Sivert er ditt navn. Det var din bestefars navn over i gamle Norge. Du er oppkalt etter ham. Jeg skulle ønske du ville bli som ham, ikke bare i navnet, men i livet du skal leve.

Forrige kapittel - Liste over kapitler - List of chapters in English - Neste kapittel
* For disclaimer, please see end of text.

«UTVANDRINGSHISTORIE FRA NORDMØRE - Stangvik og Surnadal prestegjeld»

«JEG HAR VÆRET DUM NOK TIL AT RADBRÆKKE MITT NAVN SOM DU SER»

Dette skriver Ole Glair til Bastian Nilson Nordvik, 31. mars 1891. Det er Glærum som er «radbrækket» til Glair. Utsagnet er så karakteristisk for hva som hendte med mange navn herfra i Amerika, at det fårHtå som overskrift på et lite avsnitt om hva som hendte med våre navn i den nye verden.

Glærum dukker forresten opp i følgende variasjoner i stoffet som er samlet til denne boka: Glenn - Glasman - Glair - Glarum - Glerum.

Bævre dukker opp som: Bevry - Bavry - Baver. Bæverfjord blir også Baver. Aasgaard blir Oscar. Bæhle blir: Bele - Bahle - Bailey.

Sylte blir Syltie. Nordvik - Norwick. Gravvold - Grayvold. Røv - Roe. Møkkelgjerd - Skog (!) - via Grytskog. Aasen uttales «Eisen». Fornavn er ikke noe unntak for transformeringen: Eli blir Alie - Alice - Ella.

Målfrid kalles: May - Mali - Freddie. Ane blir Peggy.

Fotoreferanse 405/1: Pauline Baver møter Pauline Baver i 1985, på Baver Farm,, Elberta. Til v.: Pauline Olafsdt. Bæverfjord, Torestua, gift Nicholson. Til h.: Pauline Sivertsdt. Bævre, Utistua. Paulinene hadde truffet hverandre bare i full fart én gang tidligere. Utrolig nok hadde, begge samme slags klær, i samme farver, samt blå sko, da møtet kom istand med forfatteren!

Dagens utvandrere viser flere tilfeller av navning på sine barn, der navnet har lik uttale i begge språk. Eks.: Stephan, Vanessa. (Fransk-norske familier.) Meget praktisk!

Folk endret stavemåten på navnet for å få beholde uttalen riktig. De som ikke gjorde det, fikk etterhvert navnet forvansket til det ugjenkjennelige av fremmede tunger, inntil barn eller barnebarn ikke ante hva den riktige uttalen var, eller de rett og slett amerikaniserte navnet i stavingen etter den nye uttalen.

Få er obs på at ø blir o, å blir a, æ blir a - og den tjukke l-en på indre Nordmøre høres ut som en ameri­kansk r. Etter en tid kan l-en bli erstattet med r! Forfatteren lurer ennå på Brekken og Blekken i Leelanau County, Michigan.

Når etterkommere kommer «hjem» til Norge, treffer de oftest på eldre mennesker som ikke har kjennskap til engelsk, og som ikke tenker over at stavingen i navnet er endret for å beholde uttalen riktig - så nå blir det amerikaniserte navnet uttalt som om det var norsk, og slekta i Norge hevder ofte hårdnakket, at personene heter sånn og sånn - altså det «nystavete» ordet - uttalt etter norske uttaleregler. Eks.: Glarum uttales med norsk a, mens uttalen i Amerika er Glærum - selvsagt med amerikansk r. Baver likeså. Bæhle, som ble Bahle, hørtes i de første par generasjonene ut som i Norge. Så ble a-en uttalt «ei», som amerikansk a somme tider blir, og uttalen ble «Beili» - e fikk amerikansk uttale. Dette førte igjen til skrivemåte ut fra amerikansk uttale - og det ble skrevet Bailey.

Dette er stoff for en stor avhandling, og vi skal ikke gå lenger inn på det her. Det er tatt med helt kort, for å gjøre folk uten kjennskap til engelsk og disse forholdene obs på det. Folk her bør uttale et amerikanisert navn på «gammelmåten», når etterslekta kommer «hjem til røttene». - Skrivseth må fortsatt uttales Skrøvseth.

Når en søker kunnskap om folket sitt i amerikanske registre, må en ha dette for øye, og også «for øre». Fagfolk på lingvistikk kan også bli lurt, hvis de ikke har inngående kjennskap til dialekten navnene kommer fra i Norge. Leseren vil legge merke til at navneformene brukes om hverandre av forfatteren. Det er gjort bevisst.

Oppkalling av fornavn er også et bemerkelsesverdig kapittel. Så langt som mulig, er barna til emigrantene listet opp for at leseren kan se hvordan oppkallingen slo ut i det nye landet, hvor Hallvard ble Elmer, Steinar ble Stanley etc.

Den sterkeste oppkallingslinjen forfatteren traff på i USA, var 4 påfølgende Sivert Glarum som fulgte etter Nils Glærum: Sønn, sønnesønn, sønnesønns sønn og sønnesønns sønnesønn heter alle det samme, med hvert sitt mellomnavn. Familien kaller dem også «Si» - uttalt med engelsk i, blir det «Sai».

Kanskje er grunnen det minnet som Nils skrev i minneboka til sønnen sin, da denne var bare 5 år - boka ble gitt som julegave i 1888. Vi kan merke oss at surnadølen skrev på engelsk og sterkt alvorlig til 5-åringen. Faren visste kanskje alt, at han ikke skulle bli særlig gammel.

«My Boy!
Sivert is your name, that was your grandpa's name over in old Norway, you are named after him. I wish you would be like him not only in name, but in the life you live. Love and help the people you meet as he did, try do good as he did, and when the end of your days come, part with this world with gladness in your heart as he did, believing in an everlasting life for the sake of Christ.

Your papa Nils Glarum»

(= Min Gutt! Sivert er ditt navn. Det var din bestefars navn over i gamle Norge. Du er oppkalt etter ham. Jeg skulle ønske du ville bli som ham, ikke bare i navnet, men i livet du skal leve. Elsk og hjelp de menneskene du møter, slik han gjorde, prøv å gjøre det gode, som ham, og når dine dagers ende kommer, ta farvel med denne verden med glede i ditt hjerte, som han gjorde, i troen på et evig liv til Kristi ære. Din Papa Nils Glarum)

Fotoreferanse 406/1: 3 x Sivert Glarum i USA i dag. Far til bestefaren het også det. Dette er den sterkeste oppkallingslinjen forfatteren har truffet på i dette arbeidet. Nils Glærum startet linjen. Det er uvanlig at det følges opp i så sterk grad.

 

Forrige kapittel - Neste kapittel

 

Dersom du ønsker å skrive fortsettelsen på historien for de enkeltpersonene eller familiene som er nevnt i teksten over - eller om du har tilleggsinformasjon - hvorfor ikke registrere deg som bruker og skrive dine egne minneprofiler / artikler. Dersom du ønsker at vi legger inn en lenke fra et sted i teksten over til dine profiler / artikler kan du kontakte oss her.

A few copies of the book are still available for sale - see link to www.bokloftet.no under 'external links' below for further details.

* Copyright Dordi Glærum Skuggevik 1986 - ISBN 02-991394-0-6. Please note: The original text and photo captions in Norwegian – and any digitisation and translation thereof - contain information from public, private and personal sources and may contain unintended errors, inaccuracies or omissions. The author - and as applicable: the digitiser and translator - accepts no liability for any such errors, inaccuracies or omissions. To continue, the reader must accept all limitations of liability and the text ‘as is’ - or should refrain from further reading.

The above content is from the book "Utvandringshistorie fra Nordmøre - Stangvik og Surnadal Prestegjeld" (History of emigration from Nordmøre – Stangvik and Surnadal Parish (Norway)) - published in 1986 by Dordi Glærum Skuggevik - and is used by the author's kind permission. All photos are used by the owners' kind permission.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden