Trine Ness heter en spennende norsk lyriker. Og allerede på første side i diktsamlingen ‘For en stund har vi alt vi trenger’ skriver hun: «Hver dag planlegger fraværet av deg».

De fundamentale ordene grep tak i meg. Og for meg handlet de om døden.

Døden er like sikkert som livet, og døden er et tema i vår moderne kultur som vi sjelden snakker om. Vi kaster hverandre til ulvene for alene å måtte gruble på livets og dødens tidløse gåter. Mange av oss ignorerer dem - lenge - og tenker at døden er noe som alltid rammer andre. Ikke meg. Ikke mine.

Men døden banker på alle menneskers dør - og tap er noe vi alle må bære. Sorgen er en tung bør å løfte skal den løftes alene.

Om hundre år er alle borte

Om litt over hundre år er alle mennesker som lever i dag borte. Nye generasjoner har overtatt jorden og lever akkurat som oss: som om de var de eneste. Det samme skjedde med generasjonene før oss. På høyden av livene sine eide de tiden og sannheten og eiendomsretten til kloden vår. Nå er de ikke her lenger. Ikke en eneste en.

Da jeg leste ordene i boken kjente jeg nesten et stikk av smerte. Det føltes brutalt. For de gjaldt akkurat meg. Ikke de andre. Meg. Og alle mine.

For hver dag vi vandrer på jorden planlegger det store universet fraværet av hver enkelt av oss. Vi skal glemmes. En gang kom jeg fra et sted hvor jeg ikke eksisterte. Den gang kjente ingen til meg og de savnet meg heller ikke. En dag skal jeg atter reise til samme sted - og med tiden er det ingen som lenger vil huske hvem noen av oss var.

En tung tanke for individet som har lært seg å sette 'meg' i fokus. Mine behov, mitt liv, jeg som er universets midte. Men så er det jo ikke sant. Jeg er ikke universets navle.

Er det egentlig så ille at vi skal glemmes? Vi er jo i godt selskap. Bør vi ikke omfave ideen om at fraværet av oss selv er en naturlig tanke. Slippe tak i behovet for å kontrollere og å være et sentrum i tiden. Vi er det jo allikevel ikke. Kanskje ville det gi oss en større ro - en aksept som kanskje forfedrene våre hadde. De som levde nærmere jorden - de som kanskje kunne se tiden og sammenhengen generasjonene imellom så mye tydeligere.

Trine Ness og ordene hennes fikk meg til å stoppe. Hun kvesset en tanke og ga meg et stikk. Og for det vil jeg gjerne få takke.

 

Kilde: Trine Ness: ''For en stund har vi alt vi trenger’' - Gyldendal Norsk Forlag

Relevant links

Please note! Sagahuus.com is not responsible for the content of external links

Share this page