Fra 1926 var annenhver gudstjeneste på norsk/engelsk i Sverdrup kirke. I 1947 sluttet de helt med norsk. I Tingvoll sluttet de med konfirmasjon på norsk i 1932. I 1938 sluttet kvinneforeningen å bruke norsk.

Forrige kapittel - Liste over kapitler - List of chapters in English - Neste kapittel
* For disclaimer, please see end of text.

«UTVANDRINGSHISTORIE FRA NORDMØRE - Stangvik og Surnadal prestegjeld»

FERGUS FALLS - OTTER TAIL COUNTY - UNDERWOOD

Et stort kvarter med bil øst for Fergus Falls ligger småstedet Underwood. Countyet heter Otter Tail. Av de 62 townshipene som dette countyet er oppdelt i, har 10 svært norske navn: Aurdal / Henning / Nidaros / Norwegian Grove / Oscar / Otto / St. Olaf / Sverdrup / Tordenskjold / Trondhjem.

Ved siden av Richland County i sørøstre del av Nord-Dakota, er Sverdrup Township stedet hvor surnadalinger og rindalinger slo seg ned sammen. Under dette arbeidet er det disse to stedene som peker seg ut mest med denne sammensetningen.

Anders Bæhle som reiste hit i 1868 allerede, må være av de aller første nordmøringene. Kvande-familien kom også tidlig. Rindalingene kommer i 1869-70. (Se brevene til og fra Anders under Suttons Bay, Michigan.)

Rindal kirke ble organisert som menighet 22. desember 1873. Aurdal kirke ble organisert i 1869 allerede, Tordenskjold kirke i 1871, Tingvoll kirke ikke før 1904, og Sverdrup kirke i 1876. Surnadalingene soknet til Sverdrup. De bodde nesten alle mellom Norway Lake og Lake Anna. I dag er Sverdrup kirke flyttet inn i selve småbyen Underwood, men kirkegården ligger hvor kirken opprinnelig stod. Rindal ble sammenslått med Tingvoll, og i 1985 ble Sverdrup og Tingvoll/Rindal ett prestegjeld.

På glassmaleriene i Sverdrup kirke finner vi: Quam's / C.J. Moen's / Bergem's / Peder og Maret Todahl.

Fra 1926 var annenhver gudstjeneste på norsk/engelsk i Sverdrup kirke. I 1947 sluttet de helt med norsk. I Tingvoll sluttet de med konfirmasjon på norsk i 1932. I 1938 sluttet kvinneforeningen å bruke norsk.

Når en leser Bæhle-brevene, ser en at flere personer herfra er nevnt, som senere bosetter seg fast andre steder. Området øst for Fergus Falls er kanskje den største bosettingen av våre folk vest for Lake Michigan. Ulvestad opplyser i ”Nordmændene i Amerika, deres Historie og Rekord”: Den første Nordmand, som tog land i Ottertail County, var Knud Quamme fra Valders. Det var i 1867, at han bosatte sig i Omegnen af St. Olaf Men han fik snart Naboer. I Løbet af '67 og '68 kom folk fra Lærdal og Valdres. (Noen har trodd at Quamme var Quande.)

Det viser at våre folk befant seg i teten av framrykkingen vestover, de er hakk i hæl på Quamme.

Fotoreferanse 230/1: Nevnes i Bæhle-brevene: Eli (Oppistua Bele) og Sivert Bele (Saga) | Foto: Denison, Fergus Falls | Tilhører: Louise Dobson | Kopi: Bud Palin.

 

Knud K. Kvande og Guri f. Kaarvand - Oren
Knut og Guri med barna Knud - 7 år, Ingeborg - 4 år og Peder 3/4 år reiser i et stort følge fra Stangvik i mars 1869. Guris søster Eli er også med. Første stopp er tydeligvis Northport.

Familien er allerede i manntallet i Minnesota i 1870 - Tumli Township i Otter Tail County, Pomme de Terre postkontor. (Pomme de Terre = potet på fransk.)

1880-manntallet viser at de nå er i Dane Prairie Township i Otter Tail. Sønnen Knud er død – han druknet. De har fått 3 barn til: Marie - 6 år/Pauline – 3 år/]oseph - 1 år. Siste barnet Josephine var ennå ikke født. Pauline og Joseph døde som barn. 26/11 – 1870 står en ny Peter i fødselsregistret - døde Peder emigr. 1869?

Familien flyttet på seg igjen, til Thief River Falls lenger nord - i Pennington County. Knut døde etter å ha blitt sparket av en hest - familien mener det var i 1906, og de tror Guri døde i 1913 av lungebetennelse.

Stangvikboka oppgir at Guri var gift med Knut Andersson Kvande fra Skjeradalen. Alt taler for at Knut het Knutsson. Det står K. i utvandringsprotokollen – og dødsregistret i Fergus Falls viser at sønnen Knud Knudsen Quande 18 år, 5 mndr. Og 2 dager døde ved drukning 8 apr. 1879. Han kom til Minnesota i juni 1869, og druknet i Dane Prairie. Foreldre: Knud Quande og Guri Knudsen. Knudsen her er igjen et bevis på at mannen til Guri ikke kan være Knut Andersson. Fraskilte Maret Olsdt. Bøklepp i Ora var Knuts mor. Far: Knut f 1808 i Lånna, Kvande.

Knut og Guri drar overraskende fort ut til Fergus Falls, og sammen med Anders Bæhle må de være helt i spissen av nordmøringene som kommer hit. Familien hevder at Peder (Nr. 2?) var første hvite barnet som ble født her.

Fotoreferanse 231/1: Guri Kaarvand Quande født 1836 i Ora med etterkommere. Bak fra venstre: Josephine Quande Korstad / Ida (Einarsdatter) Kaarvand Stone / Marie Quande Larson.

 

Guris søsken Maret, Karen og Einar
Maret var gift med urmaker Jocob Bjerkhol fra Tingvoll. De kom også til Thief River Falls. Sønnen Arnold kom i 1898 - 19 år gammel, og foreldrene kom da sønnen Anders var 15 år, sammen med ham og to adoptivdøtre.

Einar havnet også i Thief River Falls, gift med Ann Stein.

Barn: Edwin/Ida/Inger.

Karen bodde i Spokane i Washington, og/eller Seattle. Familien sier hun hadde en datter Christine - muligens uten å være gift, før utreisen, og var gift to ganger i USA. Reiseglad og humørfylt og med lite kontakt med familien, heter det. Det var vel ikke alle som så det store ved arbeidsslitet på farmene i Midt-Vesten.

Kilde: Ellen Larson Pickering/Marit Vassli.

Brev fra Knut som druknet - til onkelen Ole i Ora, 2 år yngre:

Fergus Falls den 24 Februar 1875

Kjære Ven og Morbroder
Ole Pedersen.

Jeg maa tage Pennen fat og sende dig nogle Linjer og fortælle dig at vi alle lever vel med hilsen og det samme ønsker jeg at høre fra Eder. Jeg og Ingebør har gaat nesten i hele Vinter i Skolen og ennu har vi 4 Uger Skolethid tilbage. Vi har 2 Skolelærere i vor Menighed og bege ere snilde og Christeligsindede. Jeg tænker ofte paa bæste Fader og bæste Moder og Eder alle. Jeg husker vel jeg og du var tilsammen og legede med verandre baade i Dalen og i Ohren da vi var smaa, jeg ønsker nok jerne at du vilde snart komme hid til os. Du har visst hørt tale om et folkeslag som kaldes Indianere, dem har jeg ofte seet. Vi har fisket sammen i elvene og dem har gaaet ofte forbi vort Huus og vært inde i vort Huus, dem har altid vært fredelige og snilde.

Jeg kan fortelle dig at vi har 2 Kjøre-Oxer som jeg forige Vaar Harvede med, og i Høst, pløiede med. Paa vort Sted har vi en hel del Plommer Trær som bærer frugt, og vindruer som vi gjør got viin af saa meget vi har nok i huset. Jeg kan enu ikke læse stort Engelsk paa grund af at i vort Nabolag bor bare Norske Folk og hører ikke andet sprog, undtagen naar jeg er til byen, da hører jeg der tales Engelsk.

Jeg maa nu slute min simple Skrivelse denne gang, som er daarlig baade i stil og skriving, men du faar undskylde mig.

Du maa hilse bæste Fader og bøste Moder, og gamle bæste Fader og Farbroder paa Qvande, og tillige Jhon Knudsen og Ildri Knudsdatter og deres forældre, og du og alle dine Søskende hilses Hjertelig fra mig

Knud Knudsen Qvande (den yngre)

du maa snart skrive til mig

Fotoreferanse 232/1: Sverdrup Township i Otter Tail County, Minnesota. Surnadals-farmer er markert med grått.

 

Nordmørslåna i Minnesota

Nordmørslånene og Trønderlånene er de eneste i sitt slag i verden. Unntatt i Midt-Norge, finnes ikke denne hustypen. Derfor var det litt av en sensasjon å finne denne låna midt i Minnesota. 12 år brukte Peder P. Sande, broren Tore P. og faren Peder T. på å finne skikkelig tømmer og hogge skikkelige kverknover i låna si. De holdt ut storfamilieliv i tømmerhytte alle disse årene, for å få en hjemmekjent bolig i det nye landet.

Fotoreferanse 233/1: Nordmørs-låna (Sande-låna) ved Lake Anna, Underwood, Minnesota | Tilhører: Familien Bergem/Sande.

Fotoreferanse 233/2: Ingeborg Harrang Sande i stua i Sande-låna, juni 1941 | Tilhører: Familien Bergem/Sande | Fotograf: A. Torvik.

Fotoreferanse 234/1: Ytterveggen på Sande-låna før den ble bordkledd. Bak: Ragna og Peder R. Sande. Midtrekken: Peder P. og Ingeborg Sande - Clara mellom foreldrene, Bessie og Oline foran | Tilhører: Familien Bergem/Sande.

Fotoreferanse 234/2: Det opprinnelige fjøset på Sande Farm | Tilhører: Familien Bergem/Sande.

Fotoreferanse 235/1: Interiør fra Sande-låna i dag.

Fotoreferanse 235/2: Eksteriør av Sande-låna i 1985.

Peder Toreson Sande var født og oppvokst i Bortistua Sande i Øvre Surnadal, der låna er ei av de lengste og største i området. De eldste delene av Sande-låna i Surnadal er fra 1640-årene.

Ett er sikkert: Sandelåna i Minnesota må være det fineste tømrerarbeidet som er utført i Amerika. Avflatningen på stokkene og novene er utført førsteklasses etter beste Nordmørs-tradisjon. Ingen ”plastering” trengtes for å kamuflere dårlig lafting.

Hovedstua i første etasje har den udefinerbare atmosfæren en opplever i dette rommet i lånene.

Huset burde bli erklært ”historical landmark”. Ikke eierne en gang var klar over at huset er noe helt spesielt. De trodde bare det var et stort gammelt hus.

Minnesota-låna har gjennomgått restaurering som sine artsfrender i Midt-Norge: Aluminiumspanel, den amerikanske versjonen av ”husmorvinduet” - og fått påsatt ”velstandsvorta” på baksiden, når moderne livsformer krever større plass. Men huset har sine opprinnelige kvaliteter i orden, og det bør være en oppgave for Det Norsk-Amerikanske Historielaget å få gjort det til ”historical landmark”.

Fra hovedinngangen ser en nedover en vakker grasvoll som buer seg ned til den meget vakre Lake Anna, omkranset av yppig vegetasjon. Jo, her måtte surnadalingene ha all mulighet til trivsel!

 

Peder P. Sande
Peder kom over i 1873. Reisen og ruten han følger etter han lander i Quebec finnes I Del IV: Dagbøker. Han er 27 år.

Fotoreferanse 236/1: Peder P. Sande tok med håndverk og arkitektur til Amerika, men tok også i bruk den nye verdens goder. Her på selvbinderen foran låna si | Tilhører: Familien Bergem/Sande.

Fotoreferanse 236/2: Sande karene var dyktige smeder også. Disse lysestakene hadde Peder P. i bagasjen da han kom, og han smidde dem før utreisen. Farens Kingo salmebok fra 1832 ved siden av. De eies nå av Ellen Kraemer i Sacramento, California.

Han er ved Porters Mill ved Eau Claire, Wisconsin, sommeren 1874.

Av emigrasjonsprotkollen ser vi at han reiser sammen med Ole Larsen Mauseth, Kone Guri Kvammen og barna hennes Mali og Gjertru, 8 år og 0 år og Ole J. Kvammen.

Denne Ole J. er fra Kvamsøya, og han døde ugift i Amerika. Det er hans eldre bror Ola som gifter seg med Peders søster Ingeborg senere i Amerika.

Guri som er med dem er halvsøster til Ola – også halvsøster til ”leadokteren” Løkke. Hun skal til mannen sin, Tore J. Furuhaug. Peders dagbok viser at han møtte dem I Marquette. Han var rindaling, tror HH.

*

Når folket i Underwood, en liten halvtime med bil øst for Fergus Falls, skriver under søknaden om å få organisere townshipet Sverdrup (oppkalt etter den norske statsministeren) - er Peder P. Sande blant underskriverne. Det skjer i 1878. Sverdrup Township het Norman Township noen måneder, men det ble forandret grunnet at noen allerede hadde brukt det navnet. Intervju med Peder, arkivert i museet i Fergus Falls, sier han ankom Fergus i 1877.

Peder bodde i ”dugout” en vinter, deretter utvidet han jordkjellerhuset med tre tømmervegger, men bodde fortsatt på jordgulv. 160 acres hadde han skaffet seg. Kua hadde han i samme huset, men med en skillevegg. Trolig var dette stort sett boligen fram til de kunne flytte inn i låna.

 

Foreldrene - søstrene - svogrene - nabo - kjæreste kommer
Peder skrev hjem til foreldrene og ville ha dem til å komme over, og gav moren i oppdrag å finne kjerringemne å ta med.

I 1878 kommer foreldrene - Peder Toresen Langbakken født i Bortistua Sande, kona Rannei (Randi i protokollen) Pedersdatter fra Harangsmelen, datteren Kari (Randi i protokollen), mannen hennes - Peder Olsen Moen, datteren Ingeborg og mannen hennes – Ole Jansen Kvammen fra Kvamsøya og Mali Eriksdatter Harrang fra Nestua. Kjerringemnet de hadde med, var Ranneis grandniese Ingeborg f. 1862 – bare 15 år. Familien sier at den vordende svigermoren, Rannei, hadde stor tro på denne jenta. Det skulle vise seg at hun hadde rett: I tillegg til alle plikter som mor og gardkjerring, tok Ingeborg imot 200 barn i Sverdrup og omegn, og hun mistet verken barn eller mødre i sin jordmorpraksis!

Ingeborg og Peder ble gift i huset til familien Aune (rindalinger). Barn: Oline Julia/Peder Robert/Clara Matilda/Ragna Pauline/Bessie Petronelle.

Fotoreferanse 237/1: Ingeborg Harrangsmelen og Peder P. Sande - Langbakken | Tilhører: Familien Bergem/Sande.

Fotoreferanse 237/2: Fra venstre: Peder Robert Sande, kona hans - Huldah født Mork, Peder P. Sande, Rosalie - datter av Peder R., Ingeborg Harrang og tre døtre til pastor Aasen. Bildet er tatt ved Camp Nidaros i Otter Tail County, hvor mange prester hadde hytter | Tilhører: Rosalie Sande Bergentine.

 

Broren Tore kommer
Byggmester Tore P. Sande mistet kona si i august 1881, og satt igjen med fire barn: Peder -68/Beret Randine -74/Ragna Curine -77 /Olaf Teodor -80. Moren var Gura (Guri?) fra Gullasholten.

Familien sier at Tore kom med flokken sin til Underwood i 1882, at han arbeidet som tømrer og snekker i Underwood, og at han etter en tid der dro videre til Wyndmere i Nord-Dakota. Avstanden er ikke så mye over en time med bil i dag.

Hans Hyldbakk skriver: ”Peder Toreson var ein overlag hendt smed og tømmermann. Det same var sonen Pe.” Hyldbakk opplyser også her at Tore P. var byggmester. Familien oppgir Peder P. og Peder T. som mennene bak byggingen av låna. Ettersom faren dør midt i arbeidet, og Tore kommer, blir det vel til at brødrene utveksler tjenester, logisk nok, og vi kan vel derfor regne Sande-låna i Minnesota som et minnesmerke over tre håndverkere som representerte det beste i håndverktradisjonen på indre Nordmøre. - Peder P. drev i mange år som smed også, med smie på farmen.

Peder T. døde i 1884, og Rannei i 1913. Peder P. døde i 1925. Tore P. vet ikke familien noe mer om.

Peder P.'s datter Clara Matilda giftet seg med Olaf Bergem i 1924. Han drev Bergem homestead litt lenger borte ved Lake Anna, sammen med faren og broren, men flyttet til Sande Farm og den omtalte låna. Datteren Irene og sønnen George eier i dag Sandeeiendommen sammen, og huset er utleid.

 

Kari Pedersdatter f. Sande og Peder Olsen Moen
Kari (Julia i USA) og Peder kom som nevnt i 1878, sammen med Karis familie, til broren hennes i Sverdrup Township. Peder døde allerede i 1880, etter bare 3 års ekteskap. De hadde sønnen Peder Christian Moen f. 1880. Faren døde samme dag som sønnen ble født, så det ble hard start for Kari. Hun giftet seg igjen i 1884, med Ole Kristenson Flessavigen - Wick i USA. Sønnen Peder tok også Wick-navnet.

Barn med Ola: Julia Kristiane + tvilling som døde / Rena Petrina / Calvin Peder / Olga Katenka / Joseph Melvin / Palmer Olai / Dina Marie / Ella Josephine.

På Sverdrup-kartet ser vi at Kari og Ola hadde nabojord, og der er navnet Wik.

Kari døde i en ulykke i 1912. Hun passet en liten jente, og oljelampa falt ned. Kari ble så redd at hun falt ned i den brennende oljen, klærne tok fyr, og hun brant til døde. Jenta ble reddet. En annen kilde sier at Kari var stor og tjukk, og falt over ovnen og brant til døde. Oljelampeversjonen ser ut til å være den riktige. Mer om familien under Flessavik-folket.

 

Ingeborg Pedersdatter f. Sande og Ole Jonson Kvammen
Ingeborg og Ola ble gift samme året som Kari og Peder - 1877. Da flokken kom i 1878, tok de toget til Campbell, som var endestasjonen. De satt på videre med tilfeldig skyss, på toppen av koffertene. Ole gikk i forveien. Svogeren Peder P. var reist inn til Fergus Falls for å se etter dem, for han hadde regnet ut når omtrent de ville komme. Da Peder kjørte inn i Fergus, var Ola den første mannen han så komme opp gaten. En kan ofte lure på hvordan folk i disse forholdene klarte å finne hverandre, og finne ut når folk var ventendes.

Kvammen blir skrevet Quam i dag, og det er allerede navnet på kartet i 1912.

Ingeborg og Ole homesteadet og bodde på denne farmen hele sitt liv. Ole blir karakterisert i nekrologen som stille og konservativ, interessert i hjem og kirke.

Farmen var på 120 acres, og de hadde 15 kyr. De solgte smør og fløte og foret opp griser på separertmelken. De solgte også kyllinger og egg. De dyrket mest fôr på farmen, men hadde en del hvete for salg. Farmen er i dag ute av familien, men etterkommeren Irving Quam Sem bor ved Lake Anna. Han kjenner ikke til noe om Oles bror Ole, og halvsøsteren Guri, hva som hendte med dem.

Ingeborg og Oles barn: Gertie Oline/Ragna Pauline/Johnette Eline (Nette)/Olaf Inmar.

Ingeborgs mor døde hos Ingeborg og Ole. Ingeborg skrantet gradvis til hun døde 73 år gammel i 1927. Ole knuste hofta i 1925, men klarte seg med krykker til han døde, 90 år gammel, i 1936.

 

Phelps Mill

Nord i området vi nå oppholder oss i, ligger Phelps mill, et fint lite sted. Peder R. - sønn av Peder P. Sande drev denne mølla, og hadde matbutikk ved siden av. Først hadde han vært lærer, og han reiste til Seattle herfra, hvor han giftet seg med Hilda Murk (Mork?). Faren Peder døde i Phelps.

*

Peder Langbakken og Ingeborg Harangsmelen fikk 22 barnebarn og 58 oldebarn.

Kilde: Ellen Kraemer/Paul Warren Eisen/Rosalie Sande Bergentine/Phillip og George Bergem/Irene Bergem Wells/Eline og Irving Quam Sem. (Tilfeldig møte med Ellen Kraemer og familie på Surnadal Hotel! - hvor de satt og lurte på hvor Sande Farm var - ledet til Sandelåna etc.)

 

Folket fra Harrangsmelen
Foreldrene til ”kjerringemnet” Ingeborg på 15, som kom over i 1878, kom etter i 1880, sier HH. Ingeborg født 1866 og Jo født 1872 kom med foreldrene da, men Peder født 1860, utelatt hos HH, kom i 1879.

 

Peder P. Harrang
Peder som kom i 1879, arbeidet som maler i Fergus Falls for å betale billetten sin. Faren var maler og glasmaker, sier HH, så Peder kunne vel håndverket da han kom over.

Fotoreferanse 238/1: Peder P. Harrang | Tilhører: Ida Harrang Fabian.

Peder ble gift med Anna Sholberg (?) (Kristiansundsfolk) i 1888, og de slo seg til på Sholbergfarmen i Underwood.

Svigerforeldrene kom fra Kristiansund i 1873 – til Porter's Mill i Eau Claire, Wisconsin, de bosatte seg i Otter Tail County i 1875.

Storfamilien levde i et stort tømmerhus med mange rom, men senere dro de huset av tuftene ved hjelp av hester og reip, og bodde i det mens de satte opp reisverkhus, og gammelhuset ble solgt til en annen farmer og flyttet helt. 100 $ var salgssummen.

I 1919 trakk Peder seg tilbake fra farmerlivet og flyttet inn til byen Fergus Falls. Han ble akkurat for sen til å kjøpe huset han hadde sett seg ut - det ble tatt av tornadoen i 1919. Det neste huset som han kjøpte, fikk han en overraskelse med: Den forrige eieren hadde satt på stormvinduene, sa han la ikke merke til at alle vinduene var knust før etter handelen.

Peder døde i 1932, og Anna i 1955. De er begravet på Tingvoll-kirkegården.

Barn: Palmer / Monrad / Minda / Helen Selma / Ida Eleonora / Claire / Bertha / Agnes.

120 acres og fine bygninger hadde Peder da han forlot farmen. Han var deleier i Co-operative Creamery Company i Underwood, og også i den kooperative butikken. Han satt i kommunestyret og var også ordfører en tid.

 

Foreldrene Peder og Brit
Peder og Brit kom med Ingeborg og Jo til Philadelphia 26. mai 1880 - via Liverpool, med et dampskip med hjelpesegl. Det er så parallelt til datoene for Ingeborg Øye i dagboken hennes, at en har grunn til å tro de kom med ”British Crown” de også. (Se dagbøkene til Ingeborg.) Reisetiden oppgis til 3 uker. De reiste med tog til Fergus Falls, hvor Peder leverte søknad om statsborgerskap og ordnet med homesteadpapirer for Otter Tail County.

I Underwood tok de selvfølgelig inn hos Ingeborg og Peder P. Sande.

Peder og Ingeborg fikk tak i et homestead som hadde vært bebodd tidligere. Det første de gjorde var å ta seg arbeid og kjøpe husholdningsutstyr og matforråd. Huset på homesteadet var en krysning av ”dugout” og tømmerhytte, gravd inn i jordmelen ved Hoseshoe Lake, 8 x 12 fot. Sommeren 1881 bygde de en snartømret hytte og opparbeidet en hage for matproduksjon. I denne hytta bodde Peder og Ingeborg resten av livet. Brit døde i 1902- 65 år gammel, Peder i 1906- 73 år.

Robert Harang forteller at da båten rundet Årnesen, løftet Peder Jo opp og sa: ”No sjer du Sainnfjelle' sist gåinna.” «Å de' gjor'n,” sier Robert.

 

Ingeborg f. 1866
Ingeborg ble kalt Edith i USA Hun ble gift med W.I. Stine, og bosatt i St. Paul, hvor mannen var kontorist i Milwaukee-jernbanens administrasjon. Hun døde barnløs på et sinnsykehus, etter 10 års sykdom.

 

Jon P. Harrang
Jo var bare 8 år da han kom til USA med foreldrene. Da faren døde, forlot han farmen, og dro til Stanley, Wisconsin og arbeidet på Northwestern Lumber Co. (1905). I 1907 giftet han seg med Malena Pederson – i Curtiss, Wisconsin. Etter at to barn var født dro de tilbake til Underwood, hvor han fremdeles eide farmen til foreldrene. Han drev butikken til ”Cooperativen” i Underwood, men reiste omsider til Vestkysten, og viser til at han realiserte farens drøm om å bosette seg ved Stillehavet. I 1911, da de dro vestover, var nordvestkysten under sterk utvikling. De var innom flere steder i Oregon, og endte opp i Foster med butikk og posthus. 25 år var Jo postmester i Foster. I 1942 sluttet han som postmester, og forlot butikken i 1943. Han var styreformann ved highschool, og i 1955 var skolens årsfest tilegnet Jo. Han døde i 1955.

Farmen i Underwood solgte han ikke før han var kommet på Vestkysten.

Barn: Leona Borgen/Charlotte Pauline/Norman Orville/Evelyn Laura/Margaret Ingrid/Arnold Kenneth/James Porter.

Evelyn og moren besøkte Harrangen i Surnadal i 1963.

Fotoreferanse 239/1 og 239/2: Gravsteiner fra kirkegården ved Tingvoll Church, nå sammenslått med med Rindal church - Underwood. De har felles prest med "Surnadals-kirken" - Sverdrup Church.

Kilde: Ida Eleonora Harrang Fabian/Betty S. Cornwell – svigerdatter til Agnes Pedersdatter Harrang/Helen Selma Harrang.

 

Flessavikfolket
Ola Kristenson Flessavika
Ola kom til Fergus Falls/Underwood i 1882. Han reiste fra Norge i mars, sammen med svogeren Iver Anderson Bergem - Høglenda. Oline Flessavika gift med Iver, reiste i juni.

Fotoreferanse 240/1: Iver og Oline Bergem og barna. Clara er ennå ikke født | Tilhører: Olive Bergem Nietfield | Foto: A. Carlson, Fergus Falls - filialen i Underwood | Kopi: Børre Strand.

Fotoreferanse 241/1: Flessavik-folket. Bak fra venstre: Ole, John og Martin. Foran fra venstre: Kristen, Johanne og Olina | Tilhører: Surnadal Kommunes fotoarkiv | Kopi: Børre Strand.

Ola og Iver tok inn med Sholbergfamilien. Det bodde 8 personer i tømmerhuset.

Ole Wick ble navnet. Broren Martinus hadde tatt Vig eller Vigen som navn før, og skrev Wick i Amerika.

Ole arbeidet på jernbanen først. Senere arbeidet han for en irer. Det ble sagt at begge måtte låre engelsk for å kunne kommunisere, så ireren var sikkert fra vestirsk område. Ole brukte bibelen til lærebok, halve av den var engelsk, og halve var norsk - to bibler i en.

Han møtte Kari Sande Moen, og det er allerede opplyst at de giftet seg i 1884, i april. De startet farmingen med de 80 acrene som Kari hadde. En kilde vil ha det til at Kari mistet første mannen sin allerede før sønnen Peder ble født, og at hun hadde en datter før Peder - Dorothea, som døde liten. Kari hadde lykkes med å oppfylle homesteadbetingelsene og klart å beholde jorda, mens hun arbeidet rundt omkring. Jorda var slik udyrket da Ole giftet seg med henne. Det var stort sett skog alt sammen - verdifull eik, hardlønn, alm og bjørk. Med en leiekar bygde de hus og dyrket opp - og kjøpte til mer land.

Huset til Ole og Kari var et samlingssted for ungdommen i området. Ungdomslaget i menigheten møttes hos Ole. Laget hadde et dyktig kor som reiste rundt og sang i området. De hadde også strengeorkester som bestod av mandoliner, harper, gitarer og feler.

Ofte kom de til Ole og Kari og sang, spilte spill og fikk lunch også. Ole var klokker i kirken. Kari var også aktiv. Hun var kasserer i kirkens kvinneforening. Det putret av folk bestandig i huset til Wick-ene. Hver kveld samlet Ole huslyden sin og leste for dem, og så sang de. Ole var en entusiastisk sanger.

Ole døde i 1928, etter 16 år som enkemann.

Se også avsnittet om Kari under Sande-folket.

 

Oline Flessavika og Iver Bergem Høglenda
En kan undre seg over hvorfor Oline ikke ble med Iver og broren Ole i mars, for da hun reiste i juni, var hun så langt på vei med barn at hun fødte sin første i august allerede. (Gift 1879.)

Vi ser på plankartet for Sverdrup at Iver og Oline slo seg til på farm nær ved Ole og Kari. Olines sønnedatter forteller at 3 dager etter at Oline fødte sitt andre barn, måtte hun hogge is så kyrne fikk vann. Hun må ha vært et overskuddsmenneske, for sønnedatteren forteller videre at Oline pleide å gå barføtt, syngende, med bundingen under armen.

Barn: Alfred Ingvald -82/Julius Conrad -85/Oliver Morris - forøvrig barber i Underwood/Inga/Clara, som brant til døde 2 år gammel.

Oline og Iver gav hjemmet sitt til gamlehjem. De flyttet fra Sverdrup Township inn til småbyen Underwood i 1912. Oline brakk hoften og døde i 1930 - 80 år gammel. Iver døde i 1934, 81 år. De bodde i hjemmet sitt til 1928, og flyttet inn på ”Pioneer Home”, som de hadde gitt - på åpningsdagen.

 

Martinus Kristenson Flessavigen - Wick
Broren John
Familien opplyser at Martin kom til USA 20 år gammel, og det må være i 1878. Han er dermed den første - og gjør Vigen til Wick.

Høsten 1884 giftet han seg med Martina Berge på svigerforeldrenes farm ved Wall Lake. De slo seg ned på homestead i Aurdal Township i Otter Tail County, hvor noen allerede hadde forsøkt seg, og etterlatt tømmerhytta si. De ryddet landet, og satte seg opp et nytt tømret hus på andre siden av bekken på eiendommen. Det fortelles at en gang Martine gikk hjem fra slåtteteigen for å koke middag, tok hun en gaffel som stod på brua over bekken og spiddet fisk til middags. De små innsjøene her var svært fiskerike.

Martin var blant dem som bygde Hauges kirke i Aurdal. James Ness som forteller dette, skriver at onkelen Martin en gang stod opp og holdt bønnestund mens tårene rant nedover kinnene, og at det gjorde dypt inntrykk.

Barn: Leonard / Julia / Josie / John / Anna / Richard / Mabel ble født på Vestkysten, men døde liten.

I 1900 reiste Martin til Nome i Alaska for å besøke broren John, som var reist ut dit tidligere. (Ingen opplysninger om når John emigrerte.)

I 1902 solgte Martin ut i Otter Tail County, og tok familien med til Washington State. De var en stund i Seattle, og så kjøpte de land i Skaget County nord for byen, ved Skaget River. Landet var snauhogd, og det var forlatt med mange gamle tømmerstokker og røtter som stod i jorda. Her skapte Martin en ny farm. Havreåkeren i 1908 var så tjukk at selvbinderen gikk ikke gjennom.

Martin var med og fikk bygd kirke i Conway.

I 1921 leide han ut farmen, for kona var sliten. De bodde en vinter i Oakland i California. I 1914 bosatte de seg i Seattle, hvor han arbeidet på skipsverftene. Han kjøpte her en ”block” land ved Phinney Ridge og gav hvert barn hustomt her. (Leonard var druknet da – i Y.M.C.-tanken- mens han var politi i Seattle.)

Martin hjalp til å bygge kirke i Seattle også: Phinney Ridge Church, hvor familien hans var hovedtyngden av menigheten.

Kona døde i 1925. Martin bodde hos datteren Josie i Stanwood for det meste, og samtidig beholdt han huset i Seattle. Han døde i 1940, 83 år gammel.

 

Foreldrene Kristen Vigen og Johanna f. Sæterbø
Brødrene Johannes og Ingebrigt
Disse fire kom over til Underwood i 1894. Ingebrigt er da 19 år. Han er ikke oppført hos HH.

Det er ingen opplysninger om sønnene som er med, men Kristen og Johanna slo seg til hos Martin. Johanna var ikke helt frisk, og leste mye og ble lest for. Hun døde i 1899. Kristen ble med Martin og familien til Conway nord for Seattle. Den gamle lofotfiskeren fikk oppleve å, se Stillehavet i sitt 81. år! Han døde i Skaget County, hvor han rakk å leve i flere år - dødsår ikke oppgitt.

Kilde: Olive Nietfield/skrevet oppsett av James Ness/Ellen Kraemer/Paul Warren Eisen.

 

Dalseg-folket
Verten vår i Underwood - kirkevergen i Tingvoll Kirke, Chet Habberstad, kjører oss første dagen i Otter Tail til pleiehjemmet hvor vi besøker Gus (88 år) og Mabel Dalseg. Vi er akkurat for sene til å besøke Gustav. Han er svært dårlig og vil bare sove hele tiden, men Mabel forteller. Plutselig kommer ”teamet” og skal hente Gus for innleggelse i sykehus, og det oppstår en dramatisk situasjonsendring. En vet ikke om en skal sitte eller gå sin vei. Det var trolig siste gang Mabel så Gustav i et langt samliv. Den tilreisende har ikke snakket til Gustav før han ligger på båren, og ved trøstens ord på surn'dalsk, blir Gustav plutselig helt våken og fullstendig nærværende.

Mabel måtte ha noen å holde i hånden en stund, og intervjuet stoppet etter dette opprivende sceneskiftet.

Gustav har vært en sprek kar. Han var på Norges-tur i 1978 da han var 81 år, og året før det var han på biltur til Vestkysten.

Faren, Nils f. 1873 på Dalsegg-Vollen, kom til Amerika 20 år gammel, sier nekrologen. Han var en tid i Christine i Nord-Dakota, rett syd for Fargo. Der giftet han seg med Marit Negaard (Nergaard?) f. 1870. ”Var fra nær Dalseg – hadde stefar” - fortelles det. Hun kom til USA 16 år gammel i 1886. Hun var barnepike for familien John Moe fra Lillemo i Rindal.

De giftet seg i 1895, og flyttet til Sverdrup i Otter Tail County, hvor de bodde hos Olaf Aune.

I 1899 reiste de tilbake til Norge for å bli, men før de satte foten på norsk jord hadde de ombestemt seg. De hadde imidlertid ikke penger til returbilletter. Nils returnerte, og Maret kom året etter, sammen med svogrene Mikkel og Jon, samt sønnen Olaf som var født i romjula 1899 og barna Johanna og Gustav. (Olaf ble fotograf i Fergus Falls.)

Nils var gardsarbeider flere år for han kunne kjøpe egen farm. Farmen lå 3 km fra Rindal kirke. De drev ”general farming” med 12 kyr, hadde 2 hester og dyrket kveite/mais/havre på sine 84 acres. Barn: Johanna/Gustav/Olav/Bertha/Clara/Magnus/Gladys/Johannas datter adoptert av besteforeldrene: Donna.

Bertha, 82 år gift Leabakken, var neste intervjuobjekt, og har gitt rekkefølgen på barna.

Nils ble 71 år. Han fikk 15 barnebarn.

Gustav snakket norsk da han var i Norge i 1978. Han døde sommeren 1985.

 

Mikkel
Mikkel var dreng på farmene i Otter Tail i omtrent 15 år, og reiste så tilbake til Norge, hvor han giftet seg med Gjertrud Jonsdatter Fiske. De bosatte seg på Aune-Holten i Rindal.

 

Jon – ”Joe”
Jon var ungkar og var gardsdreng i Otter Tail også. Han returnerte til Norge i 50-årsalderen, i 1920-årene, og slo seg til på Dalseg-Vollen. Han døde på gamlehjemmet på Åsen i 60-årene.

 

Ingebrigt
Ingebrigt er ikke oppfort hos HH. Han blir oppgitt av Bertha Leabakken. Han skal ha bodd i Duluth, gift med Inga - Ingeborg Sande fra Utistua. De hadde datteren Elisabeth. Ellers reiste Ingebrigt fra et kommende farskap i Norge. Han var hjemme en tur.

Ingebrigt ble funnet på grunt vann i Lake Superior. Antatt myrdet. Han bodde i selve byen og hadde jobb der. Kona ventet barn da han ble tatt av dage. Hun giftet seg ikke igjen.

 

”Litj-Maret”
Denne søsteren er heller ikke å finne hos HH. Hun skal ha kommet til Carlton ved Duluth, og ble gift med Ed Anderson. (Einar Aune - Oppistua.)

Barn: Werner/Ida/Monroe/James/Albert/Roy. Roy bor i Fergus Falls, og har besøkt Surnadal flere ganger.

Bertha tror Jon/Ingebrigt/Mikkel/Maret kom samtidig - dvs. i følge med Maret og barna. Jon og Mikkel var mye hos Nils på farmen, og de var ofte 12 personer i huset der.

Kilde: Mabel Dalseg/Bertha Leabakken f. Dalseg/Jon Dalseg/Anna Landsem.

 

Ola Jonsson Bergem og Maret f. Øye
Ola var fra Linsletta III på Bergheim. Maret var fra Ol'Perså-Moen på Øyamoen, datter til Guri. Faren var Daniel Stabel på Øverlandet, som denne gangen ble far i sitt 75. år - 40 år etter han fikk siste barnet i ekteskapet!

Intervju med Ole J. Bergem, arkivert på museet i Fergus Falls, gir 1888 som utreiseår. De hadde da sønnen John, knapt 5 år, og datteren Inga var død.

New York var ”Port of entry”, og der fikk John se appelsiner for første gang. Han gav seg ikke før faren måtte ta av sin slunkne reisekasse og kjøpe. John angrep appelsinen, som om det var et eple, og den kostelige frukten havnet i rennesteinen etter én bit - som gikk samme veien.

De tok toget til Fergus Falls-området, og tilbrakte første vinteren på loftet hos en annen familie. Maret ventet Olaf nå. Trolig bodde de hos Iver og Oline Bergem.

Året etter fikk Ole kjøpt land ved Lake Anna, og satte opp hytte på 4 x 6 meter, mens han bygde hus. Husprisen ble 1500 $.

I den store tørken i 1930-årene ble nesten alle innsjøene i området tørrlagt. Det viste seg at bunnen på Lake Anna ble noe av det beste beitelandet i området. Dette, og at familien fikk en sum av staten p.g.a. at de mistet sønnen George på slagmarken i Frankrike i første verdenskrig, satte dem bra i stand økonomisk i 30-årene på tross av tørken som ødela andre.

Høsten 1939 flyttet sønnen Olaf og svigerdatteren Clara med barna til Sande farm, og John overtok Bergem-farmen.

Ole og Marets barn: John/Inga - død i Norge/Olaf/Bessie/George falt i Frankrike 6. okt. 1918/Olga.

Maret døde i 1934, Ole i 1939.

Kilde: Phillip Bergem/George Bergem/Irene Wells.

 

Kristen L. Mo og Maret Jonsdatter f. Melling
Kristen var født på Mo, og var søskenbarn til de tidlige utvandrerne Sjur, Lars og Nils fra Oppigard Glærum.

Kona hans, Maret, var søskenbarn til Margrete Jonsdatter Aasen, kona til Lars Glærum.

Far til Maret fikk utlagt Austigard på Melling av den opphavelige garden, og Kristen ble gift med eneste barnet som levde opp.

Det står hos HH at Kristen var snekker og svarver og bygde stuehusa som står på garden i dag. HH opplyser at Kristen stod seg godt økonomisk, men at han hadde det ordtaket at dersom en ikke kunne legge seg opp 100 daler året på en gard, så var det ingen hensikt å sitte med den. HH konkluderer med at Kristen ikke nådde dette målet, for han solgte garden i 1881, og flyttet til Kvernes, og rett etterpå bar det til Minnesota. I 1882, opplyser oldesønnen Lloyd Peterson.

Navnet til Kristen blir til Christian L. Moe i USA. Han og Maret reiser med fire barn: John (Jo) f. 1869/Randi -71/Lars -73/Sivert -75. I Amerika får de tre barn til: Clara Ida -83/Anton -86/Olga -90. Alle født i Underwood.

 

Gjertrud Steinberg Haugen
Gjertrud var født utenfor ekteskap av Marie Bortistua Steinberg og Tølløv Iversen Moe. Da Gjertrud var 8 år gammel, giftet moren seg og flyttet til Hauga-Rabben. Gjertrud emigrerte i 1896. Det skal ha vært Maret Jonsdatter (Melling) Moe som sendte eldste sønnen John for å hente Gjertrud over som brud, opplyser dattersønnen Lloyd. Protokollene viser at de er allerede gift når de skriver seg inn i Kristiansund 6. mai 1896. John er registrert som farmer, og de skal til Minnesota. John er 27, og Gjertrud 20.B

Barn: Maret Emelie (Mary) -97/Christian Marius -99/Olga -04. Alle født i Underwood.

Alle i Moe-familien i Underwood dør i Underwood eller i Fergus Falls nær ved, bortsett fra Gjertrud og sønnen Christian. Det tyder på at Gjertrud bodde hos sønnen i Minneapolis på slutten, eller døde mens hun var på besøk der. Hun døde i 1916, Kristen i 1926.

Fotoreferanse 243/2: John C. Moe og Gertrude Stenberg (Haugen) (brudebilde) | Tilhører: Lloyd Peterson.

*

Når Kristen Mo og Maret Melling emigrerer ut til Underwood i 1883, bor Kristens fettere Lars og Sjur Glærum lenger sør i Sleyton og Willmar, og kona til Lars er Marets kusine. Det har helt sikkert vært avgjørende for reisemålet, sammen med andre komponenter.

 

Kristens brødre
Nils og Martinus f. 1849 og -53 utvandret i 1873, sier HH. De var de første av søskenflokken. Nils døde i California, Martinus i Nord-Dakota.

Kristoffer og Anders f. -59 og -62, reiste trolig sammen med Ingeborg Øye m.fl. på ”British Crown” i 1880 (se Ingeborgs dagbøker). Anders døde allerede i 1881 i Frankfort, Michigan, og der døde Kristoffer også - dødsår ikke kjent. De hadde fetteren Nils Glærum der.

 

Ellevsetfolket fra Bortistua
Lloyd Peterson opplyser at J.P. Ellevseth og familie bodde i Underwood, rett over veien fra John Moe-farmen. Jo Pederson, kona Brit Jonsdatter Haugen og barna Mali og Peder utvandret i august 1882, 11 år etter at de fikk skjøte på garden.

Gullik på Kontrabakken i Vindøldalen gift med Kari Olsdatter Moen, var halvonkel til J.P. Ellevseth, og Gullik var det som skrev hjem fra Amerika at han eide like mye jord i Amerika – ”som alle Hondstadgaardene til sammen”. HH sier han bodde i Decorah, Iowa. HH tror han og familien emigrerte så tidlig som 1860, eller der omkring.

Fotoreferanse 243/1: J.P. Ellevseth med familie i Underwood, Minnesota. Fra venstre: svigersønnen N.P. Nelson, fru Nelson (Mali?), Minnie Nelson, Brit Ellevseth, Jo Ellevseth, Elmer (Hallvard?) Nelson og Raymond Nelson foran | Tilhører: Lloyd Peterson.

Kilde: Lloyd Peterson.

 

Isak Garthe - ikke den første?

Hvis Gullik Kontrabakken kom allerede rundt 1860, gjør han Isak rangen stridig, og det kan finnes flere enkeltutvandrere før:

Ved gjennomgangen av lokalhistorien for området, på biblioteket i Fergus Falls, dukket det opp folk som må være herfra, selv om vi ikke fant dem igjen ”i felten”, grunnet tidsmangel.

Denne boka ser ut til å ha en lettsindig omgang med både årstall og staving av navn - så her selges det for hva vi fikk det for:

 

Thorsten P. Hegseth
Boka sier Thorsten ble født i Norge i 1842, sønn av Peter T. Hegseth, gardbruker, og kone Beret. Peter kom til Otter Tail i 1866. Hegsethene hadde 6 barn.

Thorsten kom til Quebec i 1866, sier boka, oppholdt seg i Olmstad County, Minnesota, til han reiste til Otter Tail i 1869. Han homesteader i Oscar Township - 160 acres. Han giftet seg med Mali Evjen 2 dager før utreisen i 1866, sier boka.

Barn: Christine/Petrine/Peter/Nils/Mollie.

Malis far var Kristian Evjen. Thorsten beskrives som en samfunnsstøtte på alle vis, ledende farmer og oppdretter av storfe og griser. Han eier 340 acres når boka skrives i 1916.

 

Andrew O. Quam
Født 1855 ”in Tronjam”, sønn av Ole og Johanna Quam, emigrert i 1871. Han oppholdt seg først i Chicago, så i Minneapolis. Han ser ut til å ha aktivisert seg variert og flittig: Ekspeditør i butikk er han i Minneapolis, men går samtidig på skole. Han har også lært engelsk før utreisen. Han gikk malerlære hos onkelen, og arbeidet i hvetehøsten. I 1874 startet han egen butikk, sammen med onkelen. Han drev restaurant i Chicago også. Det fører for langt å ta med alt, men han kom til Otter Tail i 1880 med flere tusen dollars og kjøpte 270 acres i Carlisle Township. Til slutt eide han 800 acres godt land i Carlisle og Fergus Falls townships. Hans kone har engelsk navn. Quam er temmelig sikkert fra Surnadal, om han ikke ennå er festet til opprinnelsen.

 

Even Sether
Even Sether g.m. Ole Aunes datter Gertrude, er oppgitt å være født ”nær Trondhjem” i 1839. Far av samme navn. Arbeidet på farens ”mill” sier boka - det er helst sagbruk som er ment. Kom til Amerika 1866. I 4 år var han i Filmore, Minnesota. Han fortsatte med sagbruksarbeid til 1881, da han bosatte seg ved Underwood - med kjøp av en farm på 180 acres i Tordenskjold Township. Han forbedret bygninger, satte opp nye, og spesialiserte i oppdrett av korthornkveg og griser. Han var aktiv i samfunnet - og var demokrat.

Barn: Edwin/Oliver/Olga/Oscar/Iva.

Kilde: Mason's History - 1916: Otter Tail County.

*

Om vi skal revidere påstanden om Isak Garthe som den første emigrant fra vårt område, etter å ha lest lokalhistorien om Otter Tail - ja, det er ikke godt å si. Unøyaktighetene i boka er tallrike og svært tydelige, og innvandringsårene bygger sikkert på muntlige opplysninger. I 1916 kommer sikkert opplysningene fra neste generasjon. Hyldbakk viser videre til at emigrasjonen startet fra vårt område i 1867.

Forfatteren velger å se på Isak Garthes gruppe som den egentlige åpningen på utvandringen hos oss - fremdeles, og Isak som den som løsnet skredet.

 

Forrige kapittel - Neste kapittel

 

Dersom du ønsker å skrive fortsettelsen på historien for de enkeltpersonene eller familiene som er nevnt i teksten over - eller om du har tilleggsinformasjon - hvorfor ikke registrere deg som bruker og skrive dine egne minneprofiler / artikler. Dersom du ønsker at vi legger inn en lenke fra et sted i teksten over til dine profiler / artikler kan du kontakte oss her.

A few copies of the book are still available for sale - see link to www.bokloftet.no under 'external links' below for further details.

* Copyright Dordi Glærum Skuggevik 1986 - ISBN 02-991394-0-6. Please note: The original text and photo captions in Norwegian – and any digitisation and translation thereof - contain information from public, private and personal sources and may contain unintended errors, inaccuracies or omissions. The author - and as applicable: the digitiser and translator - accepts no liability for any such errors, inaccuracies or omissions. To continue, the reader must accept all limitations of liability and the text ‘as is’ - or should refrain from further reading.

The above content is from the book "Utvandringshistorie fra Nordmøre - Stangvik og Surnadal Prestegjeld" (History of emigration from Nordmøre – Stangvik and Surnadal Parish (Norway)) - published in 1986 by Dordi Glærum Skuggevik - and is used by the author's kind permission. All photos are used by the owners' kind permission.

Relevant links

Please note! Sagahuus.com is not responsible for the content of external links

Share this page