På de fleste gårder i gammel tid fant man et stabbur. Buret - eller stolpehuset - var et oppbevaringshus for mat og korn. På mindre gårder var de gjerne enkle i sin utforming, men på storgårdene kunne de være store med flotte utsmykninger. Av og til hadde de et klokketårn som kalte onnefolket hjem til middag og hvile.

Forrådshuset
Som alle bygningene på det tradisjonelle norske gårdstunet hadde også stabburet en helt klar funksjon: stabburet var et forrådshus til oppbevaring av mat.

Bygningen besto gjerne av en eller to etasjer og sto på stolper av tre eller steinpilarer – gjerne med en helle øverst – for å forhindre at mus og annet utøy fant veien inn. Stabburstrappa var også plassert litt ut fra bygningen slik at musa ei heller her skulle klare å komme seg inn.

Stabburet - i sine mange varianter - har som oftest en utforming som gjør det lett å kjenne igjen.

Hva slags mat oppbevarte man på stabburet?
Siden stabburet ikke var frostfritt måtte maten som ble oppbevart her tåle kulde. Det var gjerne ikke noe vindu i stabbursveggene. Dette var for å sørge for at det ble så svalt som mulig sommerstid - og ikke for kaldt om vinteren.

Der hvor buret hadde to etasjer ble ofte mel og salt - tønner med flesk i saltlake - røket eller saltet kjøtt - oppbevart i første etasje – og umalt korn i andre etasje.

Forfatteren Jacob Breda Bull tegner i mange av sine fantastiske romaner tidsbilder av naturen og livet i det gamle bondesamfunnet i Rendalen i overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. I romanen "Eline Vangen" skriver han blant annet om bondens tur på stabburet: "Da han vel var kommet ned, stanset han og så sig rundt kring hyllene endnu engang. Begge langhyllene var fulle. Smørformer og ost om hverandre; to store blandsmørbøtter var der også, og innpå hele tjuget med myssmørballer."

Lås og nøkkel
Som en av de få på det gamle gårdstunet var stabbursdøra som regel forsynt med en solid lås. Nøkkelen var det husfrua på gården som bar med seg - et symbol på hennes posisjon.

Gulatingsloven
Allerede i Gulatingsloven fra 900-tallet nevnes stabburet som ett av tre hus som skal være i orden når en leilending – en som leier gården og jorda – forlater gården. De andre to var stua og eldhuset.

Gulatingsloven sier videre at om man kommer over en mann i buret som har laget seg en bør av gods og klede så kan man slå ham i hjel om man vil. En brutal lovbestemmelse som sier noe om behovet for å beskytte den livsviktige maten mot personer med uærlige hensikter.

Enkelte steder hadde man også steinheller på gulvene i buret slik at ingen heller skulle kunne bore seg hull gjennom gulvet og inn i mel- og kornkassene.

Matklokka
Det å finne en klokke i et lite tårn over stabburet er ikke typisk for alle deler av landet og fantes gjerne kun på større gårder og større stabbur.

Matklokka ble brukt til å kalle inn onnefolket ute på jorda til mat og hvile - og av og til for å melde om at nå var hvilestunden over.

Et interessant mønster for bruk av matklokka kommer fra gården Holstad i Ås. Bruken her sier mye om arbeidsrytmen på gårdene i tidligere tider: arbeidsdagen begynte klokken 06.00, men det ble ikke på denne gården ringt ut til arbeid. Det ble dog ringt inn til frokost klokken 08.00. Det ble også ringt inn til middag klokken 11.30 - og ut etter middagshvilen klokken 13.00 - 13.30, for da sov folket middagshvil. Senere ble det ringt inn til "eftasvæl" klokken 16.00 og ved arbeidsdagens slutt klokken 19.00.

Andre ord som er brukt for klokka er gårdsklokke, buklokke, vellingklokke, grautklokke og suppeklokke.

Det å ha matklokke på gården betød for mange prestisje, men den var i utgangspunktet mest et praktisk hjelpemiddel der hvor man hadde arbeidsfolk spredt over et større område.

Klokka ble normalt kun brukt i sommerhalvåret og det var mange steder et kjært vårtegn når klokkene begynte å klemte på gårdene omkring.

Kilder: "Vår gamle bondekultur 1" av Kristoffer Visted og Hilmar Stigum - J.W.Cappelens Forlag 1971, | "Matklokka" av Andreas Ropeid - Norsk etnologisk gransking, 1985. | "Eline Vangen" av Jacob Breda Bull - Gyldendal Norsk Forlag 1937. | wikipedia.org.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden