St George's Gardens finner du i det sentrale London. En fredfull, nesten hemmlig oase i en by full av hastende mennesker og larm. En gang en fungerende kirkegård - nå et sted for ro og ettertanke.

Omgitt av høye, bregnekledde murer kan hagens tre innganger være litt vanskelige å finne. Den gamle kirkegården ligger vest-øst mellom Handel Street og Heathcote Street. Hvis du går i noen minutter mot nordøst fra Russell Square er du framme.

Kirkegårdsveien ble for lang
St George's Gardens var en av de første gravstedene i London som ble etablert et stykke unna menigheten og kirken den skulle betjene. Opprinnelig var den delt i to deler, begge omgitt og delt av høye murer. Området ble kjøpt i 1713 da Anne var dronning av kongeriket Storbritannia og mer.

De nyinnkjøpte parsellene lå et stykke fra byen og var omgitt av åpne jorder. Den nordlige delen skulle tjene som gravplass for St. George the Martyr-kirken i Queen Square, Holborn - og den sørlige delen for St. George-kirken i Bloomsbury (se lenker nedenfor). Begge kirkene ble designet av den berømte arkitekten Nicholas Hawksmoor (1661-1736).

For langt fra byen
Til å begynne med var menighetenes medlemmer motvillige til å begrave sine slektninger så langt fra byen. Dette endret seg dog da den religiøse forfatteren Robert Nelson ble den første som ble gravlagt der i 1715. Innen 1725 ble det foretatt rundt tjue begravelser i måneden.

De monumentene og gravene som fortsatt står her den dag i dag - de mindre gravsteinene langs murene - representerer de mange hundre menn, kvinner og barn som ble begravet her gjennom mer enn ett århundre.

Ved begynnelsen av 1800-tallet var kirkegården i svært dårlig stand, og rundt 1855 var plassmangelen så stor at den ble endelig stengt.

Tornerose-søvn
I tretti år lå anlegget overgrodd og fredelig - som en sovende skjønnhet. Men som del av det banebrytende arbeidet med å gjøre de mange gjengrodde kirkegårdene i London om til 'friluftens stuerom' for de mange fattige ble St George's Gardens gjenåpnet som en offentlig hage den 1. juli 1884.

William Holmes som designet den renoverte parken forente de to tidligere kirkegårdsparsellene og ga området et typisk viktoriansk preg, med buede stier og plener.

Den formelle åpningen ble foretatt av dronning Victorias fjerde datter: The Princess Louise, Marchioness av Lorne.

Hung, drawn and quartered (hengt, strukket og partert)
Etter slaget ved Culloden i 1746 - en del av Jakobitter-opprøret - ble kirkegården det endelige hvilestedet for - det som var igjen av dem - flere av opprørene etter at de var hung, drawn and quartered (hengt, strukket og partert) - en av de grusomme henrettelsesmetodene på denne tiden.

Blant de henrettede var James Dawson som ble forlovet på henrettelses-dagen. Den forferdelige dommen var knapt gjennomført før kjæreste hans falt sammen i armene til en venn og utbrøt: 'Min kjære, jeg følger deg. Herre Jesus, ta imot våre sjeler sammen', og hun utåndet umiddelbart.

De henrettede jakobittene som man vet ligger begravet her er: Thomas Siddal, James Dawson, Thomas F. Deacon, John Borwick, Thomas David Morgan, Andrew Blydes, Thomas Chadwick og George Fletcher.

De onde likrøverne
Fra Newgate-kalenderen av 1777 kan vi lese følgende morbide fortelling fra St George's Gardens fortid:

John Holmes og Peter Williams:

Offentlig pisket, ved dom av Middlesex Court of Quarter Sessions, i desember 1777, for å stjele døde kropper.

Av alle på vår lange liste over tyver, med deres ulike bedrag og former for plyndring, er visst de verste de forhatte og fordervede monstre som brøt seg inn og ranet til seg kroppene til våre avdøde medmennesker, med det formål  selge dem til kirurger for disseksjon.

Disse ugudelige ranerne blir vulgært kalt for 'Oppstandelsens menn', men burde heller burde ha vært kalt 'Vanhellige ranere av vår hellige kirke' - og dessverre kan vi ikke begrense denne unaturlige kriminelle handling til menn alene. Det svakere kjønn var også koblet til denne horrible geskjeft og deres oppgave var å strippe av likkledet eller hva annet plagg den døde kroppen var svøpet i, for å selge dette, mens mennene, i nattens mørke, dro de nakne kroppene avsted for å bli anatomisert.

Når Hunter, den berømte anatomisten, var i full aktivitet, hadde hadde et kirurgisk operasjonsværelse bak huset sitt, i Windmill Street, hvor han holdt foredrag til en meget tallrik klasse av elever. Til dette stedet ble slike mengder av døde kropper brakt i vintersesongen at gatens mobb rustet seg til kamp flere ganger, og var på grensen til å rive ned huset hans. Han fikk laget en brønn på den bakre delen av eiendommen sin, og det var her ned hvor det ble kastet råtnende kjøtt, og med det baser, for å få fart på forråtnelsen.

Utallige var antallet døde kropper som ble stoppet og beslaglagt på sin vei til kirurgene. Heste-kuskene, for en ekstra skilling, og bærere med hampflettede kurver, ble ofte benyttet av disse oppstandelsens menn til denne transporten.

Et månedsblad i mars 1776 sier: 'Rester etter mer enn tjue lik ble funnet i et skur i Tottenham Court Road, antatt å ha blitt deponert der av mellommenn til kirurgene, hvorav det er spesielt en mellommann i bydelen blir det sagt, som åpent bedriver i håndtering av døde kropper, og er godt kjent under navnet ''Oppstanderen'.

Enda mer sjokkerende var det å bli fortalt at menn som ble betalt for å beskytte den hellige deponeringen av de jordiske levningene etter sine menighetsfeller ofte var sammensvorne med disse kropps-tyvene, som den foreliggende sak vil demonstrere.

Holmes, hovedtiltalt i denne saken, var graver ved St George, Bloomsbury; Williams var hans assistent, og en kvinne, ved navn Esther Donaldson, medskyldig. De ble alle tiltalt for å stjele liket av Mrs Jane Sainsbury, som forlot dette livet den siste 9. oktober, og ble begravet ved St George's kirkegård mandagen etter. De ble oppdaget før de kunne sikre seg sitt tyvgods; og enkemannen bestemte seg, hvorenn ubehagelig det var, for å straffeforfølge dem. For å få dem dømt måtte han gjennomgå den mentale smerten ved å se og identifisere restene etter sin kone!

Graveren og hans stedfortreder ble dømt basert på de sikreste bevis; og det er beklaget at det ikke var tilstrekkelig bevis for å dømme kvinnen, selv om det ingen tvil var om hennes skyld. Hun ble derfor løslatt, men Holmes og Williams ble dømt til seks måneders fengsel samt til å bli pisket i to omganger på sine nakne rygger, fra slutten av Kingsgate Street, Holborn, til Diot Street, St Giles's, som blir en halv britisk mile, og som ble gjennomført med den alvorlighetsgrad som en så avskyelig en straffbar handling tilsier, gjennom mengden av raljerende og spottende tilskuere.

Kilder: Venner av St George Gardens hjemmeside, Bilder Copyright - Venner av St George Gardens, Wikipedia.org, Newgate Calendar 1777

Relevante lenker

Vær oppmerksom på! Sagahuus.com er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider

Del denne siden