I 1950 trakk fru disponent Randi Løken mossingene inn i den moderne tid med byens første selvbetjente forretning. Og med det ryddet hun seg en velfortjent plass i byens merkantile historie.

Et sentrum som forsvant

Det Moss sentrum som mange av oss husker fra barndom og oppvekst - og som vi hørte om fra våre foreldre og besteforeldre - det finnes ikke lenger.

I Dronningens gate og i omliggende gater lå det små og større forretninger på rekke og rad. Sentrum var et tyngdepunkt i byens sosiale bevissthet: det var én by - ett samlingspunkt. Hit kom også menneskene fra distriktene omkring.

I det som etterhvert ble gågata myldret folkelivet til både lørdags- og julehandel - og på veien fikk man gjerne med seg det siste av byens sladder.

Selv ungdommen ropte på vei ut utgangsdøra en lørdags formiddag: «Jeg tar en tur til by'n, mamma!». Der kunne man treffe venner og være kul.

Skulle man reparere skoene sine gikk man kanskje til skomaker Thorvaldsen. Skulle man ha nye kjøkkenglass eller servise kunne man ta turen til Frisenfeldt. Dette var solide konstanter i mange, mange år. I dag er man heldig om man på kjøpesenteret finner igjen forretningen man handlet fra i forrige uke.

Grønnsaker, blomster og egg fikk man kjøpt på torget - og i senere år lå det der hvor parkeringsplassen ved kirken er i dag. Et torg er vel noe vi virkelig har grunn til å savne i vår moderne tid. Der kunne man virkelig snakke om kortreist mat. Det var gjerne bonden eller gartneren selv - eller hans kone - som sto der og solgte sine egenproduserte varer.

Slik var hverdagen og det normale livet den gangen. Det er lett å glemme at det faktisk ikke er så veldig lenge siden.

I Dronningens gate lå også Andersen & Bang. Og med Andersen & Bang kom det endring.

Hvordan handlet man i kolonialbutikken i gamle dager?

Før var det gjerne slik at man i kolonialbutikken fant en lang disk - og på baksiden av den både betjening og varer. Kundene sto foran med handleliste og pengepung. Det var bare å vente i kø på sin tur til å bli ekspedert.

Varehyllene bak disken strakk seg fra gulv til tak. Mel, sukker og lignende ble solgt i løsvekt - og var gjerne oppbevart i store skuffer under disken eller i nederste del av hyllereolene. Varer i løsvekt ble skuffet opp i poser og veid i tråd med kundenes bestilling.

Den gangen var det også vanlig å handle på bok. Det vil si at man handlet på kreditt uka igjennom - og gjorde opp for seg så snart lønningen kom. Ofte hadde man ukeslønn og fikk pengene utbetalt i en lønningspose - direkte fra arbeidsgiver på arbeidsplassen. Du kan lese litt om dette i Wenche Emilie Dahlmanns - brev til fremtiden som skildrer hvordan det var å vokse opp i Moss på 40 og 50-tallet. Den gangen kjøpte man også melk i egne melkebutikker.

Men så kom den nye verden til Moss

Ved en gjennombladning av gamle aviser på Moss Bibliotek - som for øvrig har et hav av informasjon i sine arkiver og er vel verdt et besøk - kom vi over denne artikkelen i Moss Avis fredag 3. mars 1950. Den gir et viktig tidsbilde av en verden i endring. Vi håper Moss Avis tilgir oss at vi gjengir den i sin helhet.

Nå skal Moss få sin første butikk med selvbetjening

Litt om hvordan ordningen virker

Andersen og Bangs kolonialforretning i Dronningens gate er nå som kjent overdratt til fru disponent Løken. Forretningen skal åpne mandag, og etter det Moss Avis hører skal kundene da få anledning til å benytte seg av et helt nytt betjeningssystem, nemlig selvbetjening.

På vår henvendelse forteller disponent Løken at slike forretninger har man allerede 4 av i Oslo, nemlig 3 kooperative og en privat. På Gjøvik har man en, på Skreia en og i Sarpsborg en. Ordningen har på disse stedene virket bra, og så vel forretningsdrivende som kunder er svært godt fornøyd.

- Hvordan virker ordningen?

- Når kundene kommer inn i forretningen, forsyner de seg først enten med en nettingkurv eller med en varevogn, som lett kan trilles rundt. Disse tingene gjør at man slipper å bære varene i hendene etter som man forsyner seg. Fra lett tilgjengelige hyller kan man så ta fram de varene man skal ha, og etter endt selvbetjening går man til kontrolldisken, hvor forretningens betjening pakker varene over til kjøperens egen kurv eller veske.

De hyllene jeg snakket om, går ikke høyere enn i synshøyde 1,65 m. og ikke lavere enn 38 cm. fra gulvet. Dermed skulle det være en enkel sak å forsyne seg.

Hensikten med det hele er å spare tid og betjening. Publikum som f.eks. bare skal ha en eske fyrstikker behøver ikke lenger å vente på en som er foran med masseinnkjøp. Han forsyner seg med sin fyrstikkeske, går fram til kontrolldisken og gjør opp der.

- Men hva gjør dere med sukker, kaffe, mel etc.?

- Alt pakkes ferdig og prises på forhånd. Jeg kan nevne at i New York finnes der vel ikke en matvareforretning som ikke har innført den slags form for selvbetjening. Vi kommer nok etter vi her hjemme også. Men naturligvis er vi nokså spente på hvordan det kommer til å gå. Det er jo første gang noe slikt forsøkes i Moss.

Vi kan smile av det hele i dag

Vi kan humre av denne artikkelen i dag, men fru disponent Løken visste hva hun gjorde. Og således skrev hun seg inn i byens merkantile historie for all ettertid.

Om fru Løken fant vi også følgende på nettsiden bakeri.net (se link under) som igjen henviser til kilde Moss Avis.

Spesialitetene fra Amerika og England er fruktkaker. Markedssjef Linda Fredriksen [i Råde Bakeri & Konditori] forteller at oppskriften til den engelske fruktkaken kommer fra tanten til moren hennes, som het Randi Løken og drev Andersen og Bang i Moss frem til 1970-tallet.

Randi Løken (1914 - 1992) er gravlagt på Jeløy kirkegård, felt F, rad 10, grav 004. Kanskje får hun et lite nikk av anerkjennelse neste gang du passerer. I dag har selv Vinmonopolet selvbetjente forretninger - og den satt langt inne - men i Moss var altså fru disponent Randi Løken den aller første.

Kilde: Moss Avis fredag 3. mars 1950, bakeri.net, DIS Norge.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden