Solie skriftlig beskjed til sin sjef at broa ble sprengt kl 08.05. Han skriver videre:

Broen henger i buer. Kan antagelig benyttes av fotfolk, men tvilsomt av motorkjøretøyer. Minst 6 kasser mitr.am. bes sendt med budet. Huset ved broen ligger meget utsatt. Hvis telefonvakten ennu er der, bes ringt dit og be han trekke seg tilbake. Jeg er nu oppe i stillingen like ved veien og der er vanskelig å komme frem til huset for fiendtlig ild.
                                                                        Fr. Solie

Den fiendtlige ild tiltar.
                                                                        F. S

Fossum bru
Kl 10.00, setter tyskerne inn det første organiserte angrepet. Solie har på dette tidspunktet et skjult kort i ermet. Han har alliert seg med betjeningen på Solbergfoss Kraftstasjon. Anmodning fra Solie til direktør Aubert ved Solbergfoss går på telefon via hovedkvarteret der Refsum oppholder seg. I det tyskerne prøver å rykke ut på isen, åpnes demningen lenger oppe i elva. Store vannmasser kommer fossende nedover og bryter opp isen. Det første angrepet blir avsluttet. Tyskerne prøver etter dette å forsere elven både på isflak og med gummibåter. Ethvert slikt spedt angrep slås enkelt tilbake ved hjelp av Solies mitraljøser. Solie flytter på dette tidspunktet sin kommandoplass til Tangen gård like bak frontlinjen. Det var nå umulig å oppholde seg i det lille huset ved brua.

Det var på dette tidspunktet den første nordmannen falt. Alf Burås ville flytte mitraljøsen sin lengre fram, til en bedre stilling. Under dette arbeidet ble han truffet av tyske kuler. Alf var fra Askim.

Omtrent på denne tiden kom det norske artilleriet med i striden. Artilleriregiment nr 1/btt II begynte å beskyte fiendens mitraljøse- og bombekasterstillinger med godt resultat. Kaptein Solie var i fremste rekke kunne se granatnedslagene. Han fungerte som målangiver.

Kl 14.00 får IIbn/IR 362, som på nåværende tidspunkt befinner seg ved Siggerud kirke ordre om at Manthey har møtt kraftig motstand og kommer ikke videre ved Fossum. Major Wilch kommer Manthey til unnsetning med forsterkninger og tar over kommandoen på vestsiden av Fossumbroa.

Kl 16.00 setter tyskerne inn et nytt og kraftigere angrep. En av de norske soldatene uttalte senere, ”de øste over oss med hva de hadde av bombekastere, mitraljøser, maskingevær og andre håndvåpen”. Også dette angrepet ble slått tilbake.

En av soldatene som var med forteller; ”kaptein Solie var på dette tidspunktet et samlingspunkt – en flott kar – ”Gi dem inn gutter” ropte han – idet han selv ledet an motangrepet”.

I løpet av denne kvelden faller også en annen fra vårt distrikt, Arne Marensius Røtne (f. 22. desember 1917), fra gården Røtne i Råde.

I løpet av denne ettermiddagen kom stadig flere tyske tropper til vestsiden av broa. De disponerte etter hvert 1000-1500 mann.

Ved 18-tiden kom regimentssjef Oberstløytnant Schaller på plass og tok kommandoen. Tyskerne planla nå et nattangrep.

De norske styrken som Solie disponerer er på dette tidspunktet aldeles utslitt. Infanteristriden fra den tidlige morgen har tatt kraftig på både fysisk og psykisk. Det blir innstendig bedt om nye og uthvilte styrker. Styrkene fra Sarpsborgdistriktet kommer ikke frem, men ved 23.30 tiden kommer Løytnant Veel fram med 60 mann for å assistere kaptein Solie.

Klokken 20.15 møtte Solie personlig i detasjementsjefens kommandoplass og ga denne meldingen:

”Gruppen har hatt følgende tap: 2 falne, 2 sårede og 1 savnet. Tyskerne har mitraljøser på vestsiden av Glomma som skyter ved den minste bevegelse. Broa er ikke ødelagt, men det er ikke mulig å komme ned å få sprengt på nytt.”

Kl 24.00 nøyaktig. starter de tyske troppene et nytt angrep. De benyttet nå også panservernkanoner, samtidig med at de lyser opp de norske stillingene med lysgranater.

Ca. kl 01.00 starter tyskerne et voldsomt angrep. Det er mest trolig at soldatene først klarte å komme seg over elva rett syd for brua. De norske mitraljøsene bestrøk selve broa meget tett, så overgang har var trolig ikke mulig. Deretter kjemper bataljonssjef Wilch og hans 7. kompani seg over brua og biter seg fast på østre brohode. Deres håndvåpen og håndgranater kommer nå til sin rett i en annen stridsform. Nærstrid hadde ikke de norske soldatene noen forutsetning for å beherske.

En fenrik sier i sin rapport om disse minuttene:

”Panikkstemningen begynte å bre seg, gutta så faktisk tyskere overalt. Men tyskerne benyttet også fyrverkeriet godt. Kulene pep og plystret. Det var en voldsom skuddveksling. Såre skrik hørtes fra våre gutter, de kjempet tappert og gjorde hva de kunne under slike usedvanlige forhold. Men tyskerne slapp heller ikke billig fra det, det kunne tydelig høres. Det var en redselsnatt.”

Det er i denne fasen skjebnen for Kaptein Fredrik Daniel Svanemann Solie besegles. Trolig ca. kl 02.00 eller noen minutter tidligere angriper han og løytnant Veel de framskutte tyske styrkene på broens østside. Kaptein Solie leder an angrepet, men det mislykkes. Det fatale inntreffer, kaptein Solie blir skutt ned og drept. Løytnant Veel faller også og brogruppen står igjen uten ledelse og går relativt raskt i oppløsning .

En av Solies avdelingssjefer sier i sin rapport:

”Det ble nu en tid med voldsom skyting, blandet med fiendens kommandorop og skrik. Etter en tid stilnet ilden av. En mann kom til meg og meddelte at reservetroppen hadde stukket opp i skogen bak kaptein Solies hus i veisvingen og tok stilling der, da det ble leven ved broa. Denne mannen meddelte at kaptein Solie sammen med en løytnant var blitt skutt på veien ned til broa.”

En bør merke seg at det altså var slik kaptein Solie ble drept, på vei ned til brua, det vil si – mot fienden.

Kl 04.00 føres den tyske styrken over broa. Striden om Fossum er avsluttet.
Det var 19 norske falne - det tyske tapet er ukjent, men åpenbart adskillig større.

Ved jernbanebrua som ble sprengt var det også kamp, men ingen norske tap. Den gamle Fossum bro ble revet på begynnelsen av 1960-tallet etter at den nye Fossum bru sto ferdig i 1961. I 1992 ble en ny bru til gang- og sykkelveg åpnet, og denne er en etterligning av den som ble bygget i 1856 (og forsøkt sprengt i 1940).

Første gang hendelsen offentlig blir meddelt folket er gjennom en melding fra NTB, faktisk så sent som 22 april. Det meddeles gjennom Moss Avis at 13 soldater og befalingsmenn er falne. Blant de falne er Kaptein Solie.

Samme dag under kunngjøringer står Solies dødsannonse:

Min inderlig kjære sønn, vår snilde bror og onkel.

Kapt
Fredrik Solie
er falt
Ble begravet på Rygge kirke-
gård 19. April 1940
Hjertelig takk for all vennlig
deltakelse.
Øre, Moss, 22. April 1940

På familiens vegne
Maren Solie

I Moss avis 24. april gjengis et telegram fra NTB med liste over de falne og de som ble tatt til fange. Det kunngjøres her at Kaptein Solie fra Rygge og Sersjant Røtne fra Råde er blant de falne. Moss Avis bringer samme dag en nekrolog over Solie som altså bare ble 46. Han var en meget avholdt mann, et engasjert menneske, utdannet som offiser og med allsidige interesser innen politikk, samfunnsliv, sport og idrett. Det var et meget vakkert ettermæle som konkluderer med at det er de beste av oss som faller tidlig bort.

Etter krigen
17. mai 1945 ble det igjen gjennomført ordinært barnetog i Rygge. Skolene gikk til kirken hvor det ble gjennomført en gudstjeneste. Til gudstjenesten møtte om lag 30 hjemmefrontgutter som sto æresvakt ved kransenedleggelse ved Kaptein Solies grav. Barna marsjerte deretter tilbake til sine respektive skoler. På Halmstad barneskole skjedde det noe spesielt; man laget bål av all NS-litteratur som hadde samlet seg ved skolen de siste fem årene.

Det er bemerkelsesverdig lite omtale om hendelsene, både direkte etter angrepet eller etter freden i –45. Det er klart at noen dager etter angrepet ble avisene kontrollert av den tyske okkupasjonsmakten, med den lokale innsatsen gjenspeiles ikke tydelig i lokalavisene før dette heller. Det er åpenbart at det etter krigen var en sterkt fokus på milorg og hjemmestyrkene. ”Gutta på skauen” omtales i alle medier, men beskrivelser om de falne under den skjebnesvangre våren i –45 er det noe mer sparsomt med. Et leserinnlegg fra en anonym mor gir et bilde av dette:

Vi har hatt en hjemmefront før, jeg mener guttene som lystret ved mobiliseringsordren av 10. April 1940. – nå i 1945 er det ingen som tar notis av disse guttene - - synes også disse burde ha et ord.
En mor.

Leserinnlegget sto i Moss Avis, 26. mai 1945.

Ved Fossum bru har Østfold Fylkeskommune, Østfoldbyene og Askim kommune reist et minnesmerke – laget av billedkunstneren Kolbjørn Juel Sørlie – til minne om dem som falt under kampene ved Fossum bru og tilbaketrekningen gjennom Askim.

Minnesmerket er tre meter høyt og ca. en meter brett. Midt på støtten står det et bronserelieff ca. 75 cm. høyt.

Solli ble gravlagt i april 1940 på familiens gravsted ved Rygge kirke og det ble først bare satt opp et ordinært gravminne. Allerede i 1940 ble det planlagt å reise en større støtte eller et monument for å hedre kaptein Solie. Hele ”prosjektet” med å få reist minnesmerket ble ledet av gårdbruker Conrad Andersen fra Reier gård på Jeløya. Andersen hadde i en årrekke vært en nær venn av Solie. Han knyttet kontakt med en rekke foreninger og lag. Disse engasjerte seg sterkt og fikk samlet inn et betydelig beløp. Foreningene som bidro var: Moss Turnforening, Oslo Turnforening for Forturnerskap, Oslo Skyttersamlag, Råde Skytterlag, Moss Miniatyrskytterlag, Østfold Skyttersamlag, Jeløy Bondelag, Råde Bondelag og Rygge Bondelag.

Midlene som trengtes var nok allerede på plass i 1942-43, men tyskerne innførte en ny lov mot minnesmerker 4. november 1943. Det kom et formelt forbud mot og reise -”minnesmerker over personer, begivenheter eller liknende”. Det ble også forbudt ”- å samle inn penger, eller på annen måte forberede, slike minnesmerker”. Så selve markeringen måtte vente til etter krigen.

Rygge bondelag besluttet ved en ekstraordinær generalforsamling, 22. februar 1941, å  - ”igangsette arbeidet med innsamling av midler for å få reist en bauta over avdøde kaptein Solie”. Til å ta seg av saken valgte de gårdbrukerne K. J. Navestad og Wilhelm Bredal, samt gartner Karl Larsen fra Dyre. På denne tiden var gårdbruker Anton Mohr fra Støtvik formann i Rygge Bondelag. På denne generalforsamlingen holdt han en minnetale over Solie. Mohr var også sterkt engasjert i arbeidet med å reise minnesmerket.

Avdukningen av minnesmerket ble endelig gjort lørdag 25. august 1945 klokken 14.30. En vaktbataljon fra Forsvaret dannet æresvakt. Høytidligheten ble åpnet av Conrad Andresen som rettet sin takk til kunstner og billedhugger Staale Kyllingstad og disponent Vegard i Fredrikstad granittkompani, som hver på sine områder hadde utført et meget godt arbeid.
Videre ble det rettet en omstendelig takk til familien Solie for deres imøtekommenhet og en særlig hilsen ble oversendt fra Solie (Maren) som på grunn av sykdom ikke kunne være til stede. Deretter sto Rygge arbeidersangkor for stemningsfull og gripende sang. Bestyrer Per Nørstebø fremførte så en prolog han selv hadde forfattet:

Her skal vi minnes de døde, som gav sitt liv for vår fred.
I dag er det kaptein Solie, den første fra hær som gikk med.
Her har vi reist ham et merke, et minne fra Norges fjell.
Om ham, som var en av de sterke, et lite og siste farvel.

Den dagen da ufreden kom her, ble mang en så rådløs og matt,
Men Fredrik Solie han sto der, ferdig til å ta fatt.
For ham lyste vardene tendte, om Norge han alltid slo vakt.
Og hjerte det banka og brente, for Norge, med Norge i takt.

Så kravløs en ferd i det stille, enten han gikk eller kom.
Men fra den dagen han stupte, ble plassen så meningsløs tom.
Og her ved den gamle kirke, der fedre ligg grav ved grav.
Vi takker for det han fikk virke, for alt han mor Norge gav.

En dikter har sagt om de beste: ”De beste har nok med å dø”.
Men opp fra hver grav vil det stige, en åndsmakt av spirende frø,
som  andre til handling vil vekke, som stålsetter ungdom til dåd.
De beste fra grava vil rekke, i tyngsel å nå oss med råd.

Mor Norge har mistet sønner, det var oftest de beste som falt.
Men opp fra hver grav steg det bønner, om frihet og fred for alle som led.
Nå takker vi de som gav alt.

Og her vil vi takke en frende, en god kamerat og venn
Som falt. La hans offer nå tende, en glød i vår barm med kraft til vår arm,
Så vi kan få menn igjen.

Han falt, men hans minne nå lyser, seg inn i vår sjel som en gnist.
Og blir til et minne vi hyser, for Norge som takk for sist.
Nå sol over heimbygda smiler, til frihet og fred her i nord.
Gud signe den som her kviler, i RYGGES GAVMILDE JORD.

Så var det Solies kamerat fra krigskoledagene, og hans sjef under den kamp som kostet han livet, oberstløytnant Sverre Refsum som utførte selve avdukingen. Eller avsløringen som samtiden kalte det. Refsum holdt en tale som inneholdt hele historien fra mobilisering til stridens fatale slutt. Refsum tegnet et bilde av Solie. Et bilde av en mann, preget av pliktoppfyllelse og en glødende kjærlighet til sitt land, og som straks fedrelandet kalt, var rede til å gjøre sitt ytterste – og det gjorde han.

Et utdrag av Refsums tale var:

”Kaptein Solie fikk en tapper krigers død på slagmarken. Det går frasagn om hans uforferdethet. Han oppholdt seg selv meget i fremste linje, tok et gevær nå og da fra soldatene og skjøt et velrettet skudd mot den annen siden. Det gjorde han i stående stilling. Da en av befalet advarte han mot å utsette seg slik for fiendens kuler svarte Solie tørt: ”Jeg står fordi karene kan ha godt av å se det”. Fredrik Solie har ikke gitt sitt liv forgjeves. Det er menn som Solie som har gitt oss andre kraft og mot til å føre kampen videre inntil frigjøringens dag og det er menn som Solie som også vil gi oss styrke til å fortsette arbeidet for landet vårt og som også vil gi kommende slekter styrke. Han og hans menn har skrevet et ærefullt blad i Norges krigshistorie. I forvisning om at Fredrik Solie’s minne alltid vil leve blant gode nordmenn, har jeg den ære å avsløre dette minnesmerke.”

Avdukingen ble foretatt med senkete faner og mens æresvakten presenterte gevær.

Siden fulgt taler og kransenedleggelser fra Moss Turnforening, Oslo turnforening, Østfold Skyttersamlag og Rygge Bondelag ved Anton Mohr.

Avslutningsvis overrakte komiteens formann Conrad Andresen bautaen til familien Solie. Sogneprest Bulien avsluttet seremonien. Blant de tilstedeværende var oberstløytnant Horn, major Steinum, kaptein Egers og Rygge og Moss kommuners ordførere.

Forut for dette arrangementet ble det annonsert i avisene om at alle medlemmer i Moss Turnforening, Østfold skyttersamlag og Rygge Bondelag anmodes om å møte ved Rygge kirke ved avdukningen. Det ble opplyst at det var samlet avreise med 13.10 toget fra Moss.

På støtten står det: ”Reist av offiserer, bønder og idrettsfolk”. Utover dette står følgende:

Kaptein
Fredrik Daniel
Svanemann Solie
Født 5/8 1894
Falt ved Fossum
bru i kamp for
sitt land 13/4
1940

Minnesmerke på Rygge Kirkegård
Bare noen uker etter selve avdukingen ble det gjennomført et større arrangement i Rygge. ”Feiring av de faldenes dag i Rygge” gikk av stabelen den 16. september 1945.

Arrangementet startet på Rygge idrettsplass, som på den tiden lå der hvor Rygge haveby i dag ligger. Området var vakkert pyntet og ca. 700 bygdefolk hadde funnet veien. Plassen var omkranset av bjerkeløv og flagg vaiet tett fra girlander-pyntede stenger.

En rekke taler ble avholdt, blant annet av lærer Asbjørn Grønvold, fylkesskolestyrer Tvedt, gårdbruker Wilh. Bredal, Kaptein Rødsrud og Anton Mohr. Arne Roer holdt ”Tale for Kongen”, og etter et nifoldig hurra for kongen ble kongesangen sunget. Etter arrangementet toget alle til kirken. På kirkegården ventet en anseelig mengde mennesker og det ble anslått at det minst var ca. 1000 personer til stede. Lærer Wold sto for kransenedleggelse ved Solies grav. Arne Roer brakte blomster fra kapteins Rødsruds regiment (AR 1), likeledes major Steinum fra Mil. Org. Ved gravstedet dannet Rygge pikespeidere æresvakt. Det var gartner Harald Pollen som var leder av arrangementskomiteen for denne storslåtte dagen.

Lærer Asbjørn Grønvolds gripende prolog gjengis her i sin helhet:

Fredens glade klokketoner, har nå rundt om jordkloden,
avløst drønnende kanoner, stoppet redselsperioden.

Krigens helvedesmaskiner, spyr ei mer dødens flammer,
ingen prosjektiler hviner, og sprer sorgens gru og jammer.

Ingen mitraljøser meier. Blodig jord får tid å tørke.
Ingen luftens oskereirer, rir en by i nattemørke.

Ingen bomber lager krater, ingen mark blir granatpløyet.
Ingen fiendesoldater tender hatets glimt i øyet.

Nå er tiden da en levet, bare for å drepe, hate,
skiftet om, - og det blir krevet: Du skal tilgi og forlate.

Du skal slette ut og glemme. Har du vilje? Kan du evne –
tross den indre opprørstemme, som kan rope på å hevne

Hevne alle brente gårder, alle ødelagte livsverk –
alle sorgens bitre tårer, hos en fordums glad og livsterk.

Hevne sultne barnemunner, som forgjeves bad om brødet.
Hevne smertens tunge stunder, hos hver tapper helt som døde.

Nei. Vi vil la hevnen fare. Kan vel den tilbake gi oss,
dødens bleke helteskare, som i dag drar taust forbi oss.

Ser du dette tog som kommer, - disse lange martyrrekker –
lik en kjempeelv som flommer, født av hundre tusen bekker.

Senk ditt flagg og blott ditt hode, til de falne helters ære.
De som ofret hjerteblodet, for sitt hjem og sine kjære.

Senk ditt flagg for dette triste, tog som døden tok til fange.
Ingen ante, ingen visste, at det var så mange – mange –.

Her går flyveren, piloten, som falt ned med aeroplanet –,
sjøgutten som fulgte båten, da den sank i oceanet

Kapteinen som falt bak knausen, i de første krigens dager –,
fangen ifra Saksenhausen, gustenblek forpint og mager.

Bonden som ble skutt om kvelden, mens han vandret aftensturen.
Helten ifra fengselscellen, som ble stillet opp mot muren.

Mor og barn fra bomberegnet. Krigens blodigste martyrer, -
og det tapre gutt som segnet, borti Trandumskogens myrer.

Mange slektninger og venner, fant i disse år sin bane,
der går mange som du kjenner, i de dødes karavaner.

Og de avskjedsord de gav oss, de som livet måtte late,
det var: ”hils til alle fra oss -, be dem else ikke hate”.

Si at kjærligheten er den, reneste og største gave.
Mer kjærlighet! Og verden, blomstrer over våre graver.

I våpenhuset i Rygge kirke ble det senere satt opp en minnetavle. På denne står navnene til alle falne fra Rygge.

Den siste personen listet opp ble oppført på tavla på et senere tidspunkt. Denne historien kan det være interessant å komme tilbake til ved et senere tidspunkt.

I Råde ble det reist et minnesmerke på kirkegåren over Sersjant Røtne. Dette ble gjort 15. juni 1941 og inskripsjonen på stein forteller at hele bygden sto bak Bygdeungdomslagets innsamling. Aksjonen i Råde ble gjennomført før tyskerne kom med lovreguleringen. Dette var kanskje det siste minnesmerket i Norge som ble reist under krigen.

I 1965, nærmere bestemt 8. mai ble det gjennomført et større minnesarrangement, på Rygge kirkegård. Arrangementet startet klokken 08.00 med flaggheisning og ble avsluttet klokken 17.00. Det inneholdt foruten æresvakter fra Forsvaret mange taler, kransenedleggelse og musikk.

Neste gang Solies minne dukker opp, er når en komité for kommunene i indre Østfold markerer 50-års minnet for kampene ved Fossum bru i 1990. Komitéen lar prege en minnesmynt eller medalje. Medaljen blir kun preget i 500 eksemplarer, nummerert og vil siden ikke bli utgitt eller tilgjengelig. Den har en diameter på 55 mm., og tykkelse på 3 mm. Den er utført i dyp relieff i patinert bronse. Medaljens forside har motiv fra Fossum bru med et portrett  av kaptein Solie. På forsiden finnes inskripsjonen ”Fossum bru 12.-13. April 1940”. På reversen er det en krans med ekeløv hvor teksten står inni og lyder slik: ”Til minne om – og i dyp ærbødighet for de som ga det største offer under kampene ved Fossum bru i april 1940. Askim 12 april 1990”.

Minnesmynt
De første 20 nummer vil bli tildelt de etterlatte etter de som falt ved Fossum bru, mens resten ble lagt ut for salg i regionen. Inntekten av salget vil gå til vedlikehold av monumenter og minneplater i kommunene i indre Østfold. Medaljen ligger i et flott etui.

Artikkelen er hentet fra Ryggiof 1999, Rygge Historielags årbok

Kilder: Moss Avis 1940 - 1945, Turnliv i Moss gjennom 57 år, - Per Schulstad - 1952, Indre Østfold i krig – Kommunene i indre Østfold - 1990, Wiwar nr. 1/90. –  Østfold Historielag - 1990, Felttoget i Østfold 1940 – Artilleriregiment nr 1 – B. Wærnø, Rygge bygdebok bind III – Magne Berggren –  1990, Hærens artilleri gjennom 50 år – H. Henningsmoen - 1950, Div. egne notater

Uten god hjelp og bidrag til viktig informasjon fra Thora Kristiansen ville ikke denne artikkelen blitt såpass fyldig. Thora Kristiansen – hvis onkel var Fredrik Solie – hjertelig takk for hjelpen.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden