Juledag 1914 skriver Johanna til svogeren Nils i Norge, at de har hatt en god sommer og høst. De har ei ku, noen høner, to griser - og mannen er borte på arbeid. Hund og katt har de, og de skal kjøpe hest, når Nils har tjent nok. Det ser ut som Johanna går på jakt egenhendig, med datteren Gyda, og det er rikelig med vilt. Fisker gjør de også. Mye fisk i elven, skriver Gyda.

Forrige kapittel - Liste over kapitler - List of chapters in English - Neste kapittel
* For disclaimer, please see end of text.

«UTVANDRINGSHISTORIE FRA NORDMØRE - Stangvik og Surnadal prestegjeld»

LAKE SUPERIOR - REGIONEN

Dagboken til Mikkel Sande, i dagboksavsnittet lenger bak, gir et innblikk i Rindals- og Surnadals-miljøet i Duluth. Ellers var det noen som slo seg ned flere steder oppe ved Lake Superior:

 

Søstrene Gunhild og Mali Øye
Dette er døtre av ”Gammel-Øye”. De nevnes delvis hos søstrene Johanna og Ingeborg - i brevresymé og dagbøker.

Gunhild havnet i Ashland, øst for Duluth - i Wisconsin. Hun ble gift med John Angvik, som hadde butikk sammen med broren.

Gunhild emigrerte i 1882.

Barn: Gilbert/Olav/Rachel/Isabel/Helen/Cora/Howard/Alma.

Barna lovte moren å holde sammen, og bare Alma og Helen ble gift og fikk barn. Rachel ble utdannet bibliotekar ved University of Minnesota, og bodde i en leilighet i Minneapolis, som familien fortsatte å beholde etter hennes tid. 2 brødre bodde hos henne, og også barnebarna til Gunhild brukte leiligheten. Ellers holdt disse søsknene sammen i barndomshjemmet

Fotoreferanse 250/1: Gunhild Øye gift med John Angvik. | Tilhører: Ed Grayvold.

Mali kom over i 1889, og bodde i førstningen hos Gunhild i Ashland. Ole Flemsæter - Sather i USA, kom til Ashland for å fri. De bodde først i Shell Lake i Wisconsin. Esther -93 og Inar (Einar) -96, ble født der. Resten - Otis Howard -97/Ruth -02/Martin (Baldy) -01/Helen -05/Olive -08, ble født i Scanlon, rett ved Duluth i sørvestlig retning. Ole trodde denne byen skulle utvikle seg, og slo seg på handel der. Han kjøpte mye land, som senere ble delt på barna.

I 1918 tok en svær brann både Scanlon, Cloquet og Moose Lake. Dette var en gras- og skogbrann, og en mente at Duluth ville nås av brannen. Mange søkte tilflukt i brønner, men ble kullosforgiftet. Mali og familien kjørte unna brannen til Duluth. De mistet huset, men ikke butikken, og de gjorde faktisk sitt økonomiske gjennombrudd på brannen, i og med at butikken stod igjen da oppbyggingen skulle begynne etterpå. Det var ekstra tørt i 1918.

Det er litt morsomt at Mali hadde livstids fri billett på to kinoer, og var en flittig kinogjenger. Ole døde i 1929, og Mali ble spådd bare 5 år igjen å leve i 1922, etter et slag, men hun levde til 1947. Hun arbeidet ikke etter slaget, men insisterte på å ha sin egen bil og sitt eget hus til det siste. Hun hadde alltid hele familien til julekveldsfeiring, og selv var hun så spent på julekvelden at hun måtte åpne pakkene før kvelden opprant! Mali leste alltid, og tok stilling til tidens tegn. Hun holdt amerikanske, norskspråklige aviser. Hun fikk sendt blomsterfrø fra Norge og hadde drivhus, hvor hun prøvde å få dem til å gro. Hun hadde alltid en vakker hage, fortelles det, og blandet gjødselvann og stod i.

Da Ole møtte henne, arbeidet hun som kokk.

Mali sendte masse brev til Norge, og pakker. Hun sa aldri hva hun skrev.

Ingeborg skal ha besøkt søstrene her nord i 1902, på vei til Wisconsin.

Fotoreferanse 250/2: Mali Øye gift med Ola Sather (Flemsæter). | Tilhører: Ed Grayvold.

Kilde: Ed Grayvold/Marlyn Johnson/Uno Ahlenius.

 

Marie Gjerstad - Holtan
Marie f. 1872, kom til USA sammen med broren Bernt i 1893. De reiste på ”steerage”, og Marie var veldig syk. Hun kom til Eau Claire i Wisconsin, og arbeidet hos Mr. og Mrs. Roe, sier familien. Det må ha vært Lars Utistua Røv. Det berettes at hun var fryktelig ensom og var plaget av hjemlengsel, inntil fysisk sykdom. For å avhjelpe det, gikk hun lange turer langs elva. I Eau Claire giftet hun seg med Ole Elverhøy, født på Hell i 1870. Arbeidsgiverne til Marie stelte til fint bryllup for dem. Ole var tømmerarbeider. Etter bryllupet i 1896 flyttet de til Stanley, der de to første barna ble født.

Deretter flyttet de til Duluth, hvor Ole arbeidet på koldokken til han døde i 1934. Marie levde til 1969.

Barn: Elsie Amanda -97/Sigwald Christian -98/Oscar Melvin -01/Arnold Leonard -03/Norman Bernhard -05/Ruth Florence og Esther Helen -07/Raymond Sivert -09/Vernon Edward -15.

De hadde 9 barnebarn og 22 oldebarn.

Fotoreferanse 250/3: Marie Gjerstad og Ole Elverhøy som nygift. Det ser ut som de har tenkt å gjøre livet til en dans - reinlender? | Tilhører: Marilyn Verelius.

Fotoreferanse 251/1: Marie og Ole litt lenger ute i livet med de fem eldste barna. | Tilhører: Marilyn Verelius.

 

Brødrene Bernt, Kristoffer og Tore-nevøen Ole Aasbø
Bernt kom samtidig med Marie, som sagt - og senere kom brødrene Tore og Kristoffer. De emigrerte samtidig i 1908.

Bernt og Tore homesteadet i Nord-Dakota, hvor de dyrket hvete. Tore returnerte til Norge, men Bernt forble i Dakota, hvor han døde ugift. ”Christ” ble møbelsnekker i Minneapolis.

Kristoffer hadde både kone og datter i Norge da han dro over. HH sier han giftet seg i 1908, bruden ble gressenke fort! Kona, Ane Kathrine f. Bratvær, og datteren Anna kom etter da Anna var ll år! Anna bor i dag i Burbank, California, gift Savallish.

Søstersønnen til Holtan-søsknene, Ole Aasbø fra Sjøleet, kom til USA i 1911, og han arbeidet i 43 år i et stort møllefirma i Minneapolis. Han ble gift med Walborg – fra Bergen. Ole er enkemann på 94 år, og bor pr. 1985 i eget hjem i Minneapolis! Han har ingen barn. Han fikk oppleve å feire gullbryllup før han ble alene.

*

Maret Beraugsdatter Glønabakken på Glærum var morsøster til disse fra Gjerstad-Holtan. Hun reiste til Lansing i følget til Nils Glærum m.fl. i 1869. Ingen i familien har sagt noe om hvor det ble av henne.

Kilde: Kirsten Skjenno/Marilyn Verelius (stedlig arrangør for konsert med Nordmøre Kammerkor i Duluth i 1983).

 

Nils Tellesbø og Johanna f. Glærum (Rønningan)
Nils står oppført med utreise april1897, reisemål Michigan. Han reiser alene fra Surnadal.

Broren til Nils, med samme navn, f. 1863, har utreise til Michigan 1888, i mai. Denne Nils-en returnerte og ble gardbruker i Utistua Øye.

Johanna reiser i 1899, reisemål New York. Hun er sammen med Marie A Sylte som skal til Michigan. Marie skulle til Ulset-folket i Calumet, som ligger på nordhalvøya i Michigan, ved Lake Superior. En kan sikkert gå ut fra at selv om reisemålet til Johanna er New York, sa holdt disse to følge, kanskje helt opp til Lake Superior. Nils var kanskje skogsarbeider her oppe i Lake Superior-distriktet.

Av brev datert Empire, Michigan, 1899 fra L. Røen, og Empire 1910 fra Bridt Haugen, hvor hun ber Nils Utistua Øye (kasserer i Surnadal Sparebank) sende pengene hennes, ser en at den eldste Nils-en som kom tilbake, har tilknytning til sagbruksmiljøet i Empire, Norway Town. Trolig arbeidet han her mens han var i Amerika. Kanskje var det også her på sydhalvøya at Nils den yngre og Johanna møttes?

Nils og Johanna slår seg til ved Lake Superior. Adressen deres blir West Superior, Wisconsin. Ut fra tilgjengelige kart, må dette være rett øst for Duluth.

I 1909 skriver han til søsteren Ann Bævre, og råder henne til å spise egg og melk mot tæringen, han tilbyr henne pengehjelp og vil hjem en tur det neste året. En må gå ut fra at det på dette tidspunktet gikk bra nok - økonomisk.

I 1913 skriver Nils om bra tider. Han har jobbet som bryggearbeider (trolig Duluth-dokken) i 9 mndr. Og hatt 70 $ pr. mnd. Han forteller at Johan Kvande, Ole Moe og Lars Øie har kjøpt farm i Superior også.

I 1914 skriver han at han leier ut huset i Superior, og bygger ”norsk landsens hus ute på landet”.

Juledag 1914 skriver Johanna til svogeren Nils i Norge, at de har hatt en god sommer og høst. De har ei ku, noen høner, to griser - og mannen er borte på arbeid. Hund og katt har de, og de skal kjøpe hest, når Nils har tjent nok. Brevet er datert i Bain. Det ser ut som Johanna går på jakt egenhendig, med datteren Gyda, og det er rikelig med vilt. Fisker gjør de også. Mye fisk i elven, skriver Gyda.

Før jul, året etter, skriver Nils fra Hebron i Minnesota. Han er involvert i 3 års rettssak og utgifter knyttet til landet. Han sier det går sent med selvbygging av fjøs. Bain, Minnesota, ser ut til å være fast adresse. Han skriver også fra Bain i 1918. 3- 5 $ dagen har Nils for arbeidet han har nå. Brevet om morens død er blitt borte i postgangen, tydeligvis. Inn under jul samme året skriver Nils hjem om den store grasbrannen i 1918. Brev fra broren Jo forteller at 2000 mennesker brant ihjel der hvor Nils bodde.

Gyda, datteren til Nils og Johanna, er nå 16 år. ”Farmingen går dårlig”, skriver Nils. Han ber om at arven etter foreldrene ikke må sendes. ”Vil se Norge en gang igjen” - skriver han.

Våren 1920 skriver Nils fra Palisade, Minnesota. Han nevner hard vinter, dyrtid – og at han har 1 hest, 6 kyr og 9 ungnaut. Han sier det er ikke mange norske på stedet, men nevner Ole Moe, John Kvande og Lars Olsen Øie. Noen måneder etterpå tenker han å oppgi farmingen. Gyda er nå lærer, og tjener 20 $ pr. mnd.

Innunder jul, året etter – 1921, sier han at det er vanskelig å selge farmen. De er bare tosammen, han og Johanna, og ”jeg kan ikke bli noen farmer” – skriver han. Tidligere dette året hadde han solgt huset i Superior.

Gyda skriver til kusinen Gurå, datteren til farbroren Nils i Øyagarden, at foreldrene lærer henne norsk om søndagene. Hun er 9 år når hun skriver dette. I 1915 skriver hun: ”Mor vil jeg skal skrive norsk”.

Fotoreferanse 252/1: Johanna, Gyda og Nils på trappen til huset på farmen ca. 1916 | Tilhører: Geirtrud Storholt.

Fotoreferanse 252/2: Farmen til Johanna og Nils ca. 1916. | Tilhører: Geirtrud Storholt.

Fotoreferanse 253/1: Johanna, Gyda og Nils Tellesbø. | Foto: Lindquist, West Superior. | Tilhører: Geirtrud Storholt.

Fotoreferanse 253/2: Nils Tellesbø og kone nr. 2 med nytt hus.

 

Jo - bror til Nils
Jo ble gift med ? Røen, og hadde 5-6 barn. I 1900 arbeider han i et maskinfirma i West Superior. Samme år, samme sted, skriver han til faren og spør om å få kjøpe Hemigard, Tellesbø.

I 1909 skriver Nils at Jo arbeider på sagbruk 45 km fra Superior.

I 1913 skriver Nils at han har ikke hatt brev fra Jo på 3 år. Udatert brev viser at Nils har vært på julebesøk hos Jo i Virginia, Minnesota.

I 1915 sier Nils at han ”har hørt at Jo har et fint stykke land”.

Juni 1918 skriver Jo at han har 160 acres, mye skog og flatt land. Han har to sønner på 13 og 6 år, tre jenter på 15, 14 og 4 år. Hun på 15 er på highschool. Videre sier han at han har 3 kyr, 3 okser, 4 kviger, men ingen hest. Han sier han er glad for at Nils kjøper Tellesbø.

Oktober samme år skriver han at han har mistet flere husdyr. Han sier han ”loste” og at han ”loser” et til. Adressen til Jo er Greaney, Minnesota.

En ser ofte manglende kommunikasjon mellom slektninger i USA, og at de faktisk skriver parallelt hjem til Norge, og får nyhetene om hverandre fra Norge.

*

Forfatteren reiste med Nordmøre Kammerkor i 1983 langs Lake Superior – hele strekningen fra Duluth til en bøyer av ned til Mackinac-brua i Michigan. Opplevelsen av områdene her kan best beskrives ved å lese ”Vegen” av Tarjei Vesaas – fra diktsamlingen ”Liv ved straumen”, brukt av Henning Sommerro i hans ”Missa Pro Pace”. Veien går uendelig og rett fram gjennom uendeligheter av olderskog, som bare avbrytes av små fattigslige bosettinger, mest indianerreservater. Etter picnic ved Lake Superior i Ashland, prøvde noen tøffe sjeler vannet. Det var varmebølge i juli, men de badende kom opp igjen med et gaul. Lake Superior lar seg ikke oppvarme, og klimaet er deretter. Det var tankevekkende for nordmenn å få revidert sin oppfatning av USA i disse områdene. Johanna og Nils fortjener all respekt for sitt stedige forsøk på å etablere seg som farmere i dette lite gjestmilde strøket. Hadde de ikke hatt muligheter for ekstrainntekter på koldokkene i Duluth m.m., ville det aldri gått så bra som det gjorde.

Datteren Gyda døde ugift. Johanna døde fra Nils, og Nils ble gift igjen med en dame fra Fosen - Sumstad.

Vi lar Johannas enkle brev avslutte. Det forteller om alt det som det ikke sier noe om:

Bain den 25/10

Mr. Nils Tellesbo,

Da de er en thid siden vi hørte i fra dem, saa beder Nils mig at skrive nogle faa ord. Ja Nils er for det meste borte paa arbeide i helle somer, saa vi er her gemme for os selv. Ja vi er ved Gus naade alle friske, og haaber dem alle der jemme er ogsaa, og de er den beste nyheden vi kan tilbringe verandre.

Ja vi har ikke hørdt noget i fra John siden i vinter, saa de er lenge i mellem dem skriver.

Ja her har veret en meget god somer, og en god høst. Vi maa fortæle dem vad vi har paa vor farm. Vi har en ko og nogle høns og to grise, og kat og en hund.

Og vi har tængt og kjøbt os en hesdt snart ogsaa.

Ja her begynder at blive daarlige tider, vad de vil tørne ud. Dem maa vere saa venlig og skrive snart til os. Jeg skulde ligt at du var her nor Nils komer jem, og godt til samen med ham paa jagt. Ja jeg og Gyda gaar ud og vi behøver ike at vere ude lenge før vi har aldt de kjød vi ønsker.

Ja Nils bad mig sende dem dise postelkard, dem maa give et til din søsters jente og bede hende til os skrive og for saaledes slute i det hab at dise faa ord vil finde dem og i de hab at dem vil sende os nogle ord til bage ”Dem er alle hilset i fra os” Om de er Gus vilje, legt vor skal vi se moder Norge nor vi har provet op vort land

Forbliver jeg deres hingivne.

(Brevet er ikke underskrevet, men konvolutten og innholdet viser at det er fra Johanna.)

Kilde og brevutlån: Geirtrud Storholt.

 

Forrige kapittel - Neste kapittel

 

Dersom du ønsker å skrive fortsettelsen på historien for de enkeltpersonene eller familiene som er nevnt i teksten over - eller om du har tilleggsinformasjon - hvorfor ikke registrere deg som bruker og skrive dine egne minneprofiler / artikler. Dersom du ønsker at vi legger inn en lenke fra et sted i teksten over til dine profiler / artikler kan du kontakte oss her.

A few copies of the book are still available for sale - see link to www.bokloftet.no under 'external links' below for further details.

* Copyright Dordi Glærum Skuggevik 1986 - ISBN 02-991394-0-6. Please note: The original text and photo captions in Norwegian – and any digitisation and translation thereof - contain information from public, private and personal sources and may contain unintended errors, inaccuracies or omissions. The author - and as applicable: the digitiser and translator - accepts no liability for any such errors, inaccuracies or omissions. To continue, the reader must accept all limitations of liability and the text ‘as is’ - or should refrain from further reading.

The above content is from the book "Utvandringshistorie fra Nordmøre - Stangvik og Surnadal Prestegjeld" (History of emigration from Nordmøre – Stangvik and Surnadal Parish (Norway)) - published in 1986 by Dordi Glærum Skuggevik - and is used by the author's kind permission. All photos are used by the owners' kind permission.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden