Gunvor Helene Evensen ble født den 3. november 1910 og var søster av min mamma som var Bergliot Dahlmann, født Evensen.

De var begge del av den store barneflokken til Anna og Henrik Evensen. Du kan lese mer om familien Evensen ved å trykke på lenken her.

Tante Gunvor var gift med Frank Kristoffersen og her er noen minner fra tiden sammen med tante Gunvor og onkel Frank.

Klommestensgaten 21 - Moss
Jeg har mange minner fra huset i Klommestensgaten 21. Huset var eid av onkel Rolf Evensen som var tante Gunvors bror.

Tante Gunvor og onkel Frank bodde en tid i husets andre etasje. I første etasje bodde onkel Rolf sammen med tante Else og datteren deres Birthe.

Før tante Gunvor og onkel Frank flyttet til Klommestensgaten bodde de på Mosseskogen - omtrent der hvor gangvegen går inn mot Grindvold i dag - og innfartsvegen ligger til høyre. Huset de bodde i finnes dessverre ikke lenger.

Det var hjemme hos Gunvor og Frank på Mosseskogen at min bestemor, Anna Evensen, døde en dag da hun var på besøk. Da var jeg to år gammel.

Tante Gunvor og onkel Frank hadde selv ingen barn, men de var begge mine faddere.

Et drops og en suss
Tante Gunvor jobbet på Helsebadet hos onkel Trygve Lauritzen - og onkel Frank jobbet på M. Peterson & Søn. Han jobbet skift og når han skulle ha nattevakt husker jeg tante Gunvor ga ham en suss og så fikk han et drops i munnen. Deretter vinket hun til ham fra vinduet der han gikk bortover veien. Det var et fast rituale.

Leiligheten deres i andre etasje besto av stue, soverom og kjøkken. På kjøkkenet var det et spiskammer og der hadde tante Gunvor ofte noe godis. Til jul laget hun marsipan i rosa, grønt og hvitt. De hadde hun på et Norgesglass og det var stas å få være med inn og få en smak.

Sammen på lørdagskvelden
Vi var ofte sammen med tante Gunvor og onkel Frank på lørdagskvelden. Da hadde tante Gunvor smurt smørbrød og kokt kaffe eller te. Jeg husker lukten av nytrukket te med friske sitronskiver.

Ble det sent fikk jeg sove på divanen i soverommet bak kjøkkendøra. Jeg var livredd for at mamma Bergliot og pappa Alf Petter Dahlmann ikke skulle vekke meg når de skulle hjem. Jeg ville nemlig aldri ligge borte. Når vi gikk hjemover til Malakoff - eller senere Fjordveien - fikk jeg sitte på ryggen til pappa. På vinteren var det kaldt og det knaket i snøen. Da gledet jeg meg til å sove videre under den gode dyna mi.

Skulle jeg tisse hos tante Gunvor fikk jeg lov til å sitte på vasken - eller så hadde hun en porselenspotte jeg fikk låne. Det var kun utedo der i gården.

Julaften
Vi var også mye sammen på julaften. Tante Gunvor kjøpte alltid fornuftige gaver og det ble en del truser.

Onkel Frank hadde bil og om sommeren dro vi på tur. Det var stas. Da gikk mamma, pappa og jeg bortover til Klommesten med picnic-kurv, påsmurte brødskiver og kaffe på termosen. Og med ullpledd til å sitte på.

Andre ganger kjørte vi til Svinesund hvor vi fikk kjøpt bananer. De var ikke så lett å få tak i her i Moss så kort tid etter krigen. Jeg fikk også kjøpt amerikansk tyggegummi (Juicy Fruit) - det var plater med tyggis. På veien stoppet vi også gjerne på Marienlund i Rygge og kjøpte jordbær. De smakte himmelsk!

Den gangen var det ikke snakk om å bruke bilbelte. Jeg ble plassert på en pute for å komme høyt opp mellom mamma og tante Gunvor i baksetet. Ikke mye trygt det, nei. Heldigvis var ikke farten så høy den gangen heller.

Tante Gunvors karnevalskake
Tante Gunvor bakte en kake som smakte innmari godt. Den het karnevalskake. Halve deigen var lys og den andre halvdelen var sjokoladefarget. Inni var det en slags smørkrem. Jeg har oppskriften, men har aldri prøvd å bake den. Det er liksom tante Gunvors egen kake.

Fjernsynets inntog
I begynnelsen av sekstitallet kom fjernsynet. Noen var heldige og hadde råd til å kjøpe seg et TV-apparat. Alt jeg visste om TV hadde jeg fra bildene i Donald Duck. Der hadde de radio med bilde.

Tante Gunvor og onkel Frank hadde noen venner som fikk fjernsyn tidlig. De het Frank og Ågot Larsen. Frank hadde for øvrig kallenavnet "Bleikern". De bodde i Vogtsgate, på høyre side opp mot den gamle brannstasjonen. Der benket folk seg sammen på lørdagskvelden for å se TV i svart/hvitt.

Mamma, pappa og jeg gikk tur forbi og jeg husker vi ble invitert inn noen ganger. Det var stor stas. Stakkars folk som hadde TV på den tiden. Ikke nok med at de fikk stua full av folk, de skulle jo gjerne diske opp med et eller annet også.

Tante Gunvor blir syk
Året 1961/1962 begynte tante Gunvor å bli dårlig. Det viste seg til slutt at hun hadde en svulst på hjernen. Den lå så vanskelig til at de ikke ville operere.

Den siste gangen jeg så tante Gunvor (på den tiden leide de hos onkel Reidar og tante Liv i Orkerødgaten 79) var like etter at niesa mi Hilde Anstensen var født. Da var søster Wenche Dahlmann, mamma Bergliot og jeg og viste fram mammas første barnebarn. Birgit, kona til fetter Jan Lauritzen, kom med sin førstefødte sønn, Trygve. Trygve var født i mars og Hilde var født i januar - begge i 1962.

Mamma satt ved sykesengen hennes på Moss sykehus dag og natt den siste tiden hun levde. Det var et stort sjokk for mamma å miste søsteren sin. Gunvor ble 52 år gammel.

Onkel Frank møter Ruth
Onkel Frank ble veldig ensom etter at tante Gunvor døde. Etter en tid møtte han en gammel bekjent som var enke som han var enkemann. Hun het Ruth Johansen. Det ble sagt at de møttes tilfeldig i Kirkeparken en dag og kom i snakk.

Jeg husker godt den dagen da onkel Frank fortalte mamma at han hadde truffet Ruth. Han måtte ha mammas velsignelse. Jeg tror de gråt litt begge to over tante Gunvors minne. Mamma beroliget Frank med at hun ønsket ham alt godt i livet fremover. Ruth var og er et godt menneske og de fikk mange gode år sammen.

Mamma, pappa, Frank og Ruth hadde mange hyggelige sammenkomster og turer i årene som fulgte.

Onkel Frank døde også han for noen år siden, men tante Ruth bor fortsatt hjemme i leiligheten sin - i en alder av 93 år.

Del denne siden