Gamle utgaver av Moss Avis finner man på Moss Bibliotek, og i dem finnes mange skatter det er verdt å ta vare på. Som dette fremsynte leserinnlegget fra Lars Vogt anno 1949.

Leserinnlegg, Moss Avis lørdag 10. desember 1949.

«Som utflyttet Mossianer har jeg med stor interesse fulgt med i bruplanene og nå senest i beretningene fra Brukommisjonens studiereiser til København og Stockholm.

Man drøfter alternativene høybru - klappebru. Kan det imidlertid ikke tenkes et tredje alternativ: Hverken høybru eller klappebru, men tunell - eller rettere sagt «tube» - under Kanalen?

Det er vel ikke for ingenting at strøket på begge sider av Kanalen langt tilbake gjennom historien benevnes som «Sand». Består grunnen av sand og ikke av fjell betyr en «tube» - såvidt jeg forstår - ikke noe stort teknisk problem. Jeg har ingen som helst teknisk utdannelse, men senest i høst har jeg besøkt England og jeg er helt forbløffet over alle de «tubes» som er anlagt derover i de senere år. Teknikken på dette område er gått veldig fram.

Haugesund er en driftig by, nesten som Moss. Høybrua mellom fastlandet og Risøya er en pryd for Haugesund, et teknisk vidunder, en turistattraksjon, og framfor alt en meget nyttig anordning for all trafikk. Det neste store problemet Haugesund nå må løse er forbindelsen med sitt oppland Karmøya. Her er det imidlertid ikke tale om å gå i bru over det brede Karmøysundet, men i tunell under sundet. Eksperter fra Norges Statsbaner og andre autoriteter har undersøkt grunnforholdene under sundet. Resultatet er meget gunstig. Haugesunderne har de lange mål for byen sin. Undersunds-forbindelsen kommer nok. Mossianerne vet også nå hvilken utvikling som venter byen. Vil man om 50 år være tilfreds med en bru - eller er «tuben» framtiden?

Tenk Dem Kanalen uten bru, - hva det vil bety for handel og skipsfart, for fabrikk og boligstrøk. Hva vil ikke en løsning som ovenfor antydet være for bedrifter som Værftet og Glassverket, nå og i framtiden.

Brukommisjonen har besøkt København og Stockholm. Hvorfor ikke også en tur til London.

Eller enda bedre - få en engelsk «tube»-ekspert over til Norge for å studere forholdene heromkring, og for å gi en orientering i spørsmålene. I denne forbindelse påpeker jeg at en ekspert utvilsomt bør hilses velkommen også i Oslo og Fredrikstad.

Oslo har jo store «tube»-planer for forstadsbanene. Et foredrag - gjerne på engelsk - om undergrunnsbaner i London og Oslo vil nok samle overfylt hus.

Og for Fredrikstad med sine svære og særdeles problematiske bruplaner over Glomma, - der vil den erfarne «tube»-ekspert kunne bli den rene reddende engel fra megen elendighet.

Oslo, 9. desember 1949.

Lars Vogt»

Vet du hvilken Lars Vogt som skrev dette innlegget så kontakt oss gjerne. I folketellingen for 1900 - og gjennom DIS Norge gravminner - finner vi en Lars Semb Vogt, født 25. oktober 1885, sønn av Agnes og Jørgen Herman Vogt. Faren er oppført som «Handelsmand og Skibsmægler Britisk Consul i Moss», bosatt «Løvbæk». Denne Lars er gravlagt på Nordstrand kirkegård i 1966. - Agnes og Jørgen har også et barnebarn som heter Lars Lampe Vogt, født 14. februar 1910 i Aker. Han er gravlagt på Helgøya kirkegård, Ringsaker, i 1979.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden