Richland-boken forteller at i juni 1879, kom 8 surnadalinger gående gjennom regnvått gras som rakk til beltet - fra Breckenridge, hvor de var kommet med toget. De sov på gulvet hos Kragness-familien.

Forrige kapittel - Liste over kapitler - List of chapters in English - Neste kapittel
* For disclaimer, please see end of text.

«UTVANDRINGSHISTORIE FRA NORDMØRE - Stangvik og Surnadal prestegjeld»

RICHLAND COUNTY

Barn alene over havet

Under avskrivningen av protokollene måtte en stusse over følget med 10 barn som reiser alene. ”Har foreldre i Amerika”, står det skrevet ved begge gruppene. Gruppen teller en 18-åring, to 11-åringer, to 9-åringer, en 8-åring, en 7-åring, to 5-åringer og en 3-åring. Det var litt av en skokk å ta vare på for henne som var bare 18 år.

En stund hang denne barneflokken uten voksenfølge i løse luften. Mikkelsen-barna viste seg å tilhøre Mikkel født 1830 på Nedre Berset, gift med Maret Larsdatter Heggset, Nestua.

Fotoreferanse 257/1: Kveldshimmelen hvor Mikkel Bergset grov «dugout» i Nord-Dakota.

Fotoreferanse 258/1: Ingri Øie? Bildet lå blant bildene til Ingeborg Øye Telstad.

Fotoreferanse 258/2: Ole Øie og kona fra Polson - Montana, på besøk hos Hans Hegseth, Williston - Nord-Dakota. (Ole var sønn av Ole Torsteinson Øie og Kari - tante til Hans hegseth, Gammelmoen). | Tilhører: Inga Hanson.

Øie-barna er i skrivende stund fremdeles litt i det blå, men det ser ut til at de er barna til Olaf. 1828 i Utigard Øye. Det kan stemme med oppkalling etter besteforeldre, og også med opplysninger i dagbøkene til Ingeborg Øye, om Ingri Øie i Northfield, Minnesota. Etterkommere er ikke funnet i USA etter flere forsøk.

En slektning av dem dukket opp ved besøk hos slekta etter Hans Heggset. Hans tante Kari på Gammelmoen hadde sønnen Ole Olsen, og Oles bestefar var bestefar til Øie-barna utvandret 1874 - Torstein Olson i Utigard Øye. Om denne Ole Olsen er sønn av samme far som denne barneflokken hadde, eller av hans bror Ole f. 1833, det er ikke klarlagt. Denne Ole Olsen, halvbror eller fetter til Øyebarna, bodde i Polson, Montana, og var hos Hans Heggset nå og da på besøk i Williston i vestre Nord-Dakota. Han var smed.

Mikkel og kona Maret hadde disse barna: Anne gift med Petter Kragnes/Christen/Lars/Margrethe gift med Nils Hatlie/Ingeborg (Inber) gift med Sven Hermo/Nils gift med Marit Stomperød født i Underwood/Anders/Mary gift med Jo Tiseth.

Foreldrene satte igjen seks barn i Norge, fordelt på Marets bror Rasmus på Heggset, og Marets søster Gurå på Aunet og kanskje plasserte de barn på enda flere steder. Familien opplyser at de hadde med Nils, og at Maria ble født i 1872, i området Goodhue County - nærmere Kenyon-Northfield-området. Etter disse opplysningene må Anders i barneflokken som reiser i 1874, ha vært nærmest nyfødt da de dro, og Nils må ha vært den nest yngste som de tok med seg

Lokalhistorien i Richland County forteller at Rasmus Heggset fulgte dem til Bergen. Da han stod på piren og så båten legge fra, ristet han på hodet og sa: ”Vesst ailt går bra me' sa skåkkja der, så e det eit merakel!” Mirakel eller ikke - de kom fram til foreldrene, etter å ha levd på flatbrød og spekemat. Matkista deres eksisterer fortsatt, og er eid av Annas barnebarn. En større kiste som moren hadde med seg over, står i Abercrombie-museet ved fortet av samme navn, ved Red River

Da denne flokken dukket opp i protokollen på Statsarkivet, ble det nesten en fiks idé å finne ut om de klarte å holde styr på denne 3-åringen, uten at han falt på sjøen. Han kom ikke bare fram, han ble utdannet jurist ved University of Minnesotas juridiske fakultet i St. Paul!

Dessverre døde Anders ung - av TB i New Mexico, 29 år gammel. Da han døde, hadde han for 6 år siden etablert seg i advokatpraksis hos Curtis Sweigle i Wahpeton, ikke langt hjemmefra.

Fotoreferanse 258/3: Andrew (Anders) Berseth. | Foto: Rugg, 56 So. 5th St. Minneapolis. | Tilhører: Myrtle Mickelson.

Tilbake til 1874 - det blir ikke opplyst om hvordan barna kom fram til foreldrene i Minnesota.

Året etter de kom over - 1875, døde moren fra de åtte barna, 48 år gammel. Anna måtte tre inn og sørge for hele bunten, den nye babyen inkludert, bare 19 år gammel

Faren levde i Minnesota av øksen, sier Richland lokalhistorie, dvs. tømmerhogging. En dag panket han alt han eide på tømmervogna si, samt alle barna, og satte kursen for Dakota med 2 hester, kua si og 8 $. Ingen vet sikkert hva år det var. Maret lå igjen i en ukjent grav. Familien vet ikke om hun døde i Northfield eller på reisen utover til Dakota. De kom først til Kindred-området, og der var det mange settlere fra Kenyonområdet i Minnesota - ja, så mange at Mikkel fant ikke jord. De fortsatte til Eagle Township, ved Colfax i Red River-dalen, i dag en halvtime med bil sørover fra Fargo. Han grov seg inn i jordmelen, foret jordholet med tømmer, planerte jordgolvet, og der bodde han med flokken sin. Det torvtekte gavltaket stakk ut av bakken.

Han skaffet seg land her, rett ved elva Wild Rice - egentlig skal den hete Wild Rise, fordi vannet stiger plutselig i det smale elvefaret når det er flom.

Hiram Drache skriver i boken ”Challenge of the Prairies” at Mikkel Berset var den første i dette området som ble eier av en handdrevet symaskin!

Fotoreferanse 259/1: Mikkel Berseth. | Foto: Flaten, Halstead - Minnesota. | Tilhører: Myrtle Mickelson.

Farmen eies i dag av Neuman Betrseth. Mikkel fikk tak i 160 acres. I dag er farmen på 480 acres.

Mikkel måtte 30 km av gårde etter tømmer da han skulle få opp hus. Mens de drev på og tjærebredde taket på låven, kokte tjæra over inne på kjøkkenovnen, og huset brente ned - i 1908. Det nye huset fikk dagens utseende i 1922.

Pengene kom og gikk for Mikkel. Da han døde hadde han knapt noe igjen til gravstein. Han døde hos Hatlies. Han bodde flere steder hos familiemedlemmene da han ble gammel, og la seg ut med de fleste. Han røkte skråtobakk, til og med i høystakken, og drengen slo vannbøtte over ham. Både barn og barnebarn kalte ham Mikkel - aldri far eller bestefar. På slutten ble han nesten blind.

Mikkel var kjent som en humorist og spissbur, som det finnes mange anekdoter etter i brytekampen med prærien om eksistensen. Da presten kom til Mikkel da han lå på sitt siste, spurte presten om han trodde han ville bli frelst. Mikkel svarte med sitt omkved gjennom livet: ”Det ska' pinade' knipast!”

 

Datteren Anna og Peder Kragness
Anna, eller Ane som hun ble kalt, giftet seg med Peder Nestua Kragnes. Petter skriver HH. Han var søskenbarn med Anes mor. Fetters eldre bror Lars kom også til Richland. Han drev som skredder, men returnerte til Norge etter 2 år. Han sydde dress til nevøen Martin mens han var i Richland, blir det fortalt.

Fotoreferanse 259/2: Anna Kragness f. Berseth. | Tilhører: Myrtle Mickelson.

Fotoreferanse 260/1: Peder Kragness og Anne f. Mikkelsdatter Berset. Barna: fra venstre: John, Martin og Rannei (Rena). Huset i midten er tømmerhytta som ble satt opp først - tilbygg satt opp senere. Ca. 1886. | Tilhører: Aurene Kragness.

Fotoreferanse 260/2: Barnebarn av Mikkel i fordypningen som i dag viser hvor «dugout-en» ble gravd ved Wild Rice.

Petter fikk papirene på sine 160 acres høsten 1884, men må ha kommet før. (Første barnet er født i 1878.) Farmen ligger et lite stykke nord for Richland kirke. Han fikk råd om å slå seg ned ved Wild Rice, da folk ble frarådd å slå seg ned ute prærien. I dag står trærne store der Petter og Ane plantet leplantningen. Ane var meget påpasselig med trærne sine og var svært glad i dem, sier lokalhistorien.

I 1913 bygde de seg reisverkhus som står på farmen i dag, men bak huset, inne i skogkanten står restene av veggene i den toetasjes tømmerhytta de først bodde i. Ane brukte hytta som arbeidsplass til å lage puter av kyllingdun senere. De hadde også røkestue, stor nok til å lagre kjøttvarer for andre familier også. Lokalhistorien sier at spesialitetene til Ane var å lage ”Mølsa Grøt” og ”Prim ost” - og begge deler er ost, sier boka. Videre står det at hun pleide gå med ”Mølsa Grøt” til barnebarna nede i veien hver julekveld. Gjester pleide hun å gi et lite beger hjemmelaget vin og en sprø kake. Dette fulgtes senere om ettermiddagen av et måltid, som inkluderte fruktkornpott og tjukk fløte, berettes det.

Peder dyrket selv opp landet med okser. For å male kornet sitt, måtte han kjøre med oksene helt inn til Elizabeth i Minnesota, vel 60 km. Hveten ble kontantavling. Ellers drev han ”general farming” med 8 kyr, solgte fløte og egg. Bygg/havre/mais ble dyrket til fôr. Han hadde ikke nok høy, og kjøpte vill-præriehøy-land, et slags markaslått-system de tok i bruk etter hjemlig mønster.

Anna snakket aldri om fortiden, sier Aurene Kragness, barnebarnet som forteller dette. Hun var opptatt av dagen i dag med sine mere krav, og var opptatt med å få ting til å fungere. Barn: John -78/Martin -83/Rena -85/Magnus -86/Robert -89/Mary -91.

 

De andre barna til Mikkel
Kristen ble farmer nær ved faren, og farmen hans eies i dag av nevøen Sanford.

Lars ble drept da et hestespann sprang laus med ham i 1904.

Margrete, Ingeborg og Maria (Mary) giftet seg og bodde i området. Ingeborg ble delvis invalidisert.

Nils tok over farens farm, og sønnen Neuman eier farmen i dag.

Kilde: Myrtle Mickelson/Aurene Kragness/Richland lokalhistorie/Kristoffer Moen/barnebarn av Mikkel i en stor bordsetning på farmen til Mikkel, hvor navnenotering ble glemt i all viraken og den overdådige serveringen!

 

Flere kommer

Richland-boken forteller at i juni 1879, kom 8 surnadalinger gående gjennom regnvått gras som rakk til beltet - fra Breckenridge, hvor de var kommet med toget. De sov på gulvet hos Kragness-familien. Tre av disse var: Ole J. Moen, Nils Mauseth og Nils Hatlie. Hatlie var nok rindaling.

 

Ole I. Moen og foreldrene
”Eidsvoll” - litterært norsk-amerikansk tidsskrift, utgitt i Fargo 1914 opplyser: ”Ole I. Moen er født i Surendalen 1. decbr. 1857, kom til Arnerika i juni 1879 til Abercrombie Township, tog samme aar homestead. N.W. 1-4-20-134-49 og har senere levet her sorn farmer. Homesteader er nu vokset til en farm paa en section under dyrkning, en af de største og bedste farme i distriktet.

Fotoreferanse 261/1: Ole I. Moen. | Tilhører: Gladys Moen.

Han blev gift 2/11 1886 med Ingeborg Bolme, født i Rindalen 26/8 1862. De har 4 børn, en datter og 3 sønner: Mina, Eddy, Nils og Raynold - gr.ch.5 - gr.grch.? (= 5 barnebarn)

Paa billedet ser man hans forældre - Ingebrigt O. Moen og Marit, han er 82 og hun 86, begge raske og rørige og bor i eget hus paa farrnen.

Ole Moen har været i offentlig tjeneste omtrentlig den hele tid, i townboard, skoleboard, været en af board of trustees for Mayville normalskolen, og har havt talrige andre tillidshverv. Han har taget interesseret del i alt norskdomsarbeide, medlem af ”Old settlers ass' n” og har deltaget i deres møder. Han er en af distriktets mest kjendte og agtede mænd.”

Ingeborg døde i 1931, Ole i 1954. Sønnen Ray overtok både farm og verv etter faren. Ole m/fam. og faren Ingebrigt m/fam. hadde hvert sitt hus på farmen da de kom i orden - ingen storfamiliehusholdning.

Denne familien var fra Utistua Moen. Det er bilde av foreldrene Ingebrigt og Marit i Surnadalsboka I, s. 252. Vi har her enda et eksempel på at en av de større gardene forlates på indre Nordmøre, og folket drar til Amerika.

 

Nils O. Mauseth og Marit Moen
Tidsskriftet ”Eidsvoll” beretter: ”Nils O. Mauseth er født på gården Mauseth i Surendalen 11/12 1848, reiste til Amerika i 1879, kom til Richland Co., tog hornestead i town Abercrombie 10 mil s.v. for Fort Abercrombie. Han var en af de første settlerne her og har senere boet her hele tiden som farmer.

Fotoreferanse 262/1: Nels og Marit Maurseth f. Moen. Barna: Fra venstre: Ingman, Olaf, Gustav, Mary foran og Oliver på fanget. | Foto: H. Fallman's Parlor Photo Car. | Tilhører: Esther Henrichson.

Han blev gift 24/11 1881 med Marit Moen (søster til Ole I. Moen), f. 24. juni 1859 i Surendalen. De har 10 børn: alle født på farmen og alle lever, 7 sønner og 3 døtre: Olav, Gustav, Mary, Ingemann, Oliver, Sivert, Martin, Gina, Esther, William.

Mauseth har været trustee og kasserer for Bethania menighed i mange aar, i skoleboardet i flere aar, været jurymand en termin og ellers innehavet mange tillidsværv i sit distrikt. Homesteadet er nu vokset til en farm på 500 acres veldyrket jord og er en af de peneste i distriktet.”

Nils var fra Austistua på Mauset. Det ser ut til at både Nils og Marit var i gruppen som kom gående fra Breckenridge. De fikk arbeid med å gå bak ”reaperne” og binde kornbånd på gamlemåten. Nils og Marit giftet seg i Kindred i 1880, og de startet homesteadet med vanlige 160 acres. Familielivet begynte i torvhus og i torvfjøs med 2 okser og 2 kyr. De tre første barna ble født i torvhytta. De neste fikk komme til verden i tømmerhytte, bortsett fra William som ble født 1903. I 1902 fikk de reisverkhus med 6 soverom. Snekkerne kom helt fra St. Paul i Minnesota. 200 personer fikk traktering i huset da eldste datteren giftet seg. Det var mange sosiale sammenkomster i det gjestfrie huset.

Årstallene barna ble født er (stemmer med rekkefølgen fra ”Eidsvoll” ): -82/-84/-85/-87/-89/-91/-93/-95/-98/-03. Nils og Maret fikk 17 barnebarn, 39 oldebarn og har pr. 1985 6 tippoldebarn. Da de gav farmen over til barna, flyttet de til Minneapolis, i 1920. Nils døde 6 år etter. Maret døde i 1951. Mange fra Richland slo seg til i Minneapolis, sier datteren til Nils og Maret, Esther Hendrickson, som nå bor på farmen. Flere av brødrene hennes drev farmen før hun og mannen slo seg ned der.

30 krøtter hadde farmen da Nils fikk den i drift. 8-9 var melkekyr. De hadde 25 høner og 3 griser, og produserte alle kornslag for salg.

Esther er født i 1898, og er en livfull forteller. Hun er også ned i kista og henter fram heklesaker og sender med til Norge. Heklede sommerfugler med magnet i magen pryder forfatterens kjøleskap i skrivende stund.

 

Esthers tanter og onkler fra Austistua Mauset
Maret

Maret, søster til Nils, ble i 1875 gift med John Olson Skei, Oppigard. (Se brev under Bastian Nelson, Eau Claire, om Johan.) Esther mener at både mannen og datteren på 12 år døde i Norge, og at Marit kom til Richland, hvor hun giftet seg igjen med Otto Rolson. Marit hadde ingen barn i andre ekteskap, og hun hadde ifølge Esther en stor prøvelse på mange måter med den nye mannen. Sønnen Ole måtte dra hjemmefra, og bodde hos andre. Maret hadde arbeid på farm oppe i Hunter da hun traff Otto, som arbeidet samme sted. De hadde farm 1/2 mile fra broren Nils. De drev 160 acres med ”general farming” og kornproduksjon. Maret døde i 1921, sønnen Ole i 1960. Han bodde ugift i Fargo.

Ingeborg
Ingeborg giftet seg med en danske. De kalte ham ”Syinnagryinn”, sier Esther. Barna skrev Peterson. De farmet i Grotton, Syd-Dakota, til de gikk trett av det, og så flyttet de ut til Long Beach, California, og kjøpte to tomter. Det viste seg å være oljebrønn der, og pumpa går fortsatt, sier Esther.

De pleide å komme til Richland på besøk i ”doubleboggie” - stor skyssvogn, på besøk hos Mausets. Ingeborg snakket blanding av dansk, norsk, engelsk, sier Esther. ”Den dreng vil leie den gørla,” sa Ingeborg. ”Komm den dreng and take de horse.”

Ingeborg hadde freskt temperament og 10 barn.

 

Eli
Eli ble gift Belseth, sier Esther. Hun tror han var norsk. Barn: Jenny/Olga/Doris/Chester.

Familien bodde i Vetonka i Syd-Dakota, hvor de farmet. Chester overtok farmen. Eli døde av en parafinovn som eksploderte. Døtrene skrev til familien i Richland, men kontakten bleknet bort.

 

Sjur
Sjur - Sivert i USA, hadde kolonialbutikk i Cameron i 'Wisconsin. Se avsnittet om Stanley - Wisconsin.

 

Moren Gjertrud
Moren kom over. Hun mistet mannen på elvaisen i Surnadal. Hun hadde med seg Ole over, sønnen til Maret. Gjertrud bodde 18 år hos Nils i Richland. Hun døde i 1902. Hun bodde litt hos døtrene, men Nils var favoritten, sier Esther.

Utvandringsprotokollen viser at Gjertrud reiser i 1886 med barna Ole J. Mauseth 6 år, og Gertrud Mauseth 11 år. Hun har også med seg ”barn under 12 år - Ole M. Olsen”. Kanskje døde Gertrud på reisen?

Gjertrud var 60 år, og hadde vært enke i 22 år da hun satte kursen for Amerika.

 

Gjertruds barnebarn Ola og Johan
Ola Olsen f. 1871 kom til onkelen Nils i Richland. Litj-Ola kalte de ham. Han arbeidet på tømmeropplagsplass i Colfax, småstedet ved Mauset-farmen. Han reiste senere til Montana og ville bli cowboy. Han falt av hesten og døde. Farmeren i Montana skrev til onkelen først etter begravelsen: ”Hvad skal vi gjøre med hans trunk?” Men frakta på kista var dyrere enn verdien, så Nils ville ikke ha den sendt.

Litj-Olas bror Johan kom aldri til Richland. Han bosatte seg i Mount Vernon nord for Seattle. Han utvandret i 1903. Han hadde kone og flere barn. Sønnene drev tunfiskfangst. Han er ugift ved utreisen, men HH sier han ble gift med Anny Jonsdatter Røv.

Kilde: Esther Mauset Hendrichson/Aurene Kragness/Myrtle Mickelson/Richland lokalhistorie.

 

Fiskefarmen ved Colfax
På vei hjem fra Esther Mauseth Hendrickson til Myrtle Mickelson gikk veien gjennom ”gaten” som ennå vises etter tornadoen som hadde ”touch-down” og braste nordøstover her 5. august 1980.

På Fiske-farmen ved Colfax tok den og la alt flatt, så nær som hovedhuset.

Fotoreferanse 263/1: Folk betrakter døde hester og smadrede hus på Fiskefarmen ved Colfax i Richland County, dagen etter tornadoen i 1928. Smågutten er pastor Arland Fiske i Minot. | Tilhører: A. Fiske.

Omtrent på samme dato i 1928 gjorde tornadoen akkurat det samme. Den gikk gjennom tunet og smadret alt om natten, unntatt hovedhuset som den hadde løftet på, rystet litt og satt ned igjen. Denne natten hadde familien overnattet etter et besøk lenger borte, som dro ut litt. Det var midt i skuronna, og da pleide alle gå sammen og dra rundt og trøske for hverandre. Hestene i nabolaget var samlet på fjøset hos Fiskes, og da familien kom hjem, lå uthusene knust rundt døde og halvdøde hester som måtte avlives. Jordene og trærne var vispet i stykker av tornadoen

I 1957 så onkelen til Arland Fiske, som forteller dette, at hestene hans ble hvirvlet opp i luften, og kastet ned - drept, flere hundre meter borte. Onkelen var i kjelleren sammen med familien. Da han gjennom vinduet så tornadoen suge hestene til værs, fikk han det første hjerteattakket i en serie, som han døde av. Han var en kjent hestekjenner, og var sterkt knyttet til de hestene han så forsvinne opp i lufta.

På veien hjem til Myrtle var det et kolossalt tordenvær som hele tiden lyste opp skymassene på nattehimmelen. Enda visste ikke den tilreisende at det er under slike forhold at tornadoen kommer -.

 

Ola Olsen Fiske
Ola, sønnen til Ola og Margrete i Nerøyan, Fiske, reiste til Amerika i 1892, 11. april, sier Richland lokalhistorie.

Ola kom først til Wisconsin, og derfra til Christine, rett nord for Colfax. Der ble han dreng på en farm, eid av Henrik Stephenson. Beret Eggen født 1870 på Støren, kom til Amerika våren 1893, til Wisconsin – og derfra til farmen hvor Ola arbeidet. De giftet seg i 1894, og bosatte seg på en farm øst for Colfax, hvor de farmet i 2 år, og så flyttet de vest for Colfax i 1928.

Barn: Olaf - falt i Frankrike under første verdenskrig./Albert/Oscar/Adolph i Fargo/Marie i Wahpeton (samme område )/John i Colfax/Bertha i Colfax.

Sønnen John var postmann i Colfax i 32 år- til 1969.

Selv om familien mistet en sønn under amerikansk innsats i krigen, ble den uglesett, for nordmenn ble generelt mistenkt for å være tysk-sympatisører.

Oscar overtok farmen, og hans enke - Ane, solgte farmen i 1985. Da hadde den vært bortleid siden 1964. Arland er sønn av Oscar og kilde til opplysningene. Han traff forfatteren tilfeldig på Skei i Surnadal, sommeren -84, da han var på reise med en last norskættede, bl.a. Moen-slekt. Sommeren -85 var Arland igjen i Surnadal, og kommer med ny busslast sommeren -86. Han er prest i Minot, lenger nord og vest i Nord-Dakota - krumtapp i Norsk Høstfest hvert år.

Arland ble født pa Fiske-farmen. Den var på 160 acres. Til 1944 drev de med 8 kyr, og produserte fløte, smør og egg som de byttet i kolonialvarer. De holdt griser, alte opp kyllinger og hadde 200 sauer i 3 år i 30-årene. Ellers dyrket de hvete og mais for salg, og bygg og havre til krøtterfôr.

 

Fiske i USA - gammel utvandring via England

Viser til avsnittet under Michigan, Glærum-folk via Holland. På bakgrunn av det som der er referert om tallrik utvandring til Storbritannia i vikingtiden og utover, fra Vest-Skandinavia, kommer pastor Fiskes opplysninger som et nytt eksempel på det som er sagt der:

I 1896 gav slektsforskeren Frederick Clifton Pierce ut boken ”Fiske and Fisk Family”, en murstein av en bok som ikke er ”lånbar” i noe bibliotek. Pastor Fiske fikk kopiere storparten av boken i Kellogg offentlige bibliotek, Green Bay, Wisconsin.

Bokens undertittel er: ”Etterkommere av Symond Fiske, Lord av Stadhaug-godset, Suffolk County, England, fra Henrik den 4.'s tid til dags dato, inklusive amerikanske medlemmer av familien.”

Fiskenavnet figurerer allerede i det åttende året Johan uten land regjerte. I 1208 finnes navnet Daniel Fisc fra Laxfield i et dokument utstedt av kongen, som stadfester en landtilståelse i Dignveton Park, gjort av Hertugen av Loraine til folket i Laxfield. Originalen ligger i Det offentlige registreringskontoret i London, og er datert l. mai 1208. Daniel Fisc er siste navnet i rekken av menn som blir tilstått land.

Sh ble uttalt sk på denne tiden i England - i slutten av ord. Engelskmannen spiste sin fisc av en disc.

Familienavn ble tatt i bruk i England først på 1000-tallet.

Clan-navn var vanlige - alltid son-navn, patronymer. Ellers var bare fornavn i bruk. Familienavnene festet seg på 1400-tallet.

Forfatteren sier videre at dyrenavn i familienavnet indikerer navn med opprinnelse i hedensk tid – og England var allerede kristnet på 700-tallet. ”Barbarer” brukte slike navn.

Er Fiske nedstammet fra en Fish-clan i East Anglia? spør forfatteren. Han mener flere ting motsier det. Kristningen av England var fullført i det 7. århundre. Det gamle clansystemet med sine son-navn var opphørt. 11. og 12. århundre i England ville derfor ikke hatt familienavnet Fiske. Konklusjonen blir: Forfatteren klarer ikke å tidfeste og stedfeste Fiske-navnet i England!

Han sier at stedet Fiske-slekta bodde het Lakse-ekra, og han tror det navnet har vært brukt på stedet i tusen år.

Stadhaugh viser han til består av stead+haugh = homestead(?).

Prof. Rasmus B. Anderson i Madison skriver at han vet ikke om noen skandinaver med dette navnet (1896).

Dr. Henry Mortimer Fiske i San Fransisco sier i 1895 at navnet er vanlig i Danmark og Norge - som Smith i USA.

Boka er tilegnet James Fiske, prest i en kirke i England i 1760.

Presten Wm. H. Griffis skriver artikkelen ”Påvirkningen fra Nederland på N.E.-emigrantene”. Emigranter til USA før 1640 har navnene Fiske/Fisk. Fiske-emigrantene hadde yrker som var lært i Nederland: Vevere/garvere/spinnere/fargere.

Websters Dictionary har denne sentensen: ”He fisks abroad and stirreth up erroneous opinions” = Han fisker utaskjærs og rører opp vill-ledende oppfatninger.

Lorden av godset Stadhaugh fikk innvilget våpenskjold i 1422. Denne Symond er sannsynligvis barnebarn av Daniel Fisc, sier forfatteren.

Fotoreferanse 264/1: Mottoet til Symond Fiske på Stadhaugh: «Ad dydens vei når du stjernene».

Senere finnes Nicholas Fiske av Studhaw i Laxfield i Suffolk County, ”Professor in Phisick”, sønn av Nathan Fiske.

Boken har også bilde av Fiske Manor House, Stadhaugh, England, på side 33.

Flere postkontor og steder i USA er oppkalt Fisk etter personer.

55 Fiske (Fisk) er uteksaminert fra Harvard-universitetet i tiden 1708 - 1894.

22 Fisk(e) gikk ut fra Yale-universitetet 1743 - 1883.

Mange undrer seg på hvorfor dette får så stor plass, rimelig nok. Grunnen er at det ser ut til at både Fiske og Glærum - og helt sikkert flere navn, har vandret fra vårt område til Nederland og Britannia fra vikingtiden og utover middelalderen, noe som er svært ukjent og lite forsket i hos oss i Norge, men som er på vei inn. Det skader jo ikke om vi på indre Nordmøre kan ligge litt i teten med vår lokalhistorie -!

Det kan tilføyes at pastor Fiske uttaler navnet ”Fisk” i dag.

Sande har også registrert våpenskjold i USA. Om det er et innkjøpt tilbuds-våapenskjold av nyere, romantisk merke, er ukjent for undertegnede, og ikke noe er dukket opp som peker på det ene eller det andre. Men etter gjennomgangen av denne mursteinen om Fiske på Stadhaugh i Laxfield, drar en ikke på smilen av noe våpenskjold før snobbismen er bevist. Det kan nemlig være den mest alvorlige lokalhistorie!

Kilde: Arland Fiske/Lokalhistorien for Richland/Pierce: ”Fiske and Fisk Family”.

 

Peder Bevre og Kari
På kirkegården i Richland står det Peder Bevre f. ll/2 – 1855 - d. 1928. Kari Bevre f. 1859 - d. 1920.

Peder ser ut til å være fra Jostua, Bævre. Faren het Knut, sønnen heter Christ f. 1893 - d. 1983. Rovina Bevre gravlagt samme sted, ser ut til å være Peders datter, for Christ var ungkar.(?)

Richland lokalhistorie opplyser at Peter Bevre kom til USA i 1879, og ble farmer i området. Kona Kari var fra Gudbrandsdalen - emigrert 1883.

 

Ella Bevre
På samme kirkegården finner vi Ella Bevre 1873- 1950. Eli, kalles hun fremdeles - med tjukk L. Hun var i mange år husholder for Christ Bevre, og var kjent for ikke å ta det så nøye. Hun rørte med samme sleiva i smulta og søtsuppa, og byttet ikke klær i utrengsmål. I omtalen av henne, oppdager en at ordet ”lortfeinna” har overlevd i Richland.

Eli flyttet inn til Abercrombie, da nevøen til Christ flyttet inn på farmen. Eli var ofte hos Hammarfolket på besøk, men det er ikke så lett å finne ut hvor hun kom fra i Surnadal.

 

Hammar-folket
Rannei, Anders og Ingeborg Bævre
Rannei kom over i 1893 på dampskipet ”Majestic”, 19 år gammel, destinasjon: Nord-Dakota. Maret, som døde fra alle barna og Mikkel Berset i Northfield, var Ranneis morsøster på Heggset. Rannei skrev til Peder Kragness og spurte om hun kunne komme og være der til hun fikk seg arbeid. ”Det er umulig å være her,” heter det i brevet. Stemoren har fått skylden - som så ofte når barn av første ekteskap emigrerer.

Fotoreferanse 265/1: Rannei Bøvra (Hammaren) (Gulløreringene skulle hjelpe på synet). | Tilhører: LaVerne Ardelle Schmitt f. Bolme.

Rannei ble gift med Ole Olsen Wold i 1895 - gauldaling, sier HH. De fikk seg farm, og fikk barna Oscar og Lena for Ole døde i 1898.

Rannei ble gift igjen med Ove Casperson i 1901. HH sier Ove var fra Stod, familien i Richland sier Drammen.

Ove var farmer, og Rannei flyttet dit med barna. Ove farmet begge eiendommene til Oscar kunne ta over.

Barn i andre ekteskap: Olga/Carl/Inga/Alyce/Rudolph.

Rannei og Ove overlot alt til Oscar og flyttet ut til Silverton i Oregon i 1920. I 1928 kom de tilbake til Dakota, men datteren Olga ble igjen i Oregon.

Ove døde i 1932, Rannei i 1948.

Ranneis bror Anders kom i 1900 til Dakota. Han oppholdt seg mest på Vestkysten og i Alaska. Han drev tømmerdrift i Washington.

I 1937 kjøpte Anders Austistua Holten i Bæverfjord, men han kom hjem til Norge i 1928, mener familien. I 1955 var han over igjen på besøk noen uker, både i Richland og på Vestkysten.

Ingeborg kom i 1901. Hun arbeidet først hos søsteren, deretter hos en familie i Fargo, så for Lars Moe (Størenfolk) og for Christian Ulven (Ulvund?) i Richland.

Etter 12 år i USA giftet hun seg med Albert Theodore Gauslow i Richland. Barn: Abbie/Andrew/Lorraine/Orris. Begge døtrene har besøkt Norge.

Farmen lå 1/2 mile vest for Mikkel Berset. De homesteadet på en måte - kjøpte av en jordkjøper i New York, og kjøpte 40 acres av Mikkel Berset. Ingeborg sa: “When things were rough for me, I couldn't go paddling over the water again.” (= Når jeg fikk det stritt, kunne jeg ikke padle hjem igjen.)

Ingeborgs svigerforeldre kom i prærievogn til Richland, og de kjøpte landet – 360 upløyde acres. Farmen hadde 6-8 kyr, kyllinger, griser, og de solgte hvete, fløte, smør og egg.

Dave, sønnen til Andrew, har farmen nå. Ingeborg døde i 1953.

Kilde: Richland lokalhistoric/La Verne Ardelle Schmitt/Orris Gauslow/Abbie Moe/Myrtle Mickelson/Olaf og Astrid Berset.

 

Øie Farm
Iver Øie fra Øyamelen f. 1867, ble snekker i Abercrombie i Richland. På Fiske-farmen traff han Berit Øien fra Støren, og giftet seg med henne i 1910. De startet opp som farmere i Ibsen Township, vestover fra grenda rundt Richland-kirken, der de andre vi har hørt om bodde. De startet som farmere i Eagle Township, Abercrombie.

Barn: John/Lars/Oscar/Casper/Roy. Casper døde i japansk fangeleir på Filippinene i 1942.

Iver kjøpte oppdyrket land med noen bygninger på - 160 acres. Sønnen Lars kjøpte til 160 acres. Iver drev med 6-8 kyr, griser, kyllinger, 4 hester hadde han. Kontantavlingen var hvete. Dessuten avlet han bygg og mais til krøtterfôr, poteter til eget bruk.

Iver tapte farmen i 30-årene, men Lars kjøpte den igjen. I dag er det to nevøer av kona til Lars som driver halve farmen hver, mens kona, Margaret Øie, lever alene i huset.

Berit og Iver snakket bare norsk. Lars snakket også norsk med foreldrenc. Iver døde i 1935 av kreft. Berit bodde på slutten i et lite hus i småstedet Galchutt rett ved, og døde i 1967, 81 år gammel. (Det finnes Øie-folk i Morehead/Fargo, i Hutchinson og Rosseau og Kent i Minnesota.)

Ivers søsken Peder og Ingrid
Peder var ungkar og hestehandler, og bodde i Northwood - nord for Fargo. Han bodde delvis hos Iver også. Han hadde en datter i Minneapolis.

Ingrid vet ikke Margaret Øie så mye om. Hun bodde i Troy, Nebraska, og var på besøk hos Iver i Ibsen Township. Ingrid var gift med Ola Einarson Gulla fra Engellia - trolig finner vi hele familien hans i Troy -?

Kilde: Margaret Øie.

 

Hegseth-farmen
Fredrick Hegseth og Ane f. Sylte
Fortsetter en vestover et kvarters tid fra Øie-farmen i Ibsen Township, kommer en til Hegseth-farmen i Garborg Township. Her slo Fredrick Hegseth og Annie Sylte (Melen) seg ned, et godt stykke fra Surnadalkolonien i Colfax-området. Til gjengjeld har de befolket området grundig: 146 levende etterkommere bor i noen km kjøreavstand fra farmen, sier Richland lokalhistorie i 1977. Hegseth-grenda, kaller de området. Kirkegården ved Viking Church har rikelig med Hegseth-navn.

Fotoreferanse 266/1: Fredrick og Annie Hegseth f. Sylte (Melen). Bryllupsbilde tatt 23/12-1903. | Tilhører: Olaf Hegseth.

Fotoreferanse 267/1: Fredrick Hegseth t.h. foran det første huset på farmen sin. | Tilhører: Lars Hegseth.

Fredrik var søskenbarn med barna til Mikkel Berset, så Richland var ikke valgt tilfeldig. Han kom dit i 1897, var dreng først, og homesteader først lenger øst enn farmen nå ligger, og byttet land i det som nå er Hegseth-farmen.

Ane kom til Calumet i Michigan i 1901, hvor hun bodde hos Ulset-folk fra Straumsnes. I 1903 fortsatte hun til Garborg Township, hvor de giftet seg lillejulaften 1903. De hadde holdt kontakten gjennom Fredriks søster Ildrid.

De hadde et tøft liv i vanskelige vintre. En kan lese om vintrene i Minnesota og Dakota i mange bøker. Folk frøs ihjel. Noen ble kvalt og røkforgiftet av at hytta kom under en snøskavl i nattens løp når stormen blåste opp. De bandt ofte et tau mellom hus og fjøs om høsten, for ikke å komme på vidvanke mellom husene, enda det fortelles om flere som gjorde det, frøs ihjel og ble først gjenfunnet om våren. I 1897 hadde Richland en stygg snøstorm. Snøstorm-dramaer ble Ane og Fredrik spart for, men det var hardt nok for det, og de bodde et godt stykke fra Wyndmere, nærmeste småsted. Selv i dag kjennes det langt ut på de snorrette grusveiene.

I 1928 gikk også tornadoen over Hegseth-farmen, tok andre etasje på låven, løftet den av og satte den ned ved siden av første etasje! Andre bygninger strøk med.

Fredrik startet med 160 acres. I dag er farmen på 360. Han drev ”general farming” med melk som inntektskilden, samt eggproduksjon. Alt han dyrket gikk til krøtterfôr. Han hadde 4 hester, 15 griser, 15 kyr og høner. Han grov en primitiv brønn. I dag går de så dypt etter drikkevannet på farmen at det smaker salt.

I 1930-årene kom grashoppene over dette området, og Hegseth-ene slapp ikke unna.

De hadde aldri planer om å returnere til Norge. Fredrik ville hjem på besøk, men Ane så ikke poenget med det. ”Jeg har familien min her,” sa hun.

Fredrik var kommunekasserer i Garborg Township i over 40 år, kasserer i kirken og ellers en betrodd mann. Han døde i 1953, Ane i 1965.

Barn: Mali (Mollie)/Gina/ Ragnvald/Andrew - døde liten/Andrew/Olaf/Lars/Inga/Florence.

Lars som eier farmen i dag, ble konfirmert på norsk, forteller han. Han tror det var siste kullet.

 

Maria og Nils fra Melen - Anes søsken
Maria kom til Kari Ulset i Michigan i 1899, men returnerte til Norge, og døde ugift.

Nils kom i 1907 - direkte til Dakota. Han arbeidet en sesong i Wyndmere. Familien mener det var han som bygde på huset på Hegsethfarmen i 1914, før han returnerte til Norge.

Kilde: Lars Heggset/Lars Hegseth + søsken/Kristoffer Moen/Richland lokalhistorie.

 

Rindalinger og Surnadalinger

Otter Tail County ved Fergus Falls i Minnesota, og Richland County i sydøstre ”hjørnet” av Nord-Dakota er de to stedene hvor folk fra Rindal og folk fra Surnadal har slått seg ned sammen. Mens dette arbeidet har pågått, er det disse to stedene som har pekt seg ut slik. I Conway, nord for Seattle, og i Duluth, Minnesota, finner en også islett av surnadalsfolk blant rindalingene.

Otter Tail og Richland kan en se på som et enhetlig område som geografisk og sosialt henger sammen, selv om statsgrensen mellom Minnesota og Nord-Dakota går mellom dem. I dag er det dessuten bare en stor times bilkjøring mellom stedene.

På Richlandkirkegården er det omtrent bare folk fra Surnadal og Rindal. Allerede i 1911 fikk Richland kirke pipeorgel, som ennå står. Det var helt uvanlig at kirkene fikk orgel så tidlig, men det ser ut som surnadals-kirkene skaffet seg orgel fort. Dette orgelet har bare ett manual, men det har et vakkert, mildt mål.

Richland ligger i den flate fruktbare Red Riverdalen. Alle farmene har plantet trær tett i tett langs bytlinjene som går i snorrette linjer og rette vinkler. Dette for å beskytte jorda mot å dra sin vei i tørke og vind, og som forsvar mot vind og snø ellers. Grunnet leplantningene, har en ikke følelsen av å være på prærien i dag, unntatt når en kjører rett fram etter rette grusveier.

 

Gjestearbeider i Richland

Guido Wichberg
På et brev datert 3/5 -09 til søsteren Anna, skriver Guido at de er midt i Atlanteren og har hatt pent vær. De har sett mange store isberg - høyere enn skipet.

Fotoreferanse 268/1: «Mr. Andreas Wichberg, Surendalen», er adressen på dette kortet. Det er datert Abercrombie, North Dakota, September 7 1911. «Kjære Fader! Har mottaget brevet med fotografiet af Rasmus, haaber de har mottaget brev fra mig, for en stund siden. Sender dere her et billed fra træskeriggen, som jeg nu er med, jeg er paa farm nesten ved Colfax, og bliver her en 3 dage til, da reiser vi paa en anden farm. Der hvor de ser et X er mig. Hilsen Gido.»

Fotoreferanse 268/2: Guido Wichberg t.v. og Arnt Røv (kan være Kristian Røv) Minneapolis 1911. | Tilhører: Esther Nilsen.

Han arbeidet mange steder: Bull River, Vancouver, Edmonton, N. Dakota, Minneapolis, Minnesota. Han arbeidet på farmer og i skogen, som snekker, på telegraflinje og i gruver. Siste brevet kom fra Guido i 1920, og etter det fikk familien aldri noe livstegn. Anna og Rasmus Wickberg prøvde å ettersøke ham, men uten resultat.

Kilde: Esther Nilsen.

 

Norsk muntlig i Richland i dag

Den andre norske emigrantgruppen som ”viste seg” under oppholdet i Richland, var gudbrandsdøler.

Lars Hegseth snakker i dag norsk som en gudbrandsdøl. (Som kona.)

Aurene Kragness og broren Earl snakker meldalsdialekt uten lyte.

Berseth-ene snakker surndalsdialekt med islett av rindaling, det samme gjør Gauslow-ene. Mauset-ene snakker temmelig ren surndaling.

 

Forrige kapittel - Neste kapittel

 

Dersom du ønsker å skrive fortsettelsen på historien for de enkeltpersonene eller familiene som er nevnt i teksten over - eller om du har tilleggsinformasjon - hvorfor ikke registrere deg som bruker og skrive dine egne minneprofiler / artikler. Dersom du ønsker at vi legger inn en lenke fra et sted i teksten over til dine profiler / artikler kan du kontakte oss her.

A few copies of the book are still available for sale - see link to www.bokloftet.no under 'external links' below for further details.

* Copyright Dordi Glærum Skuggevik 1986 - ISBN 02-991394-0-6. Please note: The original text and photo captions in Norwegian – and any digitisation and translation thereof - contain information from public, private and personal sources and may contain unintended errors, inaccuracies or omissions. The author - and as applicable: the digitiser and translator - accepts no liability for any such errors, inaccuracies or omissions. To continue, the reader must accept all limitations of liability and the text ‘as is’ - or should refrain from further reading.

The above content is from the book "Utvandringshistorie fra Nordmøre - Stangvik og Surnadal Prestegjeld" (History of emigration from Nordmøre – Stangvik and Surnadal Parish (Norway)) - published in 1986 by Dordi Glærum Skuggevik - and is used by the author's kind permission. All photos are used by the owners' kind permission.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden