Forrige kapittel - Liste over kapitler - List of chapters in English - Neste kapittel
* For disclaimer, please see end of text.

«UTVANDRINGSHISTORIE FRA NORDMØRE - Stangvik og Surnadal prestegjeld»

«KJØTT OG BLOD»

Da emigrasjonslistene for Stangvik/Sumadal var ferdige, ble det klart at en måtte prøve å få ut noe av det som ligger mellom linjene og bak dataene. Listene er det nakne «skjelettet». Ville en idag kunne finne «kjøtt og blod»? Ville en kunne klare å kjenne pulsen av livet bak navn og årstall?

Det var to måter å gjøre dette på: Enten sette seg ned i Salt Lake City, i det enorme arkivet mormonerne har bygd opp, eller intervjue folk hjemme og i Amerika. Egentlig skulle en gjort begge deler.

Arkivanalysen ville kreve 10 år - minst, og masse penger. Det ville det også gjøre, dersom en skulle finne igjen alle «kongens harer» over hele Amerika.

Som første trinn ble det sendt ut brev til alle hus i kommunen. En del folk kom med bilder, opplysninger og adresser. Nytt standardbrev ble forfattet og sendt til alle adressene i Amerika. Omtrent alle svarte.

Etter USA-turné med Nordmøre Kammerkor i 1983, og møte med noen av etterkommerne av våre folk, ble det klart at personlig møte gir en helt annen mengde og kvalitet på informasjonen enn det en oppnår ved korrespondanse.

Rammene og betingelsene for denne informasjonsinnsamlingen i Amerika ble: 6 mndr. permisjon fra kultursekretærstillingen i Surnadal kommune uten lønn + 4 uker ferie, 30.000 kr. fra «Kleivafondet», gitt til lokalhistoriske formål av Hans Hyldbakk, 10.000 fra Surnadal Sparebank, 5.000 fra Stangvik Sparebank, 20.000 arvet fra «amerikaonkel» Anders på Gyl - og personlig Iån i Sumadal Sparebank, som vil være vokst til 50.000 når boka er produksjonsklar. Tidligere hadde Surnadal Kommune ytt en uke permisjon med lønn og 5.000 til forberedende arbeid.

Her lå betingelsene, og en måtte gjøre det beste ut av situasjonen. Til dette kommer at amerikaneme er det mest gjestfrie og hjelpsomme folkeferd jeg har truffet. Uten alle de oppredde sengene og gode måltidene i amerikanske hjem ville dette ikke gått bra! Særlig vil jeg nevne oldedatteren til Ingri Garthe Blacken i Northport og hennes mann: Martha og Carlyle Roberts. Dessuten Marthas søster Carol og hennes mann Frank Hagen (Brøskehagen) som sommeren 1984 besøkte Surnadal, og skaffet oss denne kontakten. Vi bodde 3 mndr. hos Roberts som familiemedlemmer, og betalte bare faktiske utgifter.

Spesielt vil jeg også nevne formannen i Sons of Norway i Leelanau County: Norman Stenvig og kona hans, Ellen. De lånte ut 20.000 kr. på stående fot til et fremmed menneske, så vi kunne handle bil, noe vi var fullstendig avhengig av.

Takk også til skolen i Northport, som gav friplass til Magne i 3 mndr.

Før jul -84 forlot Magne norsk skole for et halvår, vi feiret jul og nyttår med slekt og venner i Michigan. Med stor respekt for den sentralamerikanske vinteren, dro vi til San Diego - California den 5. januar, og brukte halvannen måned opp Vestkysten, med fly, tog og buss. Det er samtidsutvandringen en finner igjen der. Dessverre stoppet kommunikasjonene i Seattle-området når det kom et par tommer snø, så mange intervju måtte vi gi opp der.

Etter 2 dager i Milwaukee på tur tilbake til Northport, hvor vi kopierte dagbøkene til Ingeborg Øye (Telstad) Bergeim, begynte våre 3 mndr. i Northport, Michigan.

Etter utstrakt korrespondanse i 2 omganger, la vi 25. mai ut på en tur gjennom Wisconsin, Iowa, Minnesota, Sør- og Nord-Dakota. Turen varte 7 uker. Vi kjørte 8000 km. Pakking, etterrakster og bilsalg i tillegg til forstuving av ankel, samt siste intervju og bilder i området, tok de to siste ukene. Med 40 kg notater, papirer og foto kom vi til Værnes 28. juli.

Alle planene var gjennomført. Streng planlegging og trassig gjennomføring som grunntema, med stedlige improvisasjoner, hadde innbrakt en mengde stoff.

Tankene var ved utreisen til Amerika bare fylt av emigrasjon og fortid - sjokket ble å ha inntrykkene fra dagens Amerika som ei stri elv gjennom hodet hele tiden i tillegg.

Etter beste evne vil jeg forsøke å formidle fascinasjonen jeg selv har opplevd med dette arbeidet. Det blir ingen lett oppgave. Boka er skrevet på kveld og helg ved siden av full jobb og livets daglige gjøremål ellers.

*

Boka omhandler livet til utvandrerne fra de forlater indre Nordmøre, til de dør i USA. Når det gjelder «viften» av etterkommere i Amerika, så går ikke denne boka Ienger enn til å liste opp navna til barna. Mest for å se hvor fort amerikaniseringen gikk i navnetradisjonen. Hvis denne boka skulle befatte seg med etterkommerne, ville det ta en mannsalder og bli minst 10 bind.

Det som er kommet med i boka er bestemt av rammene i tid og økonomi, og hva som har vært mulig å plukke opp innenfor de begrensningene. Boka er slik et utsnitt av det store bildet.

Mange som har Ievert stoff, vil kanskje ha tenkt seg sitt stoff plassert annerledes. Noe er framhevet i hovedkapitler, noe er kommet med i bakgrunnsstoff og generaliseringer. Jeg vil gjerne understreke at alle bitene - store eller små - og uansett plassering og vektlegging - har vært like viktige. Mange og forskjellige vurderinger ligger til grunn for hvordan informasjonen omsider er blitt satt sammen.

Fotoene kan synes tallrike, men det har vært med stor sorg jeg har vært nødt til å lukke mange albumer med en fotoskatt av den annen verden! Det var ikke mulig å låne originalene, og det var svært vanskelig å få tatt skikkelige kopier i USA. Enkelte albumer burde vært gitt ut som egne bøker. Særlig i området i Michigan var det fantastiske bilder å se. Det må ha vært en stor fotokunstner, fotografen i Traverse City, som ser ut til å ha fotografert alle i området i perioden 1910-1920/30. Det er barna til emigrantene når de er i tenårene og 20-årene en finner på disse fotoene. Motivkomposisjon og lyssetting, kopiert i bruntoner, er store kunstverk! («Søstrene på Satter Hill» er et av disse fotoene. Se kapitlet om Empire.)

Alle bildene uten oppgitt eier er tatt av forfatteren på denne reisen i fortid og nåtid.

*

En stor takk går til Hans Hyldbakk og Surnadal Kommune for økonomisk bistand og permisjoner. Takk også til Stangvik, Sunndal og Surnadal Sparebanker, og til Sunndal kommune og Møre og Romsdal Fylkeskulturstyre. Særlig Surnadal Sparebank har vært med og lagt det økonomiske gulvet i dette arbeidet.

Takk for inspirerende og veiledende ord fra professor Ingrid Semmingsen, professor Odd S. Lovoll og professor Gerhard B. Naeseth, som også har skaffet passasjerlisten for «Johan», Isaac Garthe's brev til «Norden» og Holands artikkel.

Jeg anbefaler å lese mer helhetlige bøker og skrifter som disse tre har forfattet om den norske utvandringen. Motivasjonen for å skrive denne boka, har vært overbevisningen om at utvandringen er en svært viktig del av norgeshistorien, og det er videre en viktig del av lokalhistorien. Den lokale utvandringshistorien lar folk få dette store historiske dramaet inn på livet og ned på et personlig plan som engasjerer annerledes. Den lokale utvandringshistorien åpner for en større forståelse av faghistorikernes helhetlige bøker.

Dessverre tror universitetene at utvandringshistorien er ferdigskrevet. Ingen professor er utnevnt etter at Ingrid Semmingsen gikk av.

I verdenshistoriens største eksperiment, er Norge det landet som gav nest mest av sine folk til Amerika. Det tilsier at vi slett ikke bør se oss ferdig med dette kapitlet, hverken i rikshistorien eller lokalhistorien.

Det er ny interesse både her og i Amerika, især blant familiemedlemmene som er i 30-40-årene, har jeg sett. Her i landet er media opptatt av det i forbindelse med diverse mønstringer og utstillinger. Det som skjer idag er at utvandringshistorien i media blir presentert mer og mer standardisert: Det er alltid en husmann fra Hedemarken som reiser til Minnesota eller Dakota. Så skjer det og det (og det er ofte det samme for alle).

Historien er imidlertid annerledes svært ofte. Det gjelder å samle inn nyansene mens de ennå er tilgjengelige. F.eks. var det ofte sønnene uten odel på gardene som reiste herfra. Det var også eiere av de beste gardene som solgte ut og reiste. P.g.a. nyansene i de forskjellige delene av landet, er det derfor svært viktig at hvert lokalsamfunn skriver sin utvandringshistorie før det er for sent. Og det er veldig sent nå. Men fordi det er sent, er interessen stor på begge sider av havet.

Muntlig historie ligger til grunn for mye av denne boka. En lærdom som er funnet i dette arbeidet, er at muntlig historie er svært farlig. Selv om det er slik, har det likevel syntes viktig i arbeidet med denne boka å oppsøke de direkte muntlige kildene for å finne dokumentasjon for livet utvandrerne fikk i den daglige situasjonen. Slik kan nok historiske detaljer være tæret av tidens tann i familietradisjonen. De opplysningene som det ikke har vært mulig å kryss-sjekke, er bare blitt kontrollert av personlig skjønn.

Takk til alle informanter som har gitt av sin tid og kunnskap. Uten dere - ingen bok!

Ingen av etterkommerne av våre folk, som jeg traff i USA - og som kunne lese norsk, er fortrolig med nynorsk. Derfor dette språkvalget. Oversettelser fra engelsk er gjort til dagens norske språk, mens de tekstene som er skrevet på eldre riksmål, er originaltekster fra Amerika.

Vi fant, vi fant! Og her er det, selv om det bare er toppen av isfjellet!

 

Forrige kapittel - Neste kapittel 

 

Dersom du ønsker å skrive fortsettelsen på historien for de enkeltpersonene eller familiene som er nevnt i teksten over - eller om du har tilleggsinformasjon - hvorfor ikke registrere deg som bruker og skrive dine egne minneprofiler / artikler. Dersom du ønsker at vi legger inn en lenke fra et sted i teksten over til dine profiler / artikler kan du kontakte oss her.

A few copies of the book are still available for sale - see link to www.bokloftet.no under 'external links' below for further details.

* Copyright Dordi Glærum Skuggevik 1986 - ISBN 02-991394-0-6. Please note: The original text and photo captions in Norwegian – and any digitisation and translation thereof - contain information from public, private and personal sources and may contain unintended errors, inaccuracies or omissions. The author - and as applicable: the digitiser and translator - accepts no liability for any such errors, inaccuracies or omissions. To continue, the reader must accept all limitations of liability and the text ‘as is’ - or should refrain from further reading.

The above content is from the book "Utvandringshistorie fra Nordmøre - Stangvik og Surnadal Prestegjeld" (History of emigration from Nordmøre – Stangvik and Surnadal Parish (Norway)) - published in 1986 by Dordi Glærum Skuggevik - and is used by the author's kind permission. All photos are used by the owners' kind permission.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden