Tilbudet om at Arve skulle få komme til USA, falt parallelt med en slags ny ”Amerika-drøm” i Norge/Europa, som holdt seg i 50-årene, og kanskje helt til Vietnam-æraen.

Forrige kapittel - Liste over kapitler - List of chapters in English - Neste kapittel
* For disclaimer, please see end of text.

«UTVANDRINGSHISTORIE FRA NORDMØRE - Stangvik og Surnadal prestegjeld»

SAMTIDSUTVANDRER I MINNESOTA

Arve Grimsmo
I Monticello, vest for Minneapolis, treffer vi Arve Grimsmo, både på skilt ved gaten ved byens begravelsesbyrå, og in persona. Strengt tatt er Arve fra Vinjeøra, men onklene er surnadalinger:

 

Ingebrigt og Amund Grimsmo
Arves utvandring var grunnet på ønske fra onkelen Ingebrigt om å få over en slektning som kunne føre navnet videre, for han hadde ingen sønn. Ingebrigt var først gift med Marie Fiske som døde i 1933, og han ble gift igjen under krigen med amerikanerinnen Cicilic Remer. Med Marie hadde han døtrene Ingeborg f. 1918 og Elinor f. 1919.

Fotoreferanse 255/1: Peterson-Grimsmo Funeral Chapel.

Det var Amunds idé å dra til Amerika. Ingebrigt sa at han kunne ikke reise p.g.a. kone og barn. ”Gjør ikke noe,” sa Amund. De solgte en aksje hver i Tingvoll ullvarefabrikk, og dro av gårde. Kona til Ingebrigt visste ikke noe om at mannen var i USA før etter han hadde vært der i 6 mndr.! Hun trodde han fremdeles var til sjøs.

Brødrene visste om en slektning på morsida i Minneapolis: Olaf Kvam. Brødrene bodde hos ham til å begynne med. Depresjonen var like om hjørnet.

Amund reiste til Chicago, og derfra til New York, hvor både han og kona jobbet hos rike folk på Long Island i 25 år. Han var sjåfør etc. og hun var husholder. Kona til Amund bet Arna Leonardson.

Amund kjøpte aksjer i Den Norske Amerikalinje, og i 1946 var han over til Norge. Han la merke til at Oslo manglet selfservicevaskerier. Han kjøpte derfor 50 vaskeautomater i New York, fikk dem over på Stavangerfjord, skiftet dem til kroneinnkast og 220 volt, og opprettet vaskebar ved Bislett og et par steder til. Han har fortsatt amerikansk statsborgerskap. Ingen barn.

Ingebrigt fikk familien over i 1929 - etter fire år alene i USA. Han bodde alltid i Minneapolis, til han flyttet til sommerstedet i Longville i Nord-Minnesota. (Han døde i 1974.)

Ingebrigt var maskinist på langfart rundt i verden. Etter depresjonen var han i en elektroforretning, men særlig fett var det ikke, og Kvam hjalp dem. Marie døde av kreft, og Ingebrigt hadde ikke råd til annet enn en fattigkirkegård. Da han senere kom i bedre kår, flyttet han henne til det beste han kunne få for penger, og kjøpte gravstein av ”Larvik Blue Pearl”, som er av det dyreste og beste i USA.

I mer enn 20 år var Ingebrigt ”tool and die-maker” for Honeywell-konsernet i Minneapolis. Under krigen gikk det på 80-timers uke.

I tiden 1950-54 var Arve hos onkelen Ingebrigt i Minneapolis, og gikk på highschool. Onkelen hadde vært hjemme i 1947, og kjørt omkring i Chevrolet han hadde med over på Stavangerfjord. Tilbudet om at Arve skulle få komme til USA, falt parallelt med en slags ny ”Amerika-drøm” i Norge/Europa, som holdt seg i 50-årene, og kanskje helt til Vietnam-æraen. Foreldrene hadde bare Arve og en datter, men likevel mente faren at de ikke kunne si nei på vegne av sønnen til dette tilbudet om å få komme til ”Amerika-onkel” lngebrigt, selv om moren var imot det, og gråt da faren reiste med Arve til Amerika-båten i Oslo. Men da faren stod på kaia i Oslo denne novemberdagen i 1950, og båten blåste 3 ganger - da gråt også han.

Arve sier han hadde lest mye om Amerika, og tenkte ikke så mye over hva denne avreisen innebar, bortsett fra at det var spennende. Han hadde det for travelt til å reagere. Han ble god venn med kapteinen og det var mye interessant på Oslofjord. Han ble kjent med en dame på førsteklasse som skulle til Fargo, gjennom Minneapolis, og hun sa at hans første måltid i USA måtte bli hamburger. Det Arve husker best, er at dama bak disken som laget hamburgerne, klasket vekselvis på hamburgerne og ei våt bleirumpe på ungen som stabbet rundt bak skranken. Ellers så han den første svarte mannen på gangwayen, og han ville bære kofferten. Det ville ikke Arve tillate, for faren hadde sagt: ”Alt du har, Arve, er i denne kofferten.” ”Traveller's Aid” - Reisehjelpen i New York skulle plukke opp Arve i grønn strikkejakke på båten, og få ham på toget til Chicago/Minneapolis - men Arve hadde skaffet seg følge selv.

Arve hadde det travelt med skolegang, småjobber og startet også langrennslag som tok statspremien i Duluth - 3 år. Han giftet seg 20 år gammel. I 1960 først kom han hjem på besøk. Foreldrene var 14 måneder hos dem i Monticello en gang, og ellers har besøksfrekvensen vært høy, begge veier.

Arve sier han tenker mere på å bosette seg hjemme nå enn tidligere, men nå setter familien en stopper for det. Det han savner, sier han, er fersk sei, norske poteter, feitsild, ferske molter og torskelever!

Arve ble gift inn i et familiefirma som driver begravelsesbyrå i flere byer i området. Han bor i en nydelig villa, hvor hagen skråner rett ned i Mississippi. Etter middagen blir det båttur på Mississippi, som går ganske stri her. Det er en egenartet opplevelse å kjenne bevegelsene i den store vannkroppen, som har fascinert forfatteren helt fra første gjennomlesning av Huck Finn på originalspråket. - Arve har vært Monicellos borgermester i mange år. Han ble ikke gardbruker på Vinjeøra.

Emma Grimsmo Hammer kom også til Ingebrigt i Minneapolis, men fortsatte til solrike California, med retur etter 2 år - og omsider butikk i familietradisjon på Surnadalsøra. Begge ser ut til å hatt gode liv, og det kommer ikke alltid an på geografien!

Kilde: Marit Ranes/Arve Grimsmo.

 

Forrige kapittel - Neste kapittel

 

Dersom du ønsker å skrive fortsettelsen på historien for de enkeltpersonene eller familiene som er nevnt i teksten over - eller om du har tilleggsinformasjon - hvorfor ikke registrere deg som bruker og skrive dine egne minneprofiler / artikler. Dersom du ønsker at vi legger inn en lenke fra et sted i teksten over til dine profiler / artikler kan du kontakte oss her.

A few copies of the book are still available for sale - see link to www.bokloftet.no under 'external links' below for further details.

* Copyright Dordi Glærum Skuggevik 1986 - ISBN 02-991394-0-6. Please note: The original text and photo captions in Norwegian – and any digitisation and translation thereof - contain information from public, private and personal sources and may contain unintended errors, inaccuracies or omissions. The author - and as applicable: the digitiser and translator - accepts no liability for any such errors, inaccuracies or omissions. To continue, the reader must accept all limitations of liability and the text ‘as is’ - or should refrain from further reading.

The above content is from the book "Utvandringshistorie fra Nordmøre - Stangvik og Surnadal Prestegjeld" (History of emigration from Nordmøre – Stangvik and Surnadal Parish (Norway)) - published in 1986 by Dordi Glærum Skuggevik - and is used by the author's kind permission. All photos are used by the owners' kind permission.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden