Menneskeheten av i dag har distansert seg fra naturens mange balanserte kretsløp. Industrialistene og politikerne snakker om “vekst” som om det er en selvfølge og en magisk formel. Mulighetene for høyere ressursutnyttelse og framtidig vekst framstår som endeløse. Det kan da umulig være sant? Vel, det er ikke sant. - Hva kan vi så lære fra historien? Hvilke stemmer fra fortiden skal vi lytte til?

Vekst betyr økt produksjon og økt forbruk. Vekst forutsetter ofte at man forbruker mer enn naturen klarer å etterfylle. Vi setter menneskets behov framfor naturens evne til å gi - og å fornye seg.

Man trenger ikke være en såkalt ekspert for å forstå at om man drikker mer fra brønnen enn det vannet som siger til – ja, så går brønnen tom.

I gamle Egypt lærte man sin lekse etter år med sult og nød. Etter de syv fete år kommer de syv magre. Den sivilisasjon som innretter sin struktur på en slik måte at den tar høyde for de syv magre - det er sivilisasjonen som overlever.

Når våre politiske ledere snakker om vekst – er det da en slik type struktur de i det hele tatt har i tankene? Er de så kloke? Og er vi - som velger våre ledere - kloke nok til å velge dem som er de beste - dem som tenker lengst?

Framskritt er ikke det samme som evigvarende vekst
I Norge var vi 150 000 mennesker i år 1000. I 2015 er vi over 5 millioner. Hvor mange mennesker kan egentlig jorden på vår lille kalott bære om den skal være i balanse?

Norge var fram til andre verdenskrig primært et bonde- og fangstsamfunn. Vi glemmer ofte at det ikke er lenger siden. Menneskene levde i pakt med naturen og naturen var herre. Etter krigen flyttet menneskene til byene og deler av landet ble tynnere befolket. Jordbruket ble mekanisert og naturlig gjødsling ble erstattet av kunstig.

Bonden Trygve Sandaker fra Råde i Østfold – som levde i 95 år på denne jorden og som så begge tidsaldre i sin levetid – var bekymret. Disse enorme doningene som blir større og større - og som pakker jorden sammen slik at den ikke kan puste. Vi får mer ut av våre landbruksarealer enn noensinne i historien, men vi hører også historier om at jorden sakte, men sikkert tappes for viktige mineraler og andre bestanddeler. Trygve Sandaker var skeptisk til det han så.

Samtidig var han glad for at andre skulle slippe å få livsløpet forkortet fordi en lungebetennelse ikke kunne kureres - slik det ble for hans avholdte onkel Hans Sarpebakken i 1929.

Anbefalt lesning: Den siste arbeidshesten på Sandaker gård i Råde

Det er ikke slik at ikke framskrittene vi har oppnådd har gitt oss store goder - ikke minst på den medisinske fronten. Man skal ikke bla så lenge i gamle dokumenter og protokoller før man ser den lidelse og tidlige død som sykdommer og mangel på mat påførte så mange av våre forfedre. Men – vi skal kanskje vokte oss for å sette likhetstegn mellom framskritt – og ord som vekst og ressursutnyttelse.

Urbefolkningene på jorda har levde lenge med sine tradisjoner - i pakt med naturen. Kanskje er bare dem som fortsatt lever her på jorden om 5000 år - i en tid hvor de store nåværende sivilisasjonene for lengst er borte - fordi de trodde at de sto over naturens prinsipper om kretsløp og balanse.

Er vi rustet når pendelen slår tilbake?
Hva skjer den dagen naturens pendel uunngåelig slår tilbake? Historien er full av eksempler på samfunn som har gått til grunne. Med mindre vi lærer av historien er det mer sannsynlig enn ikke at det samme vil skje igjen. Hvor godt er vi da egentlig rustet?

Fra 1918 til 1920 – over to skarve år – tok spanskesyken livet fra over 40 millioner mennesker over hele verden. Spanskesyken var en influensa. Under slike tilstander kan samfunnsstrukturen i stor grad bryte sammen i den tiden epidemien herjer. Sykehusene står der, men de som jobber der er også syke. Kornet står gult og modent på åkrene, men bonden er syk og kan ikke høste det. Vi skal ikke være så naive at vi tror at det ikke kan skje igjen.

Epidemier sprer seg med ildens hastighet og den som ikke er forberedt han kan ikke verge seg. Da gjelder plutselig ikke festtalene lenger - om vekst og menneskets evne til å takle alle jordelivets farer.

Spørsmålet er om vi er forberedt. Vi lever så sikkert og visst i tiden for de syv fete år. Er vi forberedt på de syv magre? For om vi er vil vi kanskje klare oss med et nødskrik gjennom en tid som vil synes umulig.

La oss lytte til historiens røst
Historiens røst snakker til oss hele tiden. Våre forfedre er et kor som synger sin opplysende vise. Men som til alle tider går mange av nåtidens mennesker med propper i ørene.

La oss lytte til fortidens stemmer og la oss bringe budskapet videre. Budskapet handler ikke om å ikke gjøre framskritt på denne jorden. Budskapet handler om å være kloke. Om å vokte oss fra å tro at naturen er vår tjener og vi dets herre.

En vulkan sover bare lenge. Og når den er ferdig med å sove så finnes ikke landsbyen mer. Men menneskene reddet seg ut derfra - de som var kloke nok til å reise i tide.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden