Garden Skrøvset i Bøfjorden ble solgt ut av slekta i 1870, og familien reiste til Amerika. Her er det nok et eksempel på at folk forlater en av de beste gardene på indre Nordmøre.

Forrige kapittel - Liste over kapitler - List of chapters in English - Neste kapittel
* For disclaimer, please see end of text.

«UTVANDRINGSHISTORIE FRA NORDMØRE - Stangvik og Surnadal prestegjeld»

SKRØVSETENE I NORDVEST-MINNESOTA

Garden Skrøvset i Bøfjorden ble solgt ut av slekta i 1870, og familien reiste til Amerika. Her er det nok et eksempel på at folk forlater en av de beste gardene på indre Nordmøre.

Jordkaren, Lars f. 1848, og brødrene Thore og Jakob drar over Trondheim i 1869, i det store følget som har kurs for Michigan. Det bekreftes av familien at de arbeidet i Michiganskogene.

Foreldrene Lars og Mali, trolig i følge med datteren Anna Dordi og Sønnene Bastian og Martinus, ser ut til å ha kommet i 1870. Datteren Dordi ble igjen i Norge. (Ikke nevnt i Åsskardboka.)

Tore reiste til Albert Lea i Minnesota, derfra til Buxton, Nord-Dakota, rett syd for Grand Forks, da Territoriet ble åpnet. Han skaffet seg 160 acres i 4 ”runder”, så han eide 160 X 4 acres. Det fortelles at da Tore kjørte med hester fra Albert Lea til Buxton, måtte han skaffe høy til hestene. Han skulle få så mye høy han kunne bære, for 25 cents. Han la to reip på bakken, og klarte å løfte en halv høystakk han hadde lagt i. Farmeren ble ikke lite overveldet over retningen handelen tok - men han stod ved sitt ord. Høy var ikke billig, opplyses det.

I Buxton foregikk livet i ”dugout”, kombinert med torvhus, den første vinteren. En av Tores naboer ble kullosforgiftet og kvalt, da stormen begravde pipa i snø den vinteren.

Det fortelles mange historier om Tore i familien. Han arbeidet med hvetehøsten i Buxton, da han ble klar over at kornbandet også inneholdt en klapperslange. Tore bandt kornbandet så hardt til, at slangen ikke kunne unnslippe! - opplyser kilden.

Fra Buxton flyttet Tore til Crookston i Minnesota, rett øst for Grand Forks. Han fikk igjen 3 ganger det han hadde gitt for landet sitt i Dakota. Dessuten tror familien at han likte det mer varierte landskapet bedre. Men Red Lake-elva oversvømmet landet her hvert år, så Tore solgte ut og flyttet videre østover til Bemidji - midt i Nord-Minnesota. Her ser det enda mer norsk ut enn Crookston, selv om jorda ikke er så fruktbar som i Red Lake-området. Han kjøpte jord med urørt skog på, og fikk inntekten av skogsdriften, før han satte i gang og ryddet jordbruksland for tredje gang! Sønnene Leiner og Jacob kjørte tømmeret etter elvaisen til nærmeste sagbruk. Det blir oppgitt at de hadde små støttinger: 8 fot mellom meiene, som var smalt i forhold til amerikansk kjøreredskap.

Tore var musikkglad, og spilte trekkspill i sine eldre år. En dag kom han hjem etter å ha sett en nabo lage feler. Han sa: ”Vesst na toskjen der kainn lagga felå, så kainn e e å!” Dermed begynte han som felebygger!

En dag kom en mann bort til ham nede ved innsjøen, og spurte om å få bli med ut og seile med Tore. Tore underholdt den fremmede med hele arsenalet av sine beste og sprekeste historier. Da datteren spurte hvordan han likte nypresten, ble Tore stille en stund. ”Va det nypresten ta ja,” sa han.

Tore levde hos sønnen Jakob og svigerdatteren i sine siste år. Han var litt av en mare for svigerdatteren, da hun ikke var 100 % norsk, og det la Tore aldri til side i sine kommentarer til hennes gjøren og laden. Han gjorde store omveier for å unngå å møte en ”mindreverdig” svenske, og så på tyskere som botnsopet fullstendig. Han kunne ikke mye engelsk, og forlangte at Jakob og familien skulle holde seg til norsk. Jakobs fire eldste kunne derfor ikke annet enn norsk da de kom på skolen. Det var det samme for de fleste i nabolaget. Tore var ikke snauere i sin patriotisme enn at han gjorde Lincoln og Washington til nordmenn i sine versjoner av verden!

”Glassberget”, ”Askeladden” og ”Bukkene Bruse” er fremdeles gjenkjennelig i etterkommernes merkverdige skrivemåte av eventyrene Tore pleide fortelle. Voggesangen ”Soa roa langskainkjen” dukker også opp i beskrivelsene.

Tore står fram som en rusk av en personlighet, hele tiden i frontlinjen mot vest, flytter med den – og begynner på jomfruelig prærie/urskog igjen og igjen, med ram humor og et barokt overskudd. At han kjente sitt egenverd, gjenspeiles også av at hans ætlinger uttaler Skrøvset-navnet på norsk manér, mens etterkommerne av de andre sier ”Skrivset”. Tore døde i 1934. Han skal ha lagt 5 år til alderen sin da han ble amerikansk borger, sier familien.

Tore oppfant både en potetopptaker og en selvbinder, men patenten ble kopiert av McCormick – Deering i Chicago. Annen jordbruksredskap skal han også ha laget.

Tore var gift med Anna Berg Sletmoen (1860- 1902) - emigrert 1875.

(Tore var først gift barnløs - hun fant en annen, og døde senere.)

Barn: Benedick Oliver (1878-1911)/Minna Delia (1880-1967)/Laura (1881-1903)/Leiner Theodore (1882-1978)/Jakob Nicholai (1884-1978)/William/Conrad/Clarence Julian (189l-l978)/dødfødt barn.

*

Det opplyses at det var Vullumfolk - slektninger, utvandret før, som var foranledningen til at Skrøvsetene kom til USA. Tore Vullum skal ha kommet i 1850, Bastian i 1855 - fra Gunnarstua, Nestua, Halse. Vullumene tok imot Skrøvsetene i Michigan.

*

Anna, kona til Tore, var fra Sletmoen på Hadeland. Hun snakket mye om Ada, Randsfjorden og Hønefoss, fortelles det. Da hun kom til Amerika, kom hun på det siste seilskipet som brakte folk direkte fra Norge til Amerika, sier familien. Skipet kolliderte med et isfjell, brakk masten og slet løs takkelasjen fra dekksfestene.

Halvparten av passasjerene ble plukket opp av et forbipasserende dampskip, da det så ut til at seilskipet aldri ville klare å komme i havn. Forholdene var forferdelige på dampskipet som gikk i kolfrakt. Anna kom med. De hadde ikke ekstra mat og vann. Mange passasjerer døde av sult og tørst, og også av sykdom. Det eneste vannet de fikk, var det som dryppet av mast og rær. Maten i noen matkister som var blitt med over på dampskipet, berget noen liv. Annas overfart over havet varte hele 6 måneder. Seilskipet, som hadde reparert mastene og seilene, kom utrolig nok til New York havn samtidig med dampskipet!

Om denne historien er fargelagt av muntlig arv i familien, vet ikke forfatteren – men kilden synes pålitelig nok.

*

Det ser ut som hele Skrøvset-klanen drar til Albert Lea i Minnesota, når resten kommer i 1870. HH sier 1870, men familien i USA sier at de siste kom i 1872, over Trondheim. Martinus, den yngste, 7 år, sier kilden. Samme opplyser at alle dro til Freeborn County ved Albert Lea, der de bodde i torvhus. Lars ble igjen der og farmet, mens alle de andre dro sammen til Nord-Dakota - Mayville og Hillsboro-området, og så til Buxton-området, litt lenger nord. Bastian ble værende i Buxton resten av livet. Han døde i 1948.

Bastian giftet seg (1882) med Mariane Jakoba Nelson fra Oslo (1863-1931).

Barn: Elvira Leonora -83/Arthur Raymod -85/Alfred Dennis -92/Bernhard Markus -94/Dora Alice -96/Myrtle Esther -99/Olga Ruth -00/Roy Lavendo -04.

Med Lars gikk det visst dårlig, og Bastian tok seg av ham.

Foreldrene, Lars og Mali, og Jakob, Tore og Martinus bosatte seg alle ved Crookston. Datteren Anna Dordi, som ikke er med i Åsskard-boka, giftet seg med Ole Flaten fra Moorhead, og han drev Flaten Photo Gallery i Fargo. Anna var født i 1858, sier slekten i USA.

Martin(us) og foreldrene bodde sammen på Martins farm. Martin ble gift med Bergit Brokken (Brekken?) fra nord for Kristiansand S. Hun kom 17 år gammel over på en 3-ukers overfart til Quebec, sammen med bror og søster. Hun kom via Chicago til Grand Forks, hvor hun arbeidet på et ullveveri. (Folk må ha drevet sauehold.)

Barn: Lester/Clifford/Melvyn/Myrtle. ”De oppdro også tre sønner av tidligere ekteskap” - sies det, uten at kilden kan si noe mer om det. Martinus bygde det første moderne farmhuset i Polk County, i 1918.

Gammel-Lars, faren, gikk fram og tilbake til Crookston når han hadde ærend - i en alder av 82 år også. Det er 30 km på en dag!

Jakob ble fotograf i Crookston.

Fotoreferanse 246/1: Bak fra venstre: Lars, Bastian og Jakob. | Foran fra venstre: Martinus, faren Lars, moren Mali, Tore, Anna, Dordi. | Bildet av Lars junior og Dordi mellom Mali og Tore er innsatt senere, for Lars var i Albert Lea, og Dordi i Norge. | Foto: Skrivseth, Crookston, Minnesota | Tilhører: Ragna Settemsdal.

Fotoreferanse 246/2: Huset til Bastian Skrøvseth (Skrivseth i USA). - Han startet livet her i en jordhule, og endte i dette huset! | Tilhører: Marit Solem.

***

Skrøvsetene er av de første fra indre Nordmøre, og av de første som tar ut fra Michigan-kolonien og deltar i teten av bosettingen vestover.

Mønsteret i bevegelsene til denne familien er svært interessant. Tre sønner reiser først, og danner et slags økonomisk og bosettingsmessig brohode i Michigan. Når alle kommer, drar de sammen til Albert Lea. Eldste sønnen overtar etableringen og farmer videre. Flokken drar videre til neste stopp i Dakota, de etablerer ny livssituasjon, hvor nest yngste sønn overtar, mens flokken drar videre igjen. Ingen blir på det neste stedet grunnet den årlige flommen, men drar sammen til stedet de omsider faller til ro. Datteren etablerer seg i byen, og også sønnen som blir fotograf.

Denne ene familien farer på en måte over hele utvandrerhistorien, både i geografi og livsmønster. De etterlater også en ”rot og renning” i Norge, med den 11-årige datteren de lar være igjen.

Kilde: Ragna Settemsdal/Marit og Sigurd Solem/Janet Bur/Opptegnelser gjort av diverse Skrøvsetfolk i USA.

 

Peter Nørbeck
Denne mannen skal være nært i slekt med Skrøvsetene. Han ble født ved Vermillion i Clay County, nå Syd-Dakota, i 1870. Han var universitetsutdannet, og drev grunnboringer. 1909-15 var han medlem av delstatssenatet, 1915-16 ”Lieutenant Governor” og 1917-21 guvernør av Syd-Dakota. 1916-32 var han delegat til alle republikanske partikonvensjoner. Han ble valgt inn i Senatet i Washington D.C. i 1920, 1926 og 1932 – satt til 1936. Nørbeckene kom fra Nes til Skrøvsetvika og Straumsnes. (Oppl. fra Congress-biografiene.)

 

Forrige kapittel - Neste kapittel

 

Dersom du ønsker å skrive fortsettelsen på historien for de enkeltpersonene eller familiene som er nevnt i teksten over - eller om du har tilleggsinformasjon - hvorfor ikke registrere deg som bruker og skrive dine egne minneprofiler / artikler. Dersom du ønsker at vi legger inn en lenke fra et sted i teksten over til dine profiler / artikler kan du kontakte oss her.

A few copies of the book are still available for sale - see link to www.bokloftet.no under 'external links' below for further details.

* Copyright Dordi Glærum Skuggevik 1986 - ISBN 02-991394-0-6. Please note: The original text and photo captions in Norwegian – and any digitisation and translation thereof - contain information from public, private and personal sources and may contain unintended errors, inaccuracies or omissions. The author - and as applicable: the digitiser and translator - accepts no liability for any such errors, inaccuracies or omissions. To continue, the reader must accept all limitations of liability and the text ‘as is’ - or should refrain from further reading.

The above content is from the book "Utvandringshistorie fra Nordmøre - Stangvik og Surnadal Prestegjeld" (History of emigration from Nordmøre – Stangvik and Surnadal Parish (Norway)) - published in 1986 by Dordi Glærum Skuggevik - and is used by the author's kind permission. All photos are used by the owners' kind permission.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden