Når jeg tenker på min gamle klassekamerat Bjørn Reinert Nygård, ja, da tenker jeg på et smil. Og det er ikke så vanskelig å forstå om man ser på bildene. Bjørn, du må ikke tro at vi har glemt deg!

På flyttefot til Ørejordet
I februar 1972 - i midten av andre klasse - flyttet jeg sammen med foreldre og søsken fra Minneveien på Jeløya til Ørejordet på grensen mellom Rygge og Moss. Og med flytting fulgte også bytte av skole - fra Jeløy skole til Melløs skole.

Ørejordet var til dels et helt nytt boligområde på den tiden, utbygget på jordene til det som en gang var bondegårdene - Klommesten gård - Østre Øre gård (hovedhuset er i dag Øre Fritidshus) - og Vestre Øre gård (hovedbygningen er i dag Øre Villa Kro).

Med ny skole kommer nye venner og bekjente, og Bjørn Reinert Nygård var en av dem. Når jeg tenker tilbake på Bjørn Reinert etter alle disse årene ser jeg fortsatt et stort smil. For det var alltid et smil og mye latter rundt den gutten. Han hadde sin egen store personlighet og sitt helt egne vesen. Et særs godt vesen.

På tur med Lucy
Bjørn Reinert og familien bodde i eget hus i Fredrik Solies vei, nummer 17 tror jeg det var. I en periode pleide Bjørn Reinert - hunden deres Lucy - og jeg å gå tur rett etter skoletid. Dette var i 1973-74, og vi var ti-elleve.

Lucy var en snill liten hund og var strålende glad for å få bli med på tur. Jeg tror hun var en Shetlands Sheepdog - en mindre utgave av en Collie (se illustrasjonsbilde).

Så fort Bjørn Reinert hadde kastet fra seg ranselen og fått Lucy i bånd gikk turen nedover Bekkeliveien og over Ørejordet. Dette var før idrettsanlegget på Øre var påtenkt og Kjell Sandaker på Østre Øre gård drev fortsatt deler av jorda der nede i bunnen av Øredalen - om vi kan kalle den det.

Selv bodde jeg på den tiden i de nybygde rekkehusene med nåværende adresse Østre Øre 6 C, om jeg husker riktig. Det var av med ranselen for mitt vedkommende også og videre ned til svingen og rasteplassen i Øreveien og inn i Øreskogen ned mot Vannsjø.

Turene vi hadde i skogen - Bjørn Reinert, Lucy og jeg - er hyggelige minner. Vi snakket vel om løst og fast og gikk på oppdagelsesferd. I den alderen er det spennende å være menneske. Kanskje så vi etter et hulrom i fjellet som kunne være åpningen inn til jordens indre - eller etter en hemmelig skatt. For meg er det den intense nysgjerrigheten og den rike fantasien jeg savner mest ved å ikke være ti år lenger. Men gode minner de setter seg takk og lov fast.

Thorstein fra Bergen
I en periode hadde vi en gutt i klassen som het Thorstein. Han var fra Bergen eller deromkring og bodde i Dyreveien ved Melløsparken. Jeg klarer ikke å huske hva Thorstein het til etternavn, men han og Bjørn Reinert var som erteris en stund slik jeg husker det. Like lyse i luggen begge to.

Såvidt jeg vet flyttet Thorstein tilbake til Bergen igjen.

Kreativ sperre - Bjørn Reinert kommer meg til unnsetning
Vår klasseforstander på Melløs, Elnora Strandbakken, var en særdeles kreativ sjel og hun oppdro oss med stødig og fast hånd. Hver morgen var det salmesang og fadervår, og frøken spilte på orgel drevet på luft fra to fotpumper som hun tråkket på samtidig som hun spilte. I musikktimen var det sang og spill, i håndarbeidstimen var det håndarbeid i alle varianter - og ikke minst: i tegnetimen var det stor kreativitet. Det tror jeg var fru Strandbakkens favorittbeskjeftigelse.

Blant annet utformet vi ting i leire som siden ble malt, glasert og brent under sterk varme i en egen ovn. Et håndfast minne jeg har etter Bjørn Reinert er en slik leirfigur. Det hadde seg nemlig slik at jeg i en av formingstimene fikk fullstendig kreativ sperre. Vi hadde fått utdelt hver vår klump med leire og hadde fått beskjed om å lage noe flott av den.

Jeg bare satt og satt, men ingen ideer falt inn i hodet mitt. Jeg følte meg litt fortvilet rett og slett, for snille barn gjorde som frøken sa den gangen - og resten av klassen var i full gang. Det var da Bjørn Reinert kom meg til unnsetning. Om han hadde oppfattet at jeg slet med å komme i gang vet jeg ikke, men plutselig sto han der og lurte på om han skulle gi meg en hjelpende hånd. Jeg ser ham for meg ennå der han står lent over pulten fra venstre - på rekka mot vinduet. Litt forlegen var jeg kanskje over å være så hjelpesløs, men han satt i gang og eltet og flatet ut leirklumpen. Deretter skar han ut et hode - med stor hake og stor nese. Og vips så var det en typisk Bjørn Reinert figur.

Jeg befant meg plutselig på langt sikrere grunn og min oppgave ble å tegne inn øyne og ellers gjøre litt dekorasjoner på denne hodeformen. Hodet ble brent i ovnen og figuren har jeg ennå. Når jeg ser på den i dag ser jeg jo at den ser litt fryktinngytende ut, men jeg kan forsikre om at det ikke var noe fryktinngytende over situasjonen den ble skapt i. Du kan se bilde av den over - og datoen gravert inn på baksiden er 12. mai 1975.

Dette skjedde altså for snart førti år siden i tegnesalen på Melløs skole, men jeg husker det som om det var i går. Bjørn Reinert hjalp meg rett og slett ut av en klemme den dagen.

Når jeg sier over at Bjørn Reinert hadde et godt vesen, ja, så var jo akkurat den handlingen et godt bevis på det. At han kom meg til unnsetning gjorde meg godt i sjelen og er et minne som har fulgt meg siden - og som skal følge meg alltid.

En stor takk til min klassekamerat
Kjære, Bjørn Reinert! Du skal vite at selv om du ble tidlig borte fra oss så gjorde du ikke mindre inntrykk enn om du hadde levd til du var hundre. Om jeg ikke er så stor i den kristne tro så er jeg stor i troen på at etter dette jordiske livet reiser vi dit vi en gang kom ifra. Og når jeg kommer etter, Bjørn, da kan vi atter gå på oppdagelsesferd du, Lucy og jeg. Det ser jeg fram til, det gjør jeg virkelig. Og jeg vil gjerne få takke deg for at du har vært til i denne verden. For det gjorde livet mitt så veldig mye rikere.

Vi lever så lenge vi er husket, sier ordtaket. Og vi husker deg, Bjørn - hele veien!

Klassebilder fra Melløs
Takket være vår felles klassevenninne Marianne Marcussen har jeg etter alle disse årene fått tak i en kopi av klassebildene fra første og sjette klasse. Det er jeg veldig glad for, Marianne! Selv er jeg bare med i det fra sjette klasse, men Bjørn er med på begge. Navnene på alle klassekameratene finner du under. Noen navn mangler - og om du vet hva de heter så hører jeg gjerne fra deg. Du kan sende meg en melding ved å trykke på Kontakt oss og sende en melding til Sagahuus.com.

Melløs skole - klasse 1 B 1970/1971 - personer
Bakerste rekke fra venstre: Jan Salterød, Christian Nørgaard Madsen, Svein Storebaug, Torgeir Olsen, Bengt Gabrielsen, Lars Sørby, Lars Buvik, Dag Engebretsen.

Midterste rekke fra venstre: Jan Gustavsson, Trond Pedersen, Lars Ragnar Kristiansen, Bjørn Verpesdal, Christian G. Rosenvinge, Bjørn Reinert Nygård, Kjell Erik Møgster, Gunnar Johansen, lærer Elnora Strandbakken.

Fremste rekke fra venstre: Bjørn Tommy Thorkildsen, Dordi Veland, Foreløpig ukjent, Marianne Marcussen, Torild Ernø Johansen, Foreløpig ukjent, Bjørg Olsen, Anne-Lise Romnæs, Jon Pedersen.

Melløs skole - klasse 6 B 1975/76 - personer
Bakerste rekke fra venstre: Bjørn Tommy Thorkildsen, Torgeir Olsen, Svein Storebaug, Lars Ragnar Kristiansen, Christian Nørgaard Madsen, Gunnar Johansen, Lars Sørby, Rino Edvardsen, Per C. Haug, Jørn Johansen, Jan Gustavsson.

Midterste rekke fra venstre: Lars Dahlmann Anstensen, Kjell Erik Møgster, Lars Buvik, Christian G. Rosenvinge, Trond Pedersen, Bjørn Reinert Nygård, Bengt Gabrielsen, Jon Pedersen, Jan Salterød, lærer Elnora Strandbakken.

Fremste rekke fra venstre: Britt-Unni Weksal (Lien), Anne-Lise Romnæs, Marianne Marcussen, Bjørg Olsen (Heimdahl), Lene Eriksen, Chanette Jansen, Wenche E. Larsen (Nilsson), Dordi Veland.

Livshendelser

Bjørn Reinert Nygård ble født i Norge tirsdag 9. april 1963. Dette er nedtegnelser fra livshendelser i livet hans.

1963 - Fødsel

Bjørn Reinert Nygård ble født tirsdag 9. april 1963. Hjemstedet ved fødselen var Norge.

1979 - Død

Bjørn Reinert Nygård døde onsdag 20. juni 1979 i Norge i en alder av 16.

Bosted ved sin død: Norge.
Sted begravet: Jeløy kirkegård, Moss, K-05-004.

Family members and friends

Venn: Kjell Erik Møgster, født i Norge i 1963.
Venn: Lars Dahlmann Anstensen, født i Norge i 1963.

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden