Historiebøkene forteller om kongefamiliens flukt fra Oslo og Norge i de dramatiske okkupasjonsdagene i 1940. Men hvor var vår nylig avdøde dronning Mauds båre i de fem lange krigsårene?

Seksten måneder før krigsutbruddet i 1940 hadde Norge mistet sin første egne dronning i moderne tid. Maud døde uventet den 20. november 1938 i London - bare 68 år gammel.

Dronningen etterlot seg ektemannen kong Haakon, sin sønn kronprins Olav, svigerdatteren kronprinsesse Märtha - og de tre unge barnebarna - prinsessene Ragnhild og Astrid - og prins Harald, Norges nåværende konge.

At dødsfallet var uventet viser det faktum at kongeriket ennå ikke hadde bestemt og utformet et siste hvilested for medlemmene av den kongelige familie. Det skulle gå mer enn ti år før dronningen ble stedt til endelig hvile i den nåværende krypten på Akershus festning.

I mellomtiden fikk den kongelige båre en uventet reise.

Uventet syk på besøk i London - dronningen dør

Under et av sine mange besøk til sitt kjære hjemland Storbritannia ble Dronning Maud uventet syk. At det var alvorlig viser det faktum at Kong Haakon umiddelbart reiste fra Oslo via tog og sjøtransport den lange veien til London.

Til å begynne med hadde avisene riktignok oppløftende meldinger. I sin aftenutgave lørdag 19. november 1938 melder Aftenposten at dronningen er bedre. Puls og temperatur normal. Avisen melder videre at dronningen har hatt en rolig natt. I løpet av det seneste døgnet hadde smertene gitt seg betraktelig og Hennes Majestet var ved godt mot og hadde et enestående humør. Dronningen hadde hoffrøken von Hanno hos seg på klinikken. Kong Haakon hadde nå ankommet London og var også på besøk i løpet av dagen.

Natt til 20. november 1938 dør dog dronningen plutselig og Kong Haakon har mistet sin ektefelle gjennom 42 år.

Kongen uttaler samme dag slik det er gjengitt i Aftenpostens morgenutgave mandag 21. november 1938: «Når vår herre har tatt Dronningen fra mig nu, så er det et hårdt slag. Men jeg forstår at det er en styrelse og at det er en vis og kjærlig forordning at så allikevel er skjedd, - for derved at Herren har tatt Dronningen nu, har spart henne for lidelsen ved en fremtidig sterkt svekket helbred

Nyheten om dronningens død gikk søndag 20. november som en ildebrann gjennom hovedstaden og resten av landet. Dette var lenge før TV og internettets tid, men radiobulletiner (se under for ekstern link til lydklipp fra nrk.no) og muntlige overbringelser var også effektive kommunikasjonsmidler.

Hjemkomsten og begravelsen

Det britiske slagskipet HMS Royal Oak - ledsaget av ytterligere to britiske jagere - brakte dronningens båre tilbake til Norge noen dager senere, lørdag 26. november.

Ved Færder ble skipene møtt av tre norske marinefartøyer som ledsaget dronningens båre inn Oslofjorden til hovedstaden. Det var en mektig prosesjon som må ha gjort stort inntrykk på alle dem som fulgte den langs kysten innover etterhvert som dagslyset brøt.

Båren ble bragt i land ved honnørbryggen og ble deretter kjørt til Akershus slottskapell hvor den sto i påvente av begravelsen - som fant sted torsdag 8. desember 1938.

Dronningens båre plasseres midlertidig i en av salene på Akershus slott

Etter dronningens begravelse ble båren plassert i Margrethesalen - i nordfløyen av Akershus slott - i påvente av ferdigstillelse av et kongelig gravkammer. Meningene om hvor et slikt gravkammer burde ligge var mange, og Nidarosdomen i Trondheim var et av mange favorisert sted.

Det ble til slutt bestemt at våre konger og dronninger skulle finne sin hvile i hovedstaden - i et mausoleum bygget i Akershus Festnings solide midte. Således ville også H.M. Kongen kunne besøke sin kones grav uten å måtte reise gjennom halve Norge.

De dramatiske dagene i april 1940

I Margrethesalen sto også båren den 9. april 1940 da Norge - tilsynelatende fullstendig uventet - ble hærtatt av den tyske krigsmakten. Kongen, den kongelige familie og landets øvrige ledelse flyktet hastig nordover fra hovedstaden og dronningens båre ble stående alene og ubeskyttet igjen på Akershus slott.

Det ble sluppet bomber på Akershusområdet i krigens tidlige dager - og disse gjorde skade og knuste en del ruter - også i Kongehallen. Tyskerne hadde foreløpig ikke trengt inn til de gemakker hvor dronningens båre befant seg. Daværende hoffmarskalk Peter Frederik Broch og Oslos biskop Eivind Berggrav bestemte seg i all hemmelighet for å flytte båren til et sikrere sted.

Den 19. april 1940 ble dronningens båre i skjul brakt gjennom byens gater og lørdag 17. desember 1949 - nesten ti år senere - beskriver Aftenposten det som skjedde denne dagen.

«Skulle et nytt bombardement inntreffe ville situasjonen bli uforsvarlig. Dernest måtte man regne med at tyskerne, som hadde besatt hele festningsområdet, når som helst kunne tenkes å trenge inn, og den mulighet ville da kunne inntreffe at fienden kom inn i Kongesalen og fant den norske dronnings båre.

Flytningen ble iverksatt i all stillhet. Biskopen fikk av den norske festningskommandant utlevert nøkler til Kongehallen, og bare nordmenn var til stede og hjalp til.»

Ferden gikk til Gamle Aker kirke - den eldste stående bygningen i det nåværende Oslo.

«Båren ble ført gjennom byen uten at det vakte noen oppsikt. I krypten i gamle Akers kirke ble det bygd et alter, og på båren lå kongefamiliens krans urørt ovenpå kongeflagget. Derpå ble krypten avstengt.

Gjennom hoffsjef Wedel Jarlsberg, som den gang befant seg i Stockholm, ble H. M. Kongen underrettet om at H. M. Dronningens båre var blitt flyttet.»

I et dronningens skjulte og mørke gravkammer ble hun hvilende alene - mens den kongelige familie gikk en uviss tid i møte. På den tiden kunne man ikke vite om de noensinne ville kunne komme tilbake.

Det skulle gå mange år før dronningen ble gjenforent med sin familie

Den 16. desember 1949 - over elleve år etter sin død - ble dronning Mauds legeme endelig ført til et nesten ferdigstilt mausoleum på Akershus slott. 

Da ble det nye kongelige gravkapell innviet av biskop Berggrav i kongefamiliens nærvær.

I dag finner man et minnesmerke i Gamle Aker kirke - i en av gulvflisene - som minner om at kirken var Dronning Mauds hvilsted mellom 1940 og 1948 (se bilde). Om det siste årstallet er en feilskrift - eller om båren allerede i 1948 ble ført tilbake til Akershus i påvente av endelig ferdigstillelse av gravkapellet kommer ikke klart fram av avisreferatene.

I dag hviler dronningen sammen med sin mann Kong Haakon, sin sønn Kong Olav og sin svigerdatter Kronprinsesse Märtha i det vakre, men enkle gravkapellet på Akershus slott (se hovedbilde).

Gravkammeret besøkes årlig av hundrevis av besøkende. De fleste fullstendig uvitende om dronningens lange reise fra sin dødsseng i London - til dette stedet for den evige hvile.

Akershus slott er åpent for publikum og du kan finne mer informasjon ved å klikke på den eksterne lenken under.

I Aftenpostens historiske arkiv kan man lese interessante tidsbilder og finne informasjon som forteller mer om hvem dronning Maud egentlig var og hvordan Norges befolkning reagerte på hennes uventede bortgang.

Kilder: Aftenposten historiske arkiv, wikipedia.org

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden