Hedvig Elvine Evensen ble født den 28. juli 1906 og var søster av min mamma som var Bergliot Dahlmann, født Evensen.

De var begge del av den store barneflokken til Anna og Henrik Evensen. Du kan lese mer om familien Evensen ved å trykke på lenken her.

Tante Hedvig var gift med Heinrich (Hein) Hansen og her er noen minner fra tiden sammen med tante Hedvig  og onkel Hein.

Bestetanta mi
Tante Hedvig var mammas eldste søster og den jeg vil kalle bestetanta. Hun var den av mammas søsken som jeg hadde mest kontakt med i barndommen, helt fram til tante Hedvig døde i mai 1990, 83 år gammel.

Familien Hansen
Før jeg ble født bodde tante Hedvig og onkel Hein i Kongens gate 12, Moss.

Tante Hedvig og onkel Hein fikk tre barn:

  • Bjørg, født 21. mars 1928 - senere gift i Sverige.
  • Inger, født 16. januar 1933 - gift Svebakken
  • Britt, født 16. oktober 1942 - gift Kjøniksen

Hedvig ble mamma til Bjørg bare ett år etter at hennes egen mor, Anna Evensen, fødte sitt siste barn, Einar Evensen.

Tante Hedvig jobbet på "Blikken" (Noblikk) og onkel Hein på Bastøfergene. Dette var harde tider med lange arbeidsdager og de nybakte foreldrene hadde behov for hjelp til barnepass. Det endte med at Hein's mor - Paula Johanne Hansen, født Rasmusen i Neumünster i Tyskland - overtok omsorgen for Bjørg. Bestemor Anna Evensen hadde selv en stor barneflokk og en syk mor å stelle så det var vanskelig for henne å ta på seg ytterligere ansvar.

Noen år senere kom Inger og Britt til verden. De bodde hjemme hos foreldrene, men Bjørg fortsatte med å bo hos farmoren.

En sliter
Tante Hedvik var en sliter i ordets rette forstand. Hun jobbet, stelte barn og hjem.

Først vasket hun på "Blikken", så var det hjem for å lage nistepakke til onkel Hein som hun deretter måtte gå ned å levere på brygga. Det gjorde hun hver eneste dag, år etter år. Når onkel Hein kom hjem fra jobb gjorde hun klart fotbad og masserte føttene hans etterpå.

Spøkelser og utedo
Kongens gate 12 var også gården hvor begravelsesbyrået Bentzen holdt til. Den gangen ble kister snekret og likklær sydd på stedet.

Det var også utedo som jo var vanlig på den tiden. Det har blitt meg fortalt at tante Hedvig var veldig redd for å gå på den utedoen om kvelden - stedet og spøkelser tatt i betraktning. Onkel Hein ville ikke være med henne. En kveld da hun hadde måttet krype til korset og satt der i mørket alene dukket det plutselig opp et vesen med hvitt laken foran henne. Stakkars tante Hedvig fikk nesten hjertestans. Det var selvsagt onkel Hein som var ute for å skremme henne.

Med grisen i bånd
Onkel Hein holdt gris på den tiden og det sies at han gikk tur med den i bånd.

Brakkene på Malakoff
Under krigen bygget tyskerne forlegningsbrakker der hvor Malakoff skole nå ligger. Etter krigen ble disse bygningene gjort om til leiligheter for boligtrengende familier. Tante Hedvig og familien flyttet inn der.

Det var tre brakker: en mot Fr. J. Holsts veg, en mot Høyenhaldgata og en mot Dyreveien. Først bodde de i brakka langs Dyreveien, men flyttet senere til bygningen som lå mot Fr. J. Holsts veg.

Jeg kan ennå huske lukten i gangen på brakkene. Det luktet vått, muggent treverk. Gangen var lang med mange dører bortover. Det var kun noen få lyspærer i taket.

Men noe hadde de på brakkene som vi ikke hadde i huset vårt, nemlig vannklosetter. De sto der på rekke og rad i avlukker. Der inne luktet det alltid av kloakk. Vannlåser og rørledninger var vel ikke helt hva vi er vant med i dag.

Brumlebassen på Bastøferja
Onkel Hein var en skikkelig brumlebass. De fleste visste hvem "han Hein på Bastøferja" var.

Jeg ble født i 1950 og var fast inventar hos tante Hedvig og onkel Hein. Vi bodde den gang i Fr. J. Holsts veg 9 og var nærmeste naboer.

Onkel Hein hadde en stor hund som het Tarzan. Tarzan var en Rottweiler og jeg elsket den hunden. Han var verdens mest tålmodige når det gjaldt meg. Fra jeg var en 3-4 år gammel gikk jeg alene over gaten på besøk. Og når jeg skulle hjem fulgte Tarzan meg hjem til porten, ofte med et ukeblad i munnen som han skulle avlevere til mamma.

En gang arrangerte Dyrebeskyttelsen i Moss et folketog i byen for å samle inn penger. Da satt jeg i en vogn pyntet med blomster og Tarzan dro vogna gjennom gatene. Vi hadde begge hver vår kurv som folk skulle putte penger i. Det var selvsagt Tarzan som gikk av med seieren.

En gang da Hedvig og Hein skulle på kino skulle mamma hjelpe tante Hedvig med å henge opp noen gardiner. Tarzan var hjemme og alt var i skjønneste orden - inntil mamma var ferdig og skulle hjem. Da stile Tarzan seg opp foran døren og knurret mot henne. Dermed måtte hun pent sitte på en kjøkkenstol til de kom hjem. Da gaplo onkel Hein. Han hadde nemlig bedt Tarzan om ikke å slippe mamma ut. Det var typisk ham.

Koppestell og kaffe
Som så mange unge jenter på den tiden hadde jeg et koppestell - og det tok jeg ofte med meg bort til tante Hedvig når hun kom fra jobb. Da kokte hun kaffe og vi drakk av de fine små koppene mine. De var beige med noe motiv. Tante Hedvig var alltid blid og snill, verdens mest tålmodige menneske.

Overnatting hos tante Hedvig
Den første gangen jeg skulle overnatte borte var hos tante Hedvig og onkel Hein. Jeg lå sammen med kusine Britt på en divan i stua. Utpå kvelden kom pappa innom for å sjekke forholdene og for å høre om jeg hadde ombestemt meg. Jeg ville bli, men det ble ikke mye søvn den natten. Mange rare lyder fra gangen. De var nok ikke så veldig godt isolerte veggene der inne på brakkene.

Tante Hedvig flytter til Rambergveien
Etter noen år ble det bygget fire- og seksmannsboliger på Melløs, ved Ryggeveien og i Rambergveien på Orkerød (Jeløya). De fleste som bodde på brakkene fikk nye leiligheter på ett av disse stedene.

Tante Hedvig, onkel Hein og kusine Britt flyttet til Rambergveien 31. Bjørg hadde på dette tidspunktet flyttet til Gøteborg, og Inger ble gift med Georg Svebakken fra Moelven og bosatte seg der.

I Rambergveien var alt nytt. Det var ikke store leiligheten: en liten stue, kjøkken, bad og ett soverom. Tante og onkel sov på soverommet - og Britt i en slags stol som kunne slås ut til å bli en seng. Den sto i entreen.

Mamma og jeg tok ofte bussen til Orkerød. Pappa ville helst kose seg hjemme for han og Hein var nok veldig ulike typer. Vi var alltid velkommen og tante Hedvig disket opp med mat og kaffe. Og det vanket alltid noe godis på meg.

Doffen og Prikken
Da jeg var liten ønsket jeg meg alltid dyr. En dag gikk onkel Hein og jeg til Baumann på Kase gård som ligger i alléen mot Alby gård. Der kjøpte han to undulater: en blå og en grønn. Jeg fikk velge og valgte den grønne. Da var jeg stolt da - og fuglen ble døpt Doffen.

Doffen hadde jeg i mange år. Den lærte seg til og med å snakke og kunne si: "Pen gutt", "Gullegutten til mor hele dagen", "Guttegutt" og "Doffen".

Fuglen til onkel Hein ble hetende Prikken.

Tenåring og fast følge
Jeg var alltid hos tante Hedvig og onkel Hein: til bursdager, jul og mors- og farsdager. Etterhvert kom jeg i tenårene og fikk følge med Kjell som 15-åring. Tante Hedvig sa en gang til mamma at skulle jeg komme "i uløkka" så var jeg hjertelig velkommen til henne. Det sier litt om hvilket flott menneske hun var.

Moped og bil
Onkelt Hein hadde moped og den kjørte han helt til Moelv med for å besøke Inger og Georg. Etterhvert fikk han bil og det ble sagt at han en gang kjørte ihjel en ku på vegen oppe i Moelv. Etter det så vi ikke mer til den bilen.

Besteforeldre til Geir
Jeg husker godt da tante Hedvig og onkel Hein ble besteforeldre til Geir som er sønn av Inger og Georg. Da følte jeg en slags sjalusi husker jeg for jeg tenkte at nå ville de glemme meg. Men det gjorde de selvsagt aldri.

Onkel Hein dør
Onkel Hein døde på midten av sekstitallet. Den siste gangen jeg så ham besøkte jeg ham på sykehuset i Fredrikstad. Da hadde han ventet veldig på meg. Han gråt en skvett da vi reiste fra ham. Vi hadde et spesielt forhold onkel Hein og jeg.

Årene som fulgte
Tante Hedvig var alltid med i våre familiesammenkomster: bursdager, bryllupet til Kjell og meg, barnedåp til gutta våre og så videre.

Da Britt etterhvert ble skilt flyttet hun og sønnen hennes Helge hjem til tante Hedvig. Tante Hedvig var dagmamma for Helge og en bedre bestemor kunne han ikke ha hatt.

Tante Hedvig elsket å gå på bingo og mamma og Britt var også med.

Britt fikk seg etterhvert en ny mann som het Johan. Da solgte de leiligheten i Rambergveien og flyttet litt lenger ned på Orkerød til Carl Schøyens veg - til en litt større leilighet. Tante Hedvig bodde i sammen med dem der.

Kjæreste tante Hedvig
Tante Hedvig døde fra oss i mai 1990. Det kom så plutselig på oss og var et stort sjokk for oss alle. Hun var oss så inderlig kjær.

Del denne siden